Category Archives: Sykkel

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 3. etappe: Valona (Vlorë) – Valona (Vlorë) (Albania)

Leave a comment

Joshua Tarling var et helt ukjent navn for meg. Derimot var det ingen overraskelae at Primož Roglic overtok den rosa ledertrøyen.

Tredje etappe, og den siste i Albania, er en 160 km lang, kupert etappe.

Dette er den siste etappen i Albania.

Vi har nå forflyttet oss til den sydlige delen av Albania. Vinmarkene ser ut til å være litt lenger inne i landet og litt lenger syd enn dagens etappe.

I det syøstlige hjørnet av Albania er det vinmarker opp til ca 800 meter. Det er fjell som beskytter dem mot sterke vinder fra vest. Slik jeg forstår det, produseres det mest hvitvin, laget av druen Debina. Den skal gi viner med markert syre.

Litt lenger vest, nær byen Berat som er på UNESCOs verdensarvliste, dyrkes særlig druen Pulës, som brukes til å produsere en floral hvitvin, og til produksjon av brennevinet raki. Man kan kalle raki den lokale grappa-varianten. Hvis man har de “rette” assosiasjonene, bør det ikke være så vanskelig å huske navnet på den druen.

Mot sydvest dyrkes særlig den røde druen Vlosh. Den har ganske lys farge, men kan gi ganske kraftige viner.

Etter denne etappen er det en hviledag, mens sirkuset flytter seg over til Italia. Jeg regner med at syklistene reiser med fly. Men alle bilene og bussene må på en eller annen båt. Jeg har ikke sjekket om det er noen regulære båtruter mellom Albania og Italia. Som nevnt til første etappe er det tre hviledager i årets giro, mens det vanligvis bare er to. Vi er tilbake på tirsdag, og da skal vi være i Italia.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 2. etappe: Tirana (Tiranë) – Tirana (Tiranë) TUDOR ITT (Albania)

Leave a comment

Da er vi i gang. Vi er nordiske venner, og vi likte at Mads Pedersen vant gårsdagens etappe, og dermed kan sykle i rosa på dagens etappe. Det var ganske jevnt. Det skilte 10 sekunder fra 1. til 36. plass. Jeg fant Sven Erik Bystrøm på 63. plass, og Embret Svestad-Bårdseng på 84. plass. Jeg har ikke sett videre nedover listen. Det var trist at Mikel Landa kræasjet ut og måtte bryte.

Andre etappe er en 13,7 km lang, individuell tempoetappe. Etappen har en “hump” omtrent på midten. Det er en stigning i kategori 4, som stiger ca 75 meter i løpet av en drøy kilometer. Det kan være nok til at det blir noen, men neppe veldig store tidsforskjeller. Skjønt mange ryttere satser ikke maksimalt på en slik tempoetappe. De som har sammenlagtambisjoner vil forsøke å vinne tid og i alle fall ikke tape tid, og noen tempospesialister vil sykle for etappeseier. Hjelperytterne har ingen å hjelpe på slike etapper hvor alle er overlatt til seg selv, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil. Det blir stort sett en gjennomkjøring.

Ut fra kartet går dagens etappe inn i byområdene i Albanias hovedstad, Tirana.

I går gikk etappen en runde syd for Tirana, men jeg valgte likevel å gå nordover for å finne vin. I dag er vi egentlig litt lenger nord enn vi var i går. Men jeg velger likevel å gå litt sydover, til det som beskrives som den midtre delen av Albania. Inne i byområder og de veldig bynære områder pleier det uansett ikke å være noen vinproduksjon av betydning — uten at jeg vet noe om hvordan det er i dette området.

Det sentrale Albania har et landskap med “rullende høyder”, opp til ca 450 meter. Jordsmonnet er variert. Det dyrkes mest av druen Shesh, som også finnes i en hvit og en rød utgave.

Shesh er den druen som er mest vanlig i Albania. Den røde Shesh, som også ser ut til å kalles Zi, gir en mørk, rubinfarget vin med kraftige tanniner. Den smaker av mørke bær, ifølge beskrivelsen. Den skal egne seg for lagring.

Den hvite Shesh gir en gylden vin med karakter av sitrus og hvite blomter, igjen ifølge beskrivelsen.

Som med så mange druer, blir resultatene best når dyrkingsutbyttet er lavt. Jeg har ikke sett noen offisielle klassifiseringer for albansk vin, og jeg har heller ikke sett tall for dyrkingsutbytte.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 1. etappe: Durazzo (Durrës) – Tirana (Tiranë) (Albania)

Leave a comment

Årets Giro d’Italia starter i Albania. Vi kan merke oss at årets Giro d’Italia starter på en fredag, og ikke på lørdag som er det vanlige. I år er det en hviledag allerede etter tredje etappe, mens sirkuset flytter seg til Italia. Dermed blir det tre, i motsetning til vanligvis to hviledager i løpet av giroen.

Åpningsetappen er en 160 km lang kupert etappe.

Før jeg kommer til vinen, tar jeg med den oversikten til venstre, som viser et sammendrag av etappeprofilene i årets Giro. Jeg synes den figuren presenterer profilene på en god måte. Jeg håper andre lar seg inspirere til å presentere etappeprofilene i andre grand tours på tilsvarende måte.

Så til vinen. Før starten på årets giro ble annonsert, visste jeg ingen ting om albansk vin. Vinmonopolet har ingen albanske viner i sine lister. Jeg har forsøkt å lese meg litt opp på dette. Jeg finner lite i det som er de internasjonale standardverkene om vin, Hugh Johnson og Jancis Robinson “World Atlas of Wine” og Jancis Robinson “Oxford Companion to Wine”. I den første står det litt om albansk vin i samleavsnittet om vin fra Vest-Balkan. Vi finner litt, men ikke mye mer i den andre.

Jeg antar at man må til Albania for å smake vinen. Jeg har aldri vært i Albania, og har ingen umiddelbare planer om å reise dit. Jeg har ikke smakt noen albanske viner. Mine kunnskaper er i alle fall så langt kun av teoretisk karakter.

Albania er, sammen med Hellas det landet i Europa som har lengst tradisjon med vinproduksjon. Det har vært produsert vin i Albania i 3000 år. I alle fall hevder de det selv. Jancis Robinson virker litt tvilende når hun skriver at “Albania claims to be …”. Dermed er jeg henvist til informasjon jeg finner på nettet. Problemet med den informasjonen er at det kan være vanskelig å vite om det man finner er markedsføringsinformasjon eller om det er mer uavhengige vurderinger.

I den grad man skal tro AKP (ml), noe man etter min vurdering ikke skal, var Albania “sosialismens fyrtårn i Europa”. Mange fra rørsla reiste på pilegrimsreiser dit. Under kommuniststyret forfalt virnproduksjonen, og det ble satset mer på kvantitet enn kvalitet. Mitt inntrykk er at både kvantiteten og kvaliteten sank, og at kvaliteten sank mer enn kvantiteten.

Kartet, som er hentet fra Wikipedia, viser topografien og vinområdene i Albania.

The Taste Atlas har laget en liste over Top 6 Albanian Beverages. På den listen er det mest brennevin, og ikke noe vin.

Albania er et av landene i Europa som det fortsatt er billig å reise til, også med en sterkt svekket norsk krone. Mitt inntrykk er at mange av den grunn reiser til Albania. Albania satser for tiden mye på turisme. For mange synes det å være en slags “naturlov” at nordmenn skal kunne reise på billigferie til andre land. Det blir stadig færre slike steder vi kan reise til. Hvis det er billig, betyr det gjerne at de som arbeider der får svært dårlig betalt, enten det er bønder som får lite betalt for sine produkter, eller de som yter tjenester mot veldig dårlig betaling. Slik sett bør det for noen være et tankekors at det som var “sosialismens fyrtårn i Europa” fortsatt er et billigland.

Når folk skal mimre over ferieminner, kan vi kanskje se et oppsving i interessen for albansk vin. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid, for å komme til perioden da det var populært å reise til Bulgaria, og det ble også solgt ganske mye bulgarsk vin i Norge. Men den forsvant igjen. Ferievinen pleier ikke smake like godt når ferien er slutt og man har kommet hjem igjen.

Albania kan deles inn i tre hovedområder når det gjelder vinproduksjon, selv om det ikke er noen offisielle klassifiseringsområder, fantasifullt nok karakterisert som nordlige, sentrale og sydlige regioner. De nordlige områdene ligger for det meste nord for hovedstaden Tirana. Dagens etappe går litt syd for Tirana, men vi starter likevel i nord. Det er et fjellområde, som går opp til 1000 meter. Om det er vinmarker som ligger så høyt, er jeg ikke sikker på. Høytliggende vinmarker betyr lavere nattetemperatur, som gir gode druer. Området har ganske tørt klima, som gjør at det i liten grad er sykdomsutsatt.

Noe av det som i alle fall i et teoretisk perspektiv får Albania til å virke interessant, er at de har lokale druetyper. Det dyrkes også internasjonale, i praksis franske druer som f.eks. Merlot, Chardonnay og i noen grad Gewürztraminer. Men de dyrkes over hele verden, og det er ikke noen grunn til å lete etter slike viner fra Albania.

I nord kan man finne ikke-podede vinstokker som den hvite Cerruja og den røde Dibrak. Vinlusen phylloxera tok knekken på de fleste vinstokker i Europa. I dag er det vanlig med amerikanske vinstokker, som europeiske druer er podet på. Om jeg har forstått det rett, påvirker de ulike vinstokkene hvordan druene blir. Merlot podet på en type vinstokk kan bli anderledes enn Merlot podet på en annen type vinstokk, om jeg har forstått det rett. Men det er noe det skrives lite om, så betydningen synes ikke å være veldig stor.

I den nordvestlige delen av Albania dyrkes ganske mye av druen Kal. lmet. Den finnes både som hvit og rød drue. Det dyrkes mest av den røde. Den skal gi en vin med markert syre, og ganske moderate tanniner. Den skal være egnet for fatlagring. Druen dyrkes også i Ungarn, hvor den kalles Kadarka. Videre dyrkes den i Bulgaria, hvor den kalles Gamza. Så helt lokal for Albania er den tydeligvis ikke. Den hvite varianten har jeg ikke funnet nærmere informasjon om.

Som nevnt, jeg har ikke smakt noe av denne vinen, så jeg har ingen egne meninger, verken om druene eller vinen.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. Etappene er offentliggjort

Leave a comment

Den dagen 20. dags Knut jager julen ut, 13. januar ble omsider etappene for årets Giro d’Italia presentert, nærmere tre måneder senere enn hva som er vanlig. Det har vært spekulert i hvorfor det tok så lang tid før etappene ble presentert. De spekulasjonene skal ikke jeg gå inn i. Andre kan diskutere det sportslige ved årets Giro. Som vanlig er jeg mest opptatt av vinen langs etappene. Så langt jeg foreløpig kan se, er det ikke noen etapper i årets giro som utmerker seg som den store vinetappen.

Giroen starter med tre etapper i Albania. Per i dag vet jeg ingen ting om albansk vin, om det finnes noe slikt. Det blir ikke så lett å finne ut mer om en eventuell albansk vin heller. Vinmonopolet har ikke noen albanske produkter i sitt assortement. Når den vinhandleren som har verdens største utvalg ikke har noe fra det landet, tyder det på at det ikke er mye å hente der. Hvis det er noe, må man antageligvis være i Albania for å finne det, og jeg har ingen planer om å reise dit med det første. Men jeg skal i alle fall forsøke å lese meg opp om vin fra Albania, om jeg finner noe.

Giroen flytter seg til Italia til den fjerde etappen, og da går man i land i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. De starter i den fascinerende byen Alberobello.

Min søster har et hus i Puglia, og en gang jeg besøkte dem der, smakte jeg en del av den lokale vinen.

Herfra går turen mot nordvest, gjennom Basilicata og Campania, mot Napoli. Campania er en interessant vinregion, så her må jeg se nærmere på detaljene. Rytterne skal igjen krysse Appeninnene, og vi kommer inn i Abruzzo og Marche, områder som har en del vin å by på, men egentlig ikke den mest interessante vinen i Italia. Herfra fortsetter giroen via Umbria og inn i Toscana. Toscana er en av de store vinregionene i Italia. Men ved første øyekast ser det ikke ut til at etappen er innom de mest interessante vinområdene. Igjen må jeg se nærmere på detaljene.

Fra Toscana skal vi inn i Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare jordbruksområder, med kjente produkter som Parmaskinke og Parmesanost. Men den beste vinen kommer ikke fra de mest fruktbare områdene. Det produseres ganske mye vin i dette området, men ikke den mest interessante vinen. Herfra skal vi inn i Veneto og Friuli. Det er områder hvor det produseres mye god vin, men enda mer ganske uinteressant volumvin. Jeg kan ikke annet enn å gjenta meg selv, og si at jeg må se nærmere på detaljene.

Som vanlig er det en del virkelig heftige fjelletapper den siste uken. I fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi skal innom Trentino – Alto Adige, som er et interessant område. Kanskje kan vi ta med noe av den gode vinen som produseres der. Vi skal også innom Lombardia, men det ser ut til å være mer fjell enn vin.

Den nestsiste etappen er i Piemonte, en av Italias beste vinregioner. Men det kan se ut som om man har klart å unngå alle de interessante vinområdene, og bare holdt seg i fjellene.

Avslutningen blir i Roma, slik den har pleid å være i de senere årene. Tour de France har også en tradisjonell avslutning i Paris. Men den starter ulike steder utenfor Paris, og noen ganger kan vi finne noe som er verdt å smake på der. Giro d’Italia har den samme etappen hvert år. Man starter i Roma, sykler ut til kysten for å returnere til Roma, og det hele avsluttes med noen runder inne i Roma. Så her må det bare bli reprise.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. Etappene er presentert

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Mens Giro d’Italia åpenbart har problemer med å få på plass etappene for Giroen i 2025 og har utsatt presentasjonen, har Vuelta a España tidligere enn vanlig presentert Vueltaen 2025, med start i Italia.

Årets Vuelta starter i Torino. Det er tre etapper i Piemonte, før de på den fjerde etappen skal sykle inn i Frankrike. Først på den femte etappen, har de forflyttet seg til Spania, til Figueres i Katalonia, like syd for grensen mot Frankrike. Det er en 20 km ganske flat tempoetappe, som avslutter med litt motbakke.

Når de først har kommet inn i Spania, går samtlige etapper i den nordlige delen av Spania. Det er ingen etapper syd for Madrid. Det er mye fjell og ti toppavslutninger. Noen har hevdet at Vueltaen 2025 er skreddersydd for Tadej Pogacar.

Jeg overlater det meste av det sportslige til andre, og velger å se det hele i et vinperspektiv. Piemonte er en av Italias beste vinregioner, så det blir italiensk vin de første dagene. Men her må jeg vente på presentasjonen av neste års utgave av Giro d’Italia. Når det gjelder Italiensk vin, prioriterer jeg Giroen.

Den mest interessante spanske vinen finner vi i nord. Men inne i fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi må få flere detaljer før jeg kan si noe mer om hva vi skal velge. Det som i alle fall kan sies sikkert, er at det ikke blir sherry eller Malagavin til Vueltaen 2025.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2025: Etappene er offentliggjort

Leave a comment

Da er etappene for Tour de France 2025 offentliggjort. Eller vi har i alle fall fått en oversikt over etappene. Vi får bare start og målbyer, og en ganske grov oversikt over etappene mellom disse. Mer detaljert informasajon om etappene får vi sannsynligvis ikke før i juni 2025, til gjentagende frustrasjon for en som leter etter vin og annet godt drikke langs etappene.

Det er ingen etapper som peker seg ut som en stor vinetappe.

De tre første etappene ble offentliggjort allerede i sommer. Vi vet at touren starter i Lille, og at de tre første etappene går i nord, i den flamske delen av Frankrike. Selv om klimaendringene gjør at det produseres vin stadig lenger nord, er dette ikke et vinområde. Men de har øltradisjoner her som vi kan komme til når vi kommer så langt.

Fjerde etappe går fra Amiens til Rouen. Deretter er den en tempoetappe ved Caen, før det fortsetter med en etappe fra Bayeux til Vire Normandie. Normandie er mer kjent for cider og calvados enn for vin.Syvende og åttende etappe fra Saint-Malo til Mûr-de-Bretagne Guerlédan og fra Saint-Méen-le-Grand til Laval Espace Mayenne er i Bretagne. Også dette er mest et ciderområdet, i tillegg til at de brygger øl. Jeg har også en gang kjøpt en flaske bretonsk whisky, men jeg må erkjenne at jeg foretrekker den skotske.

Niende etappe fra Chinon til Châteauroux er i Loire, som er et spennende vinområde. Men her trenger jeg mer detaljer for å kunne plukke ut noen viner. Tiende etappe, fra Ennezat til Le Mont-Dore Puy de Sancy er i Massif Central, som heller ikke er noe vinområde. Først etter ti etapper er de hviledag, som er lagt til Touolouse.

Etter hviledagen er ellevte etappe en runde med start og målgang i Toulouse. 12. etappe går inn i Pyreneene. Den starter i Auch og ender på Hautacam. Start i Auch kan bety at vi nok en gang skal gjennom Armagnac. 13. etappe er en kort tempoetappe i Pyreneene. Profilen er ikke offentliggjort, men det er en stigning på ca 600 meter.

14. etappe er en fjelletappe som starter i Pau og ender på Luchon-Superbagnères. Pau er en av de mest besøkte byene Tour de France. Her blir det sannsynligvis nok en gang Jurancon. 15. etappe går fra Muret til Carcassonne. Etter dette er det hviledag i Montpellier, før det er start på 16. etappe i Montpellier, en etappe som ender på Mont Ventoux.

Ryktene i lokalavisene sa at det ville være målgang, hviledag og start på den neste etappen i Montpellier. Dessverre stemte det ikke helt. Montpellier er den byen som ligger nærmest der vi har leilighet i Frankrike. Det er en relativt grei sykkelavstand, 25-30 km til det stedet hvor det har vært målgang de siste gangene det har vært målgang i Montpellier. Det er ikke like spennende å se straten som avslutningen på en etappe. Jeg ville helt sikkert ha vært der hvis det hadde vært målgang i Montpellier. Nå er jeg ikke helt sikker lenger.

Etter Mont Ventoux går 17. etappe fra Bollène til Valence. Det er en etappe fra den nordlige delen av det sydlige Rhône, til området mellom det sydlige til det nordlige Rhône, et mellomområde hvor det ikke produseres mye vin.

Herfra går det inn i Alpene. 18. etappe går fra Vif til Courchevel Col de la Loze. 19. etappe går fra Albertville til La Plagne. 20. etappe går i Jura-massivet, i grenseområdet mellom Frankrike og Sveits. Her kan det være noe interessant å finne, men da må vi ha mer detaljer.

Vi er tilbake til tradisjonell avslutning i Paris. Etappen starter i Mantes-la-Ville ved Seinen, et stykke øst for Paris.

I fjor presenterte jeg noen franske tegneserier om vin. Det kommer jeg også til å gjøre i 2025. Jeg har foreløpig ikke gått gjennom alle, så jeg vet ikke til hvilke etapper jeg vil finne noen tegneserier. Men jeg starter med en oversikt over det hele: Histoire des grands vins. Den tar oss fra de første vinprodusentene i Georgia, via Midt-Østen, med en liten visitt til Bryllupet i Kanaan, til Europa, og videre til “Den nye verden”.

Bestill den fra

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Sykkelpolitikk

Et i alle fall foreløpig farvel til Syklistforeningen

Leave a comment

Kravet om å betale kontingenten til Syklistforeningen kom en gang på forsommeren. Jeg tok betenkningstid og la det til side. Det er én grunn til at jeg har blitt kritisk til å være medlem av den foreningen: Foreningens medlemskap i “Trygg Trafikk“. “Trygg Trafikk” er en bilistorganisasjon, hvis hovedbudskap er at bilen skal fram, og alle andre, også folk som sykler, må bare passe seg slik at de så viktige og verdifulle bilistene ikke blir hindret.

Jeg har ikke sett at “Trygg Trafikk” har gjort noe som helst positivt for folk som sykler. Det eneste vi hører fra dem når det gjelder sykkel, er et evig mas om påbud om bruk av sykkelhjelm. Det som nå fikk meg til å bestemme meg for ikke å fornye mitt medlemskap i Syklistforeningen denne gangen, var denne saken i Aftenposten: “Vil ha hjelmpåbud: – Kan spare oss for milliarder i året”. Det er pissprat, “Trygg Trafikk”. Det som virkelig kan spare oss for milliarder i året er at flere sykler, med eller uten hjelm. Et av de store folkehelseproblemene i den vestlige verden er inaktivitet. Det å få flere til å gå og/eller sykle i hverdagen, er god medisin. Men da må samfunnet sørge for at det legges til rette for at folk kan gå og sykle.

Det vi trenger er god og trygg infrastruktur for gående og syklende, og begrensninger når det gjelder bilkjøring. Fartsgrensene må reduseres, særlig i tettbebygde strøk. Standard fartsgrensen i tettbygde strøk bør være 30 km/t, noen steder lavere. Veiene må utformes slik at de ikke inviterer til å kjøre fortere enn fartsgrensen. Samfunnet må slutte å bruke masse penger på motorveier, og heller bruke pengene på mer miljøvennlig og folkehelsevennlig transport.

Jeg har ikke noen ganger sett at “Trygg Trafikk” har kjempet for bedre infrastruktur for gående og syklende, reduserte fartsgrenser, osv. Den foreningen vil ikke gjøre noe som begrenser de for dem så hellige bilistene.

Som om “Trygg Trafikk” ikke er ille nok i seg selv, så er “Trygg Trafikk” medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon “Opplysningsrådet for veitrafikken“. Som medlem av Syklistforeningen støtter man altså bilismeorganisasjonen “Trygg Trafikk” og bilbransjens lobbyorganisasjon. Jeg vil ikke være med på å støtte disse.

Jeg begynte for en god del år siden å levere en fast Lotto-rekke satt sammen av fødselsdager og andre merkedager. Problemet med å gjøre det er at jeg husker alle tallene. Det er et underskuddsprosjekt. Det jeg taper på dette anser jeg som en forsikring mot den ergrelsen det ville være om min rekke skulle gå inn, og jeg ikke har levert. Jeg lar fortsatt grasrotandelen gå til Syklistforeningens lokallag i Oslo, som er viktig for oss som sykler i Oslo. Men kontingent til Syklistforeningen sentralt vil jeg ikke betale så lenge de opprettholder sitt medlemskap i “Trygg Trafikk”.

Et av to må skje for at jeg skal komme tilbake som medlem: Syklistforeningen kan melde seg ut av “Trygg Trafikk”. Eller “Trygg Trafikk” kan bli noe annet enn den bilismeorganisasjonen de er i dag, noe jeg anser for meget lite sannsynlig. Vi trenger en forening som arbeider for hverdagssyklister. Vi som sykler trenger verken “Trygg Trafikk” eller “Opplysningsrådet for veitrafikken”. Det er foreninger som motarbeider sykling.

Jeg er ikke motstander av sykkelhjelm, men jeg er sterk motstander av påbud om sykkelhjelm. Det er mye bedre at folk sykler uten hjelm, enn at folk ikke sykler. Lenge brukte jeg alltid sykkelhjelm når jeg syklet. Men alt maset fra bl.a. “Trygg Trafikk” om å påby sykkelhjelm, har fått meg til å droppe hjelmen på korte turer i rolig tempo. Jeg har knapt 2 km til kontoret, og ofte dropper jeg hjelmen når jeg sykler dit. Det samme gjør jeg om jeg sykler til en av de butikkene som ikke er innen gangavstand. Men drar jeg ut på en lengre tur, kanskje en treningstur hvor farten gjerne blir høyere, bruker jeg alltid hjelm og kommer til å fortsette å bruke hjelm.

Sykkelhjelm hindrer ikke ulykker, eller at man som syklist blir overkjørt av uaktsomme tungbilsjåfører som bryter vikeplikten. Men den kan nok avverge eller begrense hodeskader ved fall. En gang bidro sykkelhjelmen antageligvis til å avverge hodeskade. Det var en gang jeg gikk i asfalten i ca 50 km/t. Hjelmen så ikke helt pen ut etterpå. Men det er ikke slik jeg sykler til og fra jobb, på småturer til butikken, osv. Da sykler jeg nok mer som gjennomsnittsyklisten, med en fart et sted mellom 15 og 20 km/t. Ved fall på sykkel har jeg også pådratt meg et kravebensbrudd og ribbensbrudd, samt en del skrubbsår. Kanskje brukte jeg sykkelhjelm noen av disse gangene, jeg husker ikke, men den avverget uansett ikke skadene.

Hvis “Trygg Trafikk” er så opptatt av å avverge hodeskader, bør de gå inn for påbud om hjelm for folk i bil. Det vil ha større effekt. Om det skulle bidra til at folk ikke kjører bil, så er det også bare positivt.

Om noen skulle lure på bildet jeg har brukt på toppen, så er det et bilde jeg har fått av Håkon Styri, som er flink til å lage illustrasonsbilder med Dall-E.

Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Bilisten har (nesten) alltid ansvaret

Leave a comment

“Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst” skrev trailersjåfør Roy Ove Markussen i et svar til mitt innlegg i Avisa Oslo. (Også på min blogg.) Jeg skrev et svar til dette, men det har ikke kommet på, så det ville vel ikke Avisa Oslo bruke. Avisa Oslo krever at man skriver debattinnlegg på et skjema, og når det er sendt inn er det borte. Så jeg har ingen kopi av det jeg skrev. Så dette blir i alle fall i hovedsak det jeg skrev. Men når jeg skriver på min egen blogg, ser jeg ingen grunn til å holde meg innenfor grensen på 3500 tegn, som Avisa Oslo har.

Roy Ove Markussen fikk svar på tiltale fra en annen trailersjåfør, Anders Aavik Hagen. Han skriver “Hvorfor blir noen påkjørt? Det er stort sett alltid sjåførfeil”. Det er befriende å se en ansvarsbevisst trailersjåfør med yrkesstolthet. Han skriver bl.a:

“Når man setter seg i et fly er man ikke heldig om man lander trygt. Når man kjører ombord på en båt er man ikke heldig når man går i land. Flygere er fagpersoner, sjøkapteiner er fagpersoner og yrkessjåfører er fagpersoner.

Som fagperson ser man sitt ansvar og tar det alvorlig. Alle har ansvar i trafikken men vi som yrkessjåfører har det største. Alle gjør feil, men våre feil har større konsekvenser. Vår rolle er å passe på at alle rundt oss kommer trygt hjem.”

Continue reading Bilisten har (nesten) alltid ansvaret →
Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Store drapsmaskiner kjører i blinde inne i byen. Hvorfor?

Leave a comment

Dette er en kommentar som har vært publisert i Avisa Oslo.

Torsdag 26. september avsa Høyesterett dom i saken hvor en lastebilsjåfør kjørte over og drepte en person på sykkel i Ullevålsveien, ved krysset Waldemar Thranes gate. Sjåføren ble dømt for uaktsomt drap. <edit>Bildet nedenfor viser stedet hvor det skjedde, tatt på et annet tidspunkt enn påkjørslen. Det er hentet fra lagmannsrettens dom i saken (det ser ut til å være bilde fra Google Streed view), og er ikke med i kommentaren i Avisa Oslo.</edit>

Dagen før ble en syklist påkjørt av en lastebil på Alexander Kiellands plass. Syklisten ble fastklemt under lastebilen og overlevde heldigvis, men ble så vidt jeg vet alvorlig skadet.

Vi blir stadig minnet om den såkalte «blindsonen» som først og fremst er en blind sektor inne i hodene til de som kjører lastebiler og andre store kjøretøy. For noen år siden undersøkte den danske havarikommisjonen alle høyresvingpåkjørsler av syklister med lastebiler, og kom til at ingen kunne forklares med «blindsone.»

Lastebilsjåførene hadde hatt mulighet til å se personene på sykkel før de svingte, men de så seg ikke godt nok for.

Det finnes muligheter til i alle fall sterkt å redusere blindsonen, ved vinduer som gir bedre sikt, speil, kameraer, blindsonealarmer osv., men da må sjåførene bruke hjelpemidlene.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett, etter en påkjørsel av en person på sykkel, sa et politivitne om såkalte blindsonespeil at: «de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem.»

I 2016 rygget en lastebilsjåfør på og drepte en 11 år gammel jente i en gang- og sykkelvei i nærheten av Tønsberg. Ifølge lagmannsrettens dom i saken hadde lastebilen ryggekamera men sjåføren brukte det ikke.

I London har store kjøretøy vært involvert i over halvparten av påkjørsler hvor folk på sykkel har blitt drept, selv om slike kjøretøy bare utgjør ca. 3,5 prosent av trafikken. En undersøkelse fra TØI i 2016 viste den samme tendensen i Norge.

<edit. Av plasshensyn var dette ikke med i det jeg sendte AO>For åtte år siden ble det i London vedtatt et forbud mot de farligste lastebilene i London, som skulle tre i kraft i 2020. Jeg kjenner ikke det videre forløpet i denne saken og om det faktisk ble gjennomført. Dessverre kan man fortsatt lese om syklende som blir overkjørt og drept av lastebiler i London. Ifølge denne saken (fra 2013) er det restriksjoner når det gjelder lastebiler i Paris, og i 2011 var det ingen drepte syklister i Paris, sammenlignet med 14 i London i hvert av de to siste årene som er omhandlet.</edit>

Syklister går tapende ut

Vi som sykler får ofte høre at det vil være vi som går tapende ut av en konflikt med biler, særlig store lastebiler. Selvsagt må vi være forsiktige og aldri stole på at sjåfører i slike kjøretøy er aktsomme og følger trafikkreglene. Det er bedre å overleve uskadd enn å dø eller bli lemlestet med retten på sin side.

Hvis det er sant at lastebiler og andre store kjøretøy har så store blindsoner som lastebileierne vil ha oss til å tro, hvorfor tillates da slike livsfarlige kjøretøy i trafikken? Det er helt uforsvarlig å tillate slike biler hvis sjåførene ikke kan se områdene nær bilen. Sjåføren som drepte personen på sykkel i Ullevålsveien kjørte et 17 meter langt vogntog. Slike kjøretøy har ikke noe i byen å gjøre.

<edit>Jeg har hørt fra andre er det er ganske giftige kommentarer i kommentarfeltet i Avisa Oslo. Jeg leser vanligvis ikke kommentarfelt, heller ikke i den saken. Det er ingen grunn til å dykke ned i den verbale kloakken. Men det kom et seriøst svar fra traiersjåfør Roy Ove Markussen: “Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst”. Jeg har skrevet et svar som jeg har sendt til Avisa Oslo. Det kommer nok her også, sannsynligvis litt utvidet på grunn av plassbegrensninger i Avisa Oslo, men jeg venter til Avisa Oslo eventuelt har publisert det.</edit>

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 21. etappe: Distrito Telefónica. Madrid > Madrid

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

En ny sterk seier til Eddie Dunbar i går. Primoz Roglic beholdt som ventet den røde ledertrøyen

Finalen er en 22 km lang, flat tempoetappe. De nærmeste konkurrentene tar ikke mer enn to minutter på Primoz Roglic på en realtivt kort tempoetappe, med mindre han skulle bli utsatt for et alvorlig uhell — og vi får håpe at det ikke skjer. Så Primoz Roglic har i praksis vunnet årets Vuelta, selv om han må komme til mål. Styrkeforholdet mellom Mattias Skjelmose og Florian Lipowitz på tempo, kjenner jeg ikke. Så jeg vet ikke om Mattias Skjelmose har en trygg ledelse i konkurransen om den hvite ungdomstrøyen.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 21. etappe: Distrito Telefónica. Madrid > Madrid →