Les vins du Tour de France 2025: 14. etappe: Pau — Luchon-Superbagnères

Det er ikke ofte det har vært en så klar favorittseier som i går. Nå har Tadej Pogacar 21 etappeseiere i Tour de France, og han er ikke mer enn 26 år (blir 27 i september). Kanskje kan han med tiden slå Mark Cevendish’ rekord. Det var fortsatt liv i Jonas Vingegaard, og de to kommer vel til å bli hovedkonkurrentene i dag også. Primoz Roglic viste at han fortsatt er å regne med, selv om han ligger for langt bak i sammendraget til å kunne hevde seg helt i toppen. Det var også en god etappe av Tobias Halland Johannessen, som beholdt sin åttende plass i sammendraget. Det er vanvittig hvor fort de sykler. Tadej Pogacar brukte 23 minutter på ca 11 km, stort sett i bratt motbakke. Jeg er godt fornøyd om jeg klarer 11 km på flatmark på den tiden.

I dag er det mer fjell. Etappen er 182,6 km lang. De skal opp kjente fjell som Tourmalet, Col d’Aspin, Col de Peyresourde før det avsluttes med toppavslutning på Luchon-Superbagnères. Jeg vil tro at Visma igjen vil forsøke å presse Tadej Pogacar, i håp om å slite ham ut. Og vi får håpe at Tobias Halland Johannessen vil henge godt med. Han er så vidt jeg vet bedre på slike etapper enn på tempoetapper.

Dette er profilen på dagens etappe:

Pau er en av de byene som oftest besøkes i Tour de France. Da Touren var innom her i 2024, nevnte jeg at Jean Baptiste Bernadotte, mer kjent som kong Karl Johan i Sverige og Norge, kom fra Pau. Nå tar jeg med at Frankrikes statsminister Francois Bayrou var borgermester i Pau, før han ble statsminister i desember 2024.

Det er interessante viner hefra, Jurançon og Bearn. De har vi vært innom hver gang touren har vært innom her i de årene jeg har lett etter vin langs etappene. I den grad vinene herfra er kjente, er det mest den søte dessrtvinen. Men de produserer også en tørr hvitvin i Jurançon, Jurançon sec. Da Ingvild Tennfjord skulle anbefale vin til julemat i 2024, anbefalte hun blant annet en Lapeyre Vitatge Vielh Jurançon Sec, Frankrike. Hun skriver om denne:

“Jeg har funnet en hvitvin fra områdene nær Pyreneene. Du har ikke hørt om druene. Jeg klarer knapt å uttale navnet selv. Men smaken! Den har alt. I tillegg trenger vi en sikker vinner på lur. Chardonnay med fløyelsfølelsen. Den kan du nippe til under vennetreff, julefilm i sofakroken og egentid på kjøkkenet.”

Videre:

“Kan vi finne en hvitvin som har kraft nok til å løfte både fett og salt, uten å overta smaken helt? Wow, dette er kjempegodt. Syrlig hvitvin med ettersmak av salt, nøtter og krydder. Aldri smakt vin fra Pyreneene før? Kjør en prøvesmak før jul.”

Det er mulig at jeg er ekstra nerdete, ikke minst når det gjelder viner fra dette området etter å ha vært innom her flere ganger, både virtuelt og “in real life”. Jeg har i alle fall ingen problemer med druene Gros Manseng, Courbu og Petit Manseng. Det er den søte Jurançon-vinen som har tillalt meg mest. For mer om dessertvin, gå til Vinmonopolets podkast Episode 21 Dessertvin – slik velger du riktig.

Hvis vi skal være presise, så går ikke dagens etappe inn i Jurançon, som er skråningene syd for Pau, opp mot Pyreneene. Men i dette området tar vi det vi finner. Etappen går fra Pau til det som gjerne kalles Den katolske kirkes Disneyland: Lourdes.

11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok neppe unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjenten hennes syner i 1862.

Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes.

Men denne gangen skal vi bare gjennom, uten å stoppe der. Hvis man er overtroisk, kan man bunkre litt mirakelvann fra kilden i Lourdes. Jeg vet ikke om det ville ha blitt ansett som et forsøk på doping om man hadde brukt dette til å blande den sportsdrikken rytterne har i flaskene. Jeg pleier ofte å ta med denne stripen fra tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator Laurent Jalabert. Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.

Jeg synes det nærmest er makabert å se hvordan folk i sykesenger trilles fram i et desperat, siste håp om at dette vannet skal føre til mirakler.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.