Les vins du Tour de France 2025: 9. etappe: Chinon — Châteauroux

Uno-X var nok ikke det eneste laget som hadde sett seg ut denne etappen. Det ble 10. plass til opptrekker Stian Fredheim, mens hovedspurter Søren Wærenskjold havnet helt nede på 90. plass. Jonathan Milan vant etappen og tok den grønne poengtrøyen.

I dag er det nok en flat etappe, 174,1 km lang. Det er ikke en eneste kategorisert stigning. Men også her ser det ut til å gå opp og ned hele tiden, så kanskje kan et brudd gå i dag. Det er likevel mest sannsynlig at det blir en massespurt. Spurterne får ikke så mange flere sjanser, så spurtlagene vil nok prøve å kontrollere denne etappen. Vi kan selvfølgelig håpe på Uno-X og Søren Wærenskjold. Men det er ikke alle som faktisk får levert de seirene de har bestilt. Jonathan Milan var den første italiener som vant en etappe i Tour de France siden Vincenzo Nibali vant i 2019. Den siste norske seieren sto Alexander Kristoff for i 2020. Italia er nok fortsatt en større sykkelnasjon enn Norge.

Endelig kan vi åpne litt vin.

Vi er i Loire. Vinområdet Loire har, i likhet med Rhône som vi kommer til senere, navn etter elven som renner gjennom området. Loire er Frankrikes lengste elv, og er 1006 km lang. Til sammenligning er Glomma 620 km. Norge er ikke så stort som vi gjerne liker å tro. Vi vet at det er store klimaforskjeller mellom Røros og Fredrikstad, og på samme måte er det store forskjeller mellom Loires kilde i Massif Central og området Vendee, hvor den renner ut i Atlanterhavet. Det kan derfor bli misvisende å regne Loire som ett vinområde.

Det er også et departement som heter Loire. Loire er en lang elv, og den starter i departementet Loire, men det er ikke en del av det vinområdet vi vanligvis betegner som Loire.

Loire er et mangfoldig vinområde som jeg til nå ikke har rukket å gjøre meg ordentlig kjent med. Det er 51 ulike appelasjoner i Loire, med viner som har lite annet til felles enn at de produseres i områder som ligger realtivt nær elven Loire.

De mer kjente vinområdene i Loire ligger langs de siste 400 kilometrene fra det vi kan kalle hjemmeområdet for hvitviner laget av Sauvignon Blanc: Sancerre og Pouilly Fumè, til hvitvinen Muscadet, fra Vendee, der elven renner ut i Atlanterhavet. Og ikke minst hvitvin laget av Chenin Blanc. Vi skal i dag holde oss i området mellom ytterpunktene. Det finnes også noen vinområder lenger oppe langs Loireelven, men de er lite kjente. Sauvignon Blanc er også en av de viktigste druene i tørr, hvitvin fra Bordeaux. I Bordeaux får den ofte en viss tid på eikefat, og det er interessant å kjenne forskjellen mellom den friske og fruktige hvitvinen fra Sancerre, og en fatlagret hvit Bordeaux. Jeg får komme tilbake til dette en gang Tour de France enten er i Sancerre, eller er innom et av hvitvinsområdene i Bordeaux.

Etappen starter i Chinon. Til fjerde etappe nevnte jeg at Jeanne d’Arc møtte den franske tronarvingen. Det var her i Chinon det skjedde. Den franske tronarvingen, ble i perioden 1350 til 1791, da monarkiet ble avskaffet under revolusjonen, kalt Le Dauphin de France. Dauphiné eller Dauphiné Viennois var navnet på en tidligere provins, som tilsvarer omtrent de nåværende departementene Isère, Drôme og Hautes-Alpes. Dette er et område som sykkelinteresserte kjenner fra Critérium du Dauphiné. Regionen Dauphiné var tronarvingens region, og derfor ble tronarvingen kalt Le Dauphin. Jeg kjenner ikke denne historien veldig godt, men det er kanskje en slags parallell til at den britiske kronprinsen kalles Prince of Wales.

De av oss som ikke er helt unge, husker kanskje bilen Renault Dauphine, med motoren bak. Ifølge billedteksten til fotografen Joe Haupt havnet bilen på en niendeplass i en kåring over de verste bilene som noen gang er produsert. Jeg har aldri eid eller kjørt den bilen, så jeg har ikke noen menng om hvorvidt den fortjener en plass på den rankingen.

Vinområdet Chinon ligger, ikke overraskende, rundt byen Chinon. Chinon er mest kjent for rødvin, selv om man også kan produsere hvitvin og rosévin innenfor klassifikasjonen. Rødvinen er laget av Cabernet Franc. Jeg skrev til 7. etappe at jeg ville komme tilake til Cabernet Franc når vi kom til denne etappen. Jeg sporer igjen av, og tar en ny tur sørover, mot Bordeaux. Jeg har mange ganger understreket at jeg ikke pretenderer å være ekspert, og at det å lete etter og skrive om viner langs etappene i de store sykkelrittene er en av mine måter for å lære mer om vinen. Det er veldig mye jeg ikke kan, og da jeg leste meg litt opp på Cabernet Franc ble jeg minnet om dette. For meg har rød bordeauxvin vært Cabernet Suvignon og Merlot, samt noen druer til. På venstrebredden, særlig i Medoc dominerer Cabernet Sauvignon, mens Merlot dominerer på høyrebredden.

I min forståelse har Saint Emillon og Pomerol vært nesten rene Merlot-områder. Cabernet Franc er en av “disse andre druene”. Da jeg nå leste meg opp på Cabernet Franc, var det overraskende å lese hvor mye Cabernet Franc som dyrkes i området som kalles Libournais, som omfatter bl.a. Saint Emillon og Pomerol. Topprodusenten Ch Ausone, som ligger inne i byen Saint Emillon har ommtrent halvparten Cabernet Franc og halvparten Merlot i sin vin. En annen av topprodusentene, som ligger mellom byen Saint Emillon og Pomerol, Ch Cheval Blanc, har 2/3 Cabernet Franc og 1/3 Merlot i sin vin. Beveger vi oss til Pomerol, bruker visst topprodusenten der, Ch Petrus 100% Merlot i sine viner. Alt dette er veldig dyre viner, som jeg ikke har råd til å drikke. Vi får komme nærmere tilbake til disse områdene neste gang Tour de France er innom disse delene av Bordeaux.

For å bidra til litt mer forvirring, er det lokale navnet for Cabernet Franc i Loire Breton. Det har ingen referanse til Bretagne, hvor vi nettopp har vært, men har navn etter abbed Breton i Borgueil-klosteret. Han sies å ha gjort druen populær i området på 1600-tallet. Han skal ha stelt slik med sin vin, at lokale vinbønder tok etter ham.

Cabernet Franc er, sammen med Sauvignon Blanc “foreldrene” til druen Cabernet Sauvignon. Cabernet Franc skal også være en av “foreldrene” til Merlot. Cabernet Franc sies å ha sin opprinnelse i Libournais, altså rundt Saint Emillon og Pomerol. I Chinon gir Cabernet Franc vin med modne, mørke fruktaromaer og litt krydder.

I kommentarene til de vinbøkene jeg har omtalt nedenfor, skriver jeg at jeg ikke kjøper guidebøker for rimelige viner, uten at det betyr at jeg bare er opptatt av dyr vin. Men juliutgaven av La Revue du Vin de France har en oversikt over 1500 viner som koster mindre enn 15 Euro. Her er det også viner fra Chinon. Jeg finner bare én av disse vinene hos Vinmonopoleet, Olga Raffault Chinon Les Barnabès 2020. Men den koster 338 kroner, som selv med svak kronekurs er en god del mer enn 15 Euro. Den som er med i oversikten over viner under 15 Euro er riktignok årgang 2022, mens Vinmopolet har årgang 2020. Prisen på 2022-årgangen i Frankrike er oppgitt til 11 Euro. De anbefaler å drikke 2022-årgangen om 5-6 år.

Etappen fortsetter inn i departementet Indre, og ender i departementshovedstaden Châteauroux. Dette er ikke et område som har gjort seg bemerket som vinområde. Man kan produsere IGP-klassifisert vin som Val de Loire blanc, Val de Loire rosé og Val de Loire rouge. Dette er nok også slike viner som man drikker hvis man er der, men som det ellers ikke er verdt å lete etter.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.