Da er etappene for Tour de France offentliggjort, i alle fall han arrangøren presentert en oversikt. Dessverre får vi lite detaljer. De pleier ikke å komme før i juni, og vi trenger mer detaljer når vi skal lete etter vin og eventuelt annet drikke langs etappene. Mange kommer til å kommentere de sportslige utfordringene. Jeg holder meg til vin og annet drikke.
Det har lenge vært kjent at Tour de France 2026 starter med en lagtempo i Barcelona. Når vi er der, passer det med Cava for å markere åpningen på Tour de France.
Det skjedde mye på gårsdagens etappe. Det var imponerende sykling av Kaden Groves i går. Uno-X hadde ambisjoner om å gå i brudd. Det klarte de ikke, og de konsentrerte seg da om å beskytte Tobias Halland Johannessen. Ben O’Connor falt ut av topp ti. Ellers er det ikke så mye mer å si om den etappen.
Etter en gjesteopptreden i Nice i fjor, er Touren igjen tilbake i Paris. Men i år blir det ikke den tradisjonelle avslutningen på Champs Ellyses, etappen som alle spurterne drømmer om å vinne. De har inkludert noe av OL-traséen, og skal tre ganger opp til Montmartre.
Det blir spennende å se hvordan den nye avslutningen vil fungere, og hvordan den vil påvirke hele etappen. De holder fast ved tradisjonen med at avslutningen er om kvelden. Starten er 16.10, og målgang er ventet ca kl 19.30. Yr melder om litt regn om kvelden, men først fra ca kl. 20. Vi får håpe at det ikke kommer regn før de er i mål.
Tidligere har veien inn til Paris vært en rolig parade, med litt skåling i champagne, fotografering osv. Så har det blitt et kriteriumsritt med spurtavslutning når rytterne har kommet inn til runden i Paris. Turene opp til Montmartre betyr at etappen blir for hard for de mest utpregede spurterne. Kaden Groves har vist seg som den mest klatresterke av spurtene, og han var min favoritt til dagens etappe, i alle fall før gårsdagens etappe. Han var ikke blant mine favoritter i går. Han er nok veldig sliten som alle andre, og spørsmålet er om han har overskudd til å mobilisere igjen i dag. Wout van Aert kan også være en favoritt, men han har ikke vært i nærheten av det han har vist tidligere år. Spørsmålet er også om noen vil bryte tradisjonen, og angripe allerede før de kommer inn til den avsluttende runden i Paris. Veien opp til og ned fra Montmartre er smal og svingete, så her gjelder det å posisjonere seg riktig, særlig før den siste turen opp hit. Vi får håpe at ikke uhell fører til at det blir endringer av betydning.
Da Giro d’Italia i 2023 flyttet målgangen til Roma, var det en avslutningsetappe som gikk opp i retning Borgheseparken, hvor det var en bratt nedkjøring med skarpe svinger ned mot Piazza del Popolo. Rytterne var meget kritiske, da de mente den delen av etappen var for farlig. De to siste årene har de fortsatt hatt finalen i Roma, men da med en etappe som minner mer om den tradisjonelle Paris-etappen i Tour det France.
Jeg vil tro at det fortsatt vil være så mye prestisje knyttet til denne etappen, at et brudd neppe får lov til å gå inn. Jeg tror ikke at noen vil klare vinne (eller tape) så mye tid på etappen at den vil føre til endringer i sammendraget, i alle fall ikke når det gjelder topp ti.
Det kan bli en mer spektakulær etappe enn hva avslutningsetappen har pleid å være. Nå vil det ikke lenger være en parade hvor rytterne poserer mens de drikker champagne. Da jeg først leste om at rytterne skulle opp på Montmartre, var opplysnigene lite presise. Jeg var spent på når på etappen de skal opp til Montmartre. Slik jeg leser etappeprofilen, ser det ut til at de først skal sykle fire “vanlige” runder, før de skal opp på Montmartre på de tre siste rundene. Det er slitne ryttere, og selv om stigningen opp til Montmartre ikke er veldig hard for proffene, vil det nok være en del som ikke henger med, særlig blant de utpregede spurterne. Denne endringen av sisteetappen har vært omdiskutert, og vi for se hvordan det går. Blir den en suksess, vil nok dette være fremtidens finaleetappe.
Det ble nok en gang et fyrverkeri av en etappe i går. Det var imponerende av Thymen Arensman, og dermed reddet han Tour de France for det gamle storlaget INEOS, med sin andre etappeseier. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard ville ikke angripe hverandre. Det var nok en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen, med syvende plass på etappen, samtidig som han avanserte til sjette plass i sammendraget.
Dagens etappe, den siste før finalen i Paris, er en 184,2 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som en bruddetappe, så kanskje vi får se Jonas Abrahamsen i et brudd? Tidligere ville jeg ha sagt at i dag blir alt avgjort, bortsett fra etappeseieren på den siste etappen og kanskje kampen om poengtrøyen. Hvis Tadej Pogacar ikke blir syk eller får et uhell, har han i praksis vunnet. Jonas Vingegaard tar ikke igjen 4:24 i løpet av de to siste etappene. Men hvem som havner på tredjeplass er ikke åpenbart. Det er mulig å få 14 klatrepoeng på de to gjenværende etappene. Tadej Pogaca leder med 13 poeng foran Jonas Vingegaard. Hvis Vingegaard tar alle poengene, og Pogacar ikke får noen, vinner Jonas Vingegaard den konkurransen. Det holder jeg for lite sannsynlig.
Når det gjelder poengtrøyen har Jonathan Milan en ledelse på 80 poeng foran Tadje Pogacar. Det er mulig å få inntil 120 poeng på de to siste etappene. Jeg tror at Jonathan Milan vil klare å forsvare den, men sikkert er det ikke. Det er ingen andre som kan ta ham igjen, hvis han bare fullfører.
Nå som avslutningsetappen i Paris er endret, kan den bli mer avgjørende enn den har vært tidligere. Men det kommer vi tilbake til i morgen.
Den tradisjonelle Tour de France går mot slutten. Men i dag starter Tour de France for kvinner. De starter i Bretagne, går inn i Normandie og Loire, videre til Massif Central, før det hele avsluttes i Alpene. Jeg har ikke noen planer om å lete etter vin langs de etappene. Jeg burde kanskje ha gjort det. Kanskje et annet år.
I går ble det nok en actionfylt etappe. Imponerende av Ben O’Connor. Nok en gang viste Tadej Pogacar seg sterkere enn Jonas Vingegaard. Det var sterkt av Tobias Halland Johannessen å sitte med de beste så lenge, og komme inn til en niende plass.
I dag er det en av de i denne sammenhengen korte fjelletappene. Den er “bare” 129,9 km lang. 130 km er mer enn langt nok for meg, uten fjell. Hvis det ikke skjer noe helt spesielt med Tadej Pogacar, som sykdom eller kræsj, har ikke Jonas Vingegaard noen sjans til å kjøre inn Pogacars ledelse. Tadej Pogacar trenger bare å følge hjulet til Jonas Vingegaard, og det har han ikke hatt noen problemer med til nå. Det er litt spenning om plasseringene fra tre til ti.
Det ble mye action i går. Det er fristende å si at som vanlig gikk Jonas Abrahamsen i brudd fra start, og det holdt nesten, men dessverre bare nesten. En velt da det begynte å dra seg til mot spurten, tok ned mange, blant andre Stian Fredheim. Jonathan Milan var raskest i spurten, og trygget dermed den grønne trøyen. At Quentin Pacher ble kåret til dagens mest offensive bekrefter at det er en pris som franske arrangører helst gir til franske ryttere. Det er åpenbart at Jonas Abrahamsen burde ha fått den.
Nå skal rytterne inn i Alpene, som betyr at i dag er det fjell. Etappen er 171,5 km lang. Det er tre fjell utenfor kategori, med avslutning på toppen av den siste. Vi kan vel regne med at Visma og Jonas Vingegaard vil angripe igjen. Tadej Pogacar kan nøye seg med å følge Vingegaard, og eventuelt slå ham i den siste spurten mot toppen. Vi får håpe at Tobias Halland Johannessen ikke er for preget av det som skjedde på Mont Ventoux, verken fysisk eller mentalt.
Det ble som ventet en forrykende etappe opp til Mont Ventoux. Det ble mange konkurranser i konkurransen. Det er jubel i Frankrike med fransk seier ved Valentin Paret Peintre. Nok en gang viste Tadej Pogacar seg som den sterkeste av ham og Jonas Vingegaard. Det er vanskelig å se hvordan Jonas Vingegaard skal ta igjen forspranget. En klønete fotograf gikk foran Jonas Vingegaard etter målgang, slik at Vingegaard kolliderte med ham. Det var dramatisk å se at Tobias Halland Johannessen kollapset etter målpassering, men det gikk visst bra. At han tapte tid til sine hardeste konkurrenter, betyr lite i den sammenhengen, men han beholdt sin åttende plass.
I dag er det en slags mellometappe, før det blir mer fjell. Den er 160,4 km lang og relativt flat. Mistralvinden, en kraftig vind fra nord, er noe man alltid må regne med i Rhônedalen. Etappen går sydover før den svinger østover ved reell start, og deretter nordover. Da jeg syklet i Rhônedalen hadde jeg den heldigvis i hovedsak i ryggen. Men den var så kraftig at det var ubehagelig når jeg syklet over broer som krysset elven. Rytterne på denne etappen får den mest som motvind, men også som sidevind. Jeg vil tro at det vil bli et spurtoppgjør på denne etappen. Tobias Halland Johannessen meldte tirsdag kveld at han starter på dagens etappe, og den blir det forhåpentligvis en relativt rolig gjennomkjøring for ham.
Det føles alltid litt lenge siden når man skal tenke tilbake på hva som skjedde før hviledagen. Rytterne synes kanskje at hviledagen gikk altfor fort. Det var nok mange slitne ben da Tim Wellens kunne vinne i solobrudd. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard lot hjelperytterne få kjøre showet. I sammendraget ble det ikke de store endringene.
Dagens etappe er en fjelletappe på 171,5 km, med toppasvlutning på Mont Ventoux. Etappen er flat, fram til de kommer til Bedoin, og de går løs på stigningen opp til Mont Ventoux. Jeg vil tro at noen vil holde høy fart fram til stigningen begynner, for å mørne konkurrentene. Det meste vil bli avgjort i den avsluttende stigningen. Nå synes det som om det alltid er noen som vil gå i brudd fra start, uansett hva slags etappe det er. Mellomsprinten er i Chateauneuf-du-Pape, etter ca 112 km. Lidl-Trek kan være interessert i brudd, eller i å holde feltet samlet fram til dette, slik at Jonathan Milan kan få poeng. Har får nok ikke noen poeng i mål på toppen. Et brudd vil neppe få så mye tid at det ikke vil bli kjørt inn senest i stigningen opp mot Mont Ventoux. Men den som intet våger, intet vinner. Så noen kommer sikkert til å prøve seg. Det kan være en fordel å ha noen i et brudd om det holder så langt, slik at de kan hjelpe sine kapteiner i stigningen.
Så fikk endelig INEOS sin etterlengtede etappeseier. Det gamle storlaget er ikke hva det en gang var, og etappeseiere er ambisjonsnivået i år. Det var sterk kjøring av Thymen Arensman. Jonas Vingegaard har ikke gitt opp, selv om han ikke klarte å svare på Tadej Pogacars spurt. God kjørt av Tobias Halland Johannessen. Han ble passert av Felix Gall i sammendraget, men beholder åttende plassen, siden Remco Evenepoel brøt. Også Mattais Skjelmose og Bryan Coquard har brutt rittet. Jeg må beklage det jeg skrev til 13- etappe om at Lenny Martinez ikke ville få tilbake klatretrøyen. For den klarte han å ta tilbake.
I dag er det en 169,3 km lang, kupert etappe. Mange er slitne etter Pyreneene og ser fram til morgendagens hviledag. Kanskje kan et brudd gå inn i dag.
Det er ikke ofte det har vært en så klar favorittseier som i går. Nå har Tadej Pogacar 21 etappeseiere i Tour de France, og han er ikke mer enn 26 år (blir 27 i september). Kanskje kan han med tiden slå Mark Cevendish’ rekord. Det var fortsatt liv i Jonas Vingegaard, og de to kommer vel til å bli hovedkonkurrentene i dag også. Primoz Roglic viste at han fortsatt er å regne med, selv om han ligger for langt bak i sammendraget til å kunne hevde seg helt i toppen. Det var også en god etappe av Tobias Halland Johannessen, som beholdt sin åttende plass i sammendraget. Det er vanvittig hvor fort de sykler. Tadej Pogacar brukte 23 minutter på ca 11 km, stort sett i bratt motbakke. Jeg er godt fornøyd om jeg klarer 11 km på flatmark på den tiden.
I dag er det mer fjell. Etappen er 182,6 km lang. De skal opp kjente fjell som Tourmalet, Col d’Aspin, Col de Peyresourde før det avsluttes med toppavslutning på Luchon-Superbagnères. Jeg vil tro at Visma igjen vil forsøke å presse Tadej Pogacar, i håp om å slite ham ut. Og vi får håpe at Tobias Halland Johannessen vil henge godt med. Han er så vidt jeg vet bedre på slike etapper enn på tempoetapper.
Da fikk Tadej Pogacar satt skapet, eller skal vi kanskje si trøyen på plass. Det 2 minutter og 10 sekunder + 4 bonussekunder mer i sekken for Jonas Vingegaard. Pogacar leder nå med 3.31 foran Jonas Vingegaard. Det er langt igjen til Paris, men det blir ikke lett å hente inn dette. Tobias Halland Johannessen imponerte med en fjerdeplass, og ligger nå på åttende plass i sammendraget. Jeg har nevnt at Jostein Willmanns 14. plass er den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Andreas Leknessunds åttendeplass i Giro d’Italia i 2023 er, så langt jeg har oversikten, den beste norske sammenlagtplasseringen i en Grand Tour. Kanskje begge de rekordene står for fall i år. Men som sagt ovenfor: Det er langt igjen til Paris, også for Tobias Halland Johannessen.
Vi så også det vi så ofte ser: I starten på rittet er det bakker, men ikke virkelige fjell. Noen har samlet poeng på klatretrøyen i lavt kategoriserte bakker. Men når rytterne møter fjell, da blir rytteren i klatretrøyen hengende etter, som nærmest for å vise at han ikke er noen klatrer. Han som hadde klatretrøyen etter 11. etappe, Lenny Martinez, endte på 97. plass i går, 36 minutter og 27 sekunder etter Tadej Pogacar. Han er à poeng med Tadej Pogacar, men siden Pogacar har vunnet på en utenfor kategori stigning, rangeres han foran. Lenny Martinez får nok ikke den trøyen tilbake.
I dag er det en kort tempoetappe i Pyreneene. Den er bare 11 km lang, men det går oppover. Det er nok ingen etappe for Remco Evenepoel og andre tempospesialister. Dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene, og her må vi igjen ta med Tobias Hallande Johannessen. De som ikke har sammenlagtambisjoner, som inkluderer resten av Uno-X, har ikke noe å kjøre for. Her kommer både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard til å satse for fullt. Hvis man ikke har ambisjoner om å komme innenfor, la oss si topp ti i sammendraget, hvem vil bruke krefter på å kanskje bli nr 7 eller 8 på en slik etappe, fremfor å spare kreftene slik at de kan hjelpe sine lag og sine kapteiner på den helvetesetappen som venter i morgen.
Slike etapper er gjerne ganske kjedelige å se på. Med mindre man er veldig interessert, eller har en personlig favoritt man gjerne vil se, er det liten grunn til å se på flere enn de ca 20 sist startende. Vi kan f.eks. starte med Simon Yates, som starter som nr 150, kl. 16.28.30. Tobias Halland Johannessen starter kl. 16.51, og Tadej Pogacar starter sist kl. 17.05. Startlisten kan du finne her.
På en bakketempo som dette må vi også ta med profilen.
Etappen starter på 945 meter, og derfra går det stor sett bare oppover. Så høyt oppe produseres det ikke vin, i alle fall ikke i denne delen av Frankrike. Vi er nær grensen til Spania, Klimaet på spansk og fransk side av Pyreneene er ganske ulikt. Men vi er ikke nær nok til noen vinområder i Spania til at vi kan “jukse” og importere vin derfra. Så vi får bare innse at dette blir en hvit dag, uten alkoholholdig drikke.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2026
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
