Category Archives: Italia

Frankrike, Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 4. etappe: Susa — Voiron

Leave a comment

Det ble et oppgjør mellom ryttere som både er klatre- og spurtsterke, og David Gaudu var den raskeste, foran de to danskene Mads Pedersen og Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard beholdt den røde ledertrøyen, men med samme tid som David Gaudu. Vingegaard måtte overlate klatretrøyen til Alessandro Verre, men kunne i stedet overta poengtrøyen.

I dag er det en 192 km lang etappe, som også betegnes som “Medium mountain”. Etappen starter i Italia og ender i Frankrike. Det er en del klatringer på første halvdel. Andre halvdel er relativt flat, men igjen er det motbakke i avslutningen. Det kan bli et oppgjør mellom de samme som i går.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-4-spain-2025/

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man blant annet vin fra det områdetvi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa).

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, er den viktigste.

Vi skal over fjellet og inn i Frankrike. På fransk side kommer vi inn i Savoie, som er et interessant vinområde. Men etappen går ikke gjennom noen av de delene av Savoie som særlig er kjent for vin, og vi tar ikke noen franske avstikkere her.

I morgen skal Vueltaen hjem til Spania.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 3. etappe: San Maurizio Canavese — Ceres

Leave a comment

Da ble det spurtseier til Jonas Vingegaard i et ganske samlet felt i motbakken mot mål, og han sikret seg også den røde ledertrøyen og klatretrøyen. Han markerte dermed at han vil noe i årets Vuelta, etter “bare” å ha blitt nr 2 i Tour de France, og ser ut til å ha skumle planer for Vueltaen. Jasper Philipsen beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er 139 km lang, og betegnes som “Medium mountain”. Også her er det motbakkeavslutning. Det kan godt hende at Jonas Vingegaard tar denne også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-3-spain-2025/

Når rytterne er omtrent halvveis, kommer de inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani var et slikt område.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 2. etappe: Alba — Limone Piemonte

Leave a comment

Jasper Philipsen var den raskese på åpningseetappen. Men alle fra først til 179. plass fikk samme tid, så det er ikke noen trygg ledelse han har skaffet seg.

Dagens etappe er 157 km lang, og er betegnet som flat. Men den går jevnt oppover og har toppavslutning. Flat eller ikke flat, det er i alle fall ikke en etappe for spurterne. Jasper Philipsen beholder neppe ledertrøyen etter denne etappen.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-2-spain-2025/

Etappen starter i Alba, og herfra velger vi vin laget av Barbera. Barbera er den fjerde mest dyrkede røde/sorte druesorten i Italia. Den dyrkes i det meste av Italia, men kommer opprinnelig fra Piemonte, og det er Piemonte som er dens hovedområde. Tradisjonelt har ikke barbera blitt ansett som en veldig fin drue. Nebbiolo var druen for aristokratiet, mens barbera var bondedruen. Barbera kjennetegnes med kraftig farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Noen barberaviner er fatlagret, andre ikke. Jeg synes at barbera er en utmerket vin til å bruke i maten. Jeg har som regel stående en kartong barberavin i kjøleskapet (og en kartong riesling), som stort sett brukes i sauser og noen gryteretter. Skal man lage den franske gryteretten boeuf bourguignon, skal man vel strengt tatt bruke en burgundervin. Men jeg lager den gjerne med en barbera.

Barbera kan også være en utmerket vin til pizza og pasta. Men valget av vin avhenger her selvfølgelig av hva man har på pizzaen, eller hva slags saus mm man har på pastaen. En vin laget av den tredje kjente røde/sorte druen fra Piemonte, Dolcetto, kan også være utmerket til slike retter. Men den er vi ikke innom denne gangen.

Hvis man skal ha rødvin til fisk, kan også en barbera være et godt alternativ. Tanniner og fiskeproteiner går ikke godt sammen. Derfor er det en litt underlig tradisjon vi har i Norge, hvor man gjerne drikker rød bordeauxvin til torsk. Det sies at det skriver seg fra en tid da det var begrenset utvalg av hvitvin, og man skulle ha den beste vinen man kunne få. Selv foretrekker jeg hvitvin til torsk, gjerne en litt fatlagret hvitvin. Jeg velger gjerne en chardonnay fra Jura eller en hvit bordeauxvin.

Det var i Alba at vinpioneren, noen vil kan si rebellen Angelo Gaja begynte å lagre barberavin på barriques, små eikefat på 225 liter. Dette ga en barberavin som man ikke hadde hatt tidligere, og dannet skole. Jeg nevner også Dolcetto d’Alba. Dolcetto dyrkes gjerne på områder hvor det kan være vanskelig å få moden nebbiolo og barbera. Tradisjonelt har dolcetto vært hverdagsvinen, og som nevnt ovenfor velger jeg den gjerne som vin til pasta eller pizza. Vinforum valgte 13. februar i år en Dolcetto fra Alba som ukens vin. Aperitif anbefaler en Pinot Noir fra Piemonte (krever abonnement), en druesort man ikke forbinder med dette området.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 1. etappe: Torino – Reggia di Venaria — Novara

Leave a comment

Dette er en ganske flat etappe på 183 km. Det er noen mindre topper. Avslutningen er flat, så det blir sannsynligvis en massespurt. Som nevnt har arrangøren ikke lagt ut etappekart i år, noe jeg synes er frustrerende. Men jeg fant noen andre kart et annet sted.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-1-spain-2025/

Årets Vuelta starter i Italia, nærmere bestemt i Piemonte. Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vermouth ble funnet opp av destillatøren Antonio Benedetto Carpano. Han var født i kommunen Bioglio i provinsen Biella, ca 90 km nordøst for Torino. Men han flyttet til Torino, og det var der han begynte å produsere vermouth. Vi skal innom Biella mellom den kategoriserte stigningen og mellomsprinten.

Vermouth er basert på hvitvin, men er smaksatt med mange urter, og tilsatt brennevin. Martini Rosso er vel også en vermouth, så den lages også basert på rødvin. Om jeg skal være ærlig, så foretrekker jeg hvitvin som ikke er krydret på denne måten, så vermouth er ikke min favorittdrikk. Det var også Antonio Benedetto Carpano som begynte å servere vermouth som aperitiff, og det sies at det var han som oppfant aperitiffen.

Vermouth ble populært på caféer i Torino, og bartendere begynte å bruke den i ulike drinker. I dag produseres Caprano vermouth i Milano.

Det første vinområdet jeg har merket meg er Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter. Men jeg har ikke forsøkt dette med denne vinen.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Vi kommer da til det området som omtales som Alto Piemonte, altså den høyere delen av Piemonte. Her finner vi Nebbiolo-baserte viner som Ghemme og Gattinara.

Går vi et par hundre år tilbake var nebbiolo-baserte viner herfra og fra nabodistriktet på andre siden av elven, DOCG Ghemme og DOCG Gattinara, mer ettertraktet enn de i dag mer berømte nebbiolo-vinene fra Langhe: Barolo og Barbaresco. Gattinara er kupert, Ghemme er flatere, og jordsmonnet er ulikt. Viner fra Ghemme er ofte litt bløtere enn de fra Ghemme og vinene fra Langhe. Viner fra Ghemme og Gattinara kan være gode kjøp om man vil ha en god nebbiolo til litt lavere pris enn Barolo og Barbaresco. Man betaler alltid litt ekstra for navnet hvis man vil ha berømtheter. Men mange har begynt å oppdage kvaliteten i viner fra dette område, noe som begynner å reflekteres i prisene.

Rundt målbyen Novara er det ikke så mye interessant vin.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 21. etappe: Roma – Roma

Leave a comment

Det ungdommelige pågangsmotet holdt ikke helt inn. Chris Harper tok en klar seier. Simon Yates fikk sin revansje i bakken der han tapte for Chris Froome i 2018. Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli Simon Yates som skulle ikle seg den rosa ledertrøyen før siste etappe. Jeg hadde ventet at Richard Carapaz skulle vært en større trussel mot Isaac del Toro.

I dag er det en 143 km lang, flat finaleetappe. Simon Yates leder med 3:56. Bare uhell kan hindre at han vinner årets Giro d’Italia. Mads Pedersen har så solid ledelse i konkurransen om poengtrøyen, så han får nok den. Det deles ikke ut noen klatrepoeng på dagens etappe, så Lorenzo Fortunato trenger bare å komme til mål for å sikre seg klatretrøyen. Det holdt ikke helt for Isaac del Toro, men han får i alle fall med seg ungdomstrøyen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2025. 21. etappe: Roma – Roma →
Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 20. etappe: Verrès – Sestrière (Vialattea)

Leave a comment

Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.

I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.

Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.

Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.

Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.

I morgen er det avslutningsetappe i Roma.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 19. etappe: Biella – Champoluc

Leave a comment

Jeg hadde ventet en massespurt i går. Men Nico Denz to innersvingen på alle, og fikk en overbevisende seier.

I dag er det sammenlagtkandidatene og fjellgeitene som skal få vise seg fram. Det er en 166 km lang, brutal etappe med fem kategoriserte stigninger. Isaac del Toros ledelse er på ingen måte trygg.

Vi starter i Piemonte, et av Italias ledende vinområder. Men vi er ikke innom noen av de områdene som virkelig har gjort Piemonte berømt.

Ifølge stedsomtalen hos Giro d’Italia er startbyen Biella kjent for veldig rent vann. Det kan være en grunn til å minne om at man alltid bør servere vann ved siden av vin. Noen ganger kan man få et inntrykk av at noen i Norge er redde for å virke gjerrige om de serverer vann ved siden av vinen, og derfor serverer bare vin. Jeg holder meg til prinsippet om at man drikker vin for smaken og vann for tørsten. Når det er sagt: De fleste steder i Norge har vi så godt vann i springen at det er helt meningsløst å importere vann på flaske fra Italia (eller Frankrike).

Vi hopper over Carema og Caluso, da vi skal følge noe av den samme ruten, om enn motsatt vei, i morgen. Da kommer vi tilbake til disse.

Vi fortsetter inn i Valle d’Aosta. Det er en liten region i grenseområdet mot Frankrike og Italia. I den østlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelen, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.

Vallais er den dalen som på tysk heter Wallis. Språkskillet går omtrent midt i dalen, i Sierre. Landsbyen Blatten, hvor det gikk et stort jordskred i går, ligger i en av sidedalene til Wallis. Men den som vil vite mer om det får gå til andre medier.

De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.

Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flasker i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot (den er ikke lenger listet hos Vinmonopolet). Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som Malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?

Vinmonopolet har 9 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 9 vinene er en hvitviner og 8 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 18. etappe: Morbegno – Cesano Maderno

Leave a comment

Den unge oksen Isaac del Toro viste at han fortsatt er å regne med, da han vant en overbevisende seier på gårsdagens etappe. Men giroen er fortsatt ganske åpen, så det blir en spennende siste uke.

I dag er det en etappe med noen, men ikke veldig krevende klatringer rundt midten, med en flat avslutning. Dette er spurternes siste mulighet før Roma, så jeg vil tro det blir et ganske intenst oppgjør mellom spurterne.

Hele etappen går i Lombardia, og som jeg skrev til 17. etappe, er ikke Lompardia en veldig interessant vinregion.

Etappen starter i den vestlige, og dermed den vinmessig mest interesseante delen av dalen Valtellina. I Valtellina, produseres det viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina (som vi var innom i går) og DOC Valtellina Rosso. Vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Den mest interessante vinen produseres i den vestlige enden, altså den motsatte enden av der hvor dagens etappe passerer. Her munner dalen ut mot Comosjøen, som fungerer som et varmemagasin og en temperaturstabilisator, på samme måte som Gardasjøen, som jeg skrev om til 16 etappe. Det gjør at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst.

Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.

Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 41 rødviner fra Valtellina, som koster fra 200 til 880 kr.

Etter å ha passert Lecco i den sydøstlige enden av Comosjøen, kommer vi i alle fall i nærheten av områdene DOC Terre del Colleoni, Sanzo og Valcalepio.

DOC Terre del Colleoni er geografisk det største området. Det ble etablert i 2011, for å fange opp vintyper som ikke er dekket av DOC Valcalepio. Ifølge Italiensk vin er det ingen viner herfra som har gjort seg særlig bemerket. Så det blir igjen viner man velger hvis man er i området, men som det er liten grunn til å lete etter.

I DOC Valcalepio er det 150-200 ha vinmark. Rødvinen beskrives som mest interessant. Den er stort sett laget av Merlot og Cabernet Sauvignon, altså typiske Bordeaux-druer. Jeg har ikke drukket vin herfra. Men det skal være noe spesielt om jeg skal lete etter rødvin med typisk Bordeaux-blanding fra et lite område i Italia. Jeg har så langt ikke funnet noe som tilsier at denne vinen er verdt å lete etter. Det lages også hvitvin av Chardonnay, Pinot Griogio og Pinot Bianco. Heller ikke denne har jeg sett noen grunn til å lete etter.

DOCG Moscato di Sanzo er et av Italias minste DOCG-områder. Det produseres Moscato-viner mange steder i Italia, og også mange steder utenfor Italia. Mange vil gjerne ha en Moscato-vin til jordbær. Jeg foretrekker Brachetto d’Aqui som vin til jordbær. Det produseres mye søt vin av Muscat, som er det franske navnet på druen, i det området hvor vi har en leilighet i Frankrike. Hvis jeg vil ha Muscat-vin, kjøper jeg helst vin derfra.

Vinmonopolet har ingen viner fra disse områdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 17. etappe: San Michele all’Adige (Fondazione Edmund Mach) – Bormio

Leave a comment

Så ble det kameratmålgang med de to lagkameratene Christian Scaroni og Lorenzo Fortunato, med Scaroni de nødvendige centimetrene foran. Isaac del Toro holdt unna i sammendraget, men forspranget krymper. Nå har han en ledelse på 26 sekunder til Simon Yates og det er 31 sekunder ned til Richard Carapaz. Det blir interessant å se hvordan den 21 år gamle del Toro vil klare seg den tredje uken i Giro d’Italia. Primoz Roglic kræsjet ut, og brøt.

I dag er det en 155 km lang fjelletappe. Men den er ikke like hard som den i går. Det vil vel være noen av de samme som hevder seg i dag også.

Etappen starter i den nordlige delen av Trento, nær provinsgrensen mot Alto Adige. Vi starter i området DOC Lago di Caldaro, som krysser provinsgrensen mellom Trento og Alto Adige. Her lages vin av druen Schiava, en rød/blå/svart drue fra området. Schiava gir lyse, bærdominerte, lett krydrede viner med lite tannin. Den dyrkes også i Tyskland, og da under navnet Trollinger.

Etappen fortsetter mot nordvest og fjellene. Jeg er ikke sikker på om vi kommer innom det lille området Teroldego Rotaliano underveis. Men jeg tar det med uansett. Vinene herfra kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego var lenge en av de mange italienske druene som var helt ukjent for meg. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Herfra bærer det inn i vinløse fjellområder. Etappen går over i Lombardia. Selv om Lombardia kan by på Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi var innom til etappe 8, 17. maietappen, er det ikke en veldig interessant region sett i et vinperspektiv.

Når rytterne nærmer seg målbyen Bormio, passerer de den østlige enden av dalen Valtellina. Dalen er drøyt 40 km lang, og de fleste interessante viner kommer fra den vestlige enden. Morgendagens etappe starter i den vestlige enden av Valtellina, så vi kommer tilbake til den vinen i morgen. Men vi tar med en vin herfra.

DOCG Sforzato di Valtellina er en passitovin som lages av tørkede druer, omtrent som en amarone. Til Sforzato bruker produsentene gjerne druer dyrket i den østlige delen som bl.a. har et tykkere skall. Druene skal tørke i minst 110 dager før man kan lage en Sforzatovin. Det gir en kraftig vin med rundt 14,5 % alkohol. Vinmonopolet har i øyeblikket en Sforzato-vin, Barbacan Sforzato di Valtellina til 760 kroner.

I Vinmonopolets utmerkede podkast er drikke til julemat en gjenganger når det nærmer seg jul. I deres podkast no 12 anbefaler en av deltakerne i panelet en Sforzato til pinnekjøtt. Den kombinasjonen har jeg ikke smakt. Som jeg skrev til 14 etappe, har jeg kommet til at oransjevin passer godt til pinnekjøtt, også det etter tips i en episode av Vinmonopolets podkast. En i panelet har eplemost som sitt førstevalg til julemat. Mitt førstevalg er egentlig øl. Jeg har ikke tilgang til en kokk som kan lage flere varianter av julemat, og til et stort utvalg av vin som jeg kan prøve til de ulike rettene. Som amatør må jeg lage maten og kjøpe vinen selv, noe som begrenser mulighetene til slik eksperimentering. Til tradisjonsmat som vi spiser en gang i året, kan også valget av drikke bli en tradisjon. Champagne passer overraskende godt til mat som vi ofte drikker øl til. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Man må bare droppe ketchup på pølsene, for vin og ketchup går ikke godt sammen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 16. etappe: Piazzola sul Brenta – San Valentino (Brentonico)

Leave a comment

Jeg vet ikke stort om Carlos Verona. Men byen Verona, Romeo og Julies by, ligger i alle fall i Veneto, hvor en stor del av etappen gikk på søndag. Så på en måte må det ha vært på hjemmebane. Det som nå er det største spenningsmomentet i Giroen, er om den unge oksen Isaac del Toro vil klare å holde unne i kampen om sammenlagtseieren. Primoz Roglic tapte 1 min og 30 sekunder til del Toro og de fleste andre sammenlagtkandidatene på søndagens etappe, så det ser ikke helt ut til å gå hans vei i år. Han ligger nå på en 10. plass, 3.53 etter del Toro. Det er så mange klatrepoeng som kan kapres den siste uken, så klatretrøyen er neppe trygg — selv om jeg ikke har regnet på det

Det er ingen myk og forsiktig start etter det som i år er den tredje hviledagen. Nå er vi inne i den siste uken, som pleier å være helvetesuken i Giro d’Italia. Det er en 203 km lang fjelletappe.

Som en illustrasjon av hva rytterne har i vente, tar jeg med profilen på dagens etappe. Det er oppover fra start, fire kategoriserte stigninger: En kategori 2 og tre kategori 1. Mellomsprintene er i motbakke og det er toppavslutning.

Også denne etappen starter i Veneto, et stykke øst for Vicenza. Den fortsetter så over i Trentino — Alto-Adige, og kommer så vidt tilbake til Veneto på slutten. Vel er Veneto den regionen i Italia hvor det produseres mest vin. Men Veneto er også fjell, og dit skal vi nå.

Vi starter i DOC Vincenza, men det området har ikke blitt noe mer interessant siden vi var innom området til 13. etappe. Så lenge vi er i områder i Veneto hvor det kan dyrkes vin, slipper vi heller ikke unna DOC Prosecco og DOC delle Venezie.

Jeg er ikke helt sikker på om vi kommer innom DOC Breganze, nordvest for Vicenza. Dette området har den tvilsomme æren av å være det første området i Italia hvor vinlusen phylloxera ble observert. Etter phylloxeraens herjinger, ble det plantet mange “internasjonale”, altså franske druer i området. Dette er grunnen til at det er et så stort innslag av internasjonale druer i dette området. Den søte passitovinen Torcolato, laget av tørkede vesparioladruer, anses som den mest interessante vinen fra dette området.

Etappen fortsetter over i Trentino – Alto Adige. Trentino – Alto Adige er en fjelrik region hvor det ikke produseres mye vin. Men kvaliteten på den vinen som produseres er høy. Dette gjelder særlig for hvitvin og musserende vin. Jeg skrev til etappe 14 at Friuli er kjent som den beste hvitvinsregionen i Italia. Trentino – Alto Adige ligger ikke langt etter.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres noen av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Det er tre andre store produsenter: MezzaCorona/Rotari, Cavit og Cesarini Sforza. Til sammen står disse fire produsentene for rundt 95% av produksjonen.

Etappen kommer ned mot nordenden av Gardasjøen. Gardasjøen er Italias største innsjø. Et tidligere år da Giroen hadde en etappe ved Gardasjøen, hadde tenkt å skrive hvor mye større den er enn Mjøsa, men slikt må sjekkes før man skriver noe. Da oppdaget jeg at de er omtrent like store. Gardasjøen er 370 km2, mot Mjøsas 365 km2. Så skulle jeg fortsette med at Gardasjøen er dypere, men det er den heller ikke. Gardasjøen er 346 meter dyp på det dypeste, mens Mjøsa er 453 meter dyp på det dypeste. Gardasjøen har en gjennomsnittsdybde på 136 meter, mens Mjøsas gjennomsnittsdybe oppgis til 150-153 meter. Det betyr også at det er mer vann i Mjøsa enn i Gardasjøen. 56,24 km3 i Mjøsa, mot 50,35 km3 i Gardasjøen. Men fjellene rundt Gardasjøen gjør den nok likevel mer spektakulær enn Mjøsa.

Gardasjøen er et stort og temperaturstabiliserende varmemagasin. Om vinteren gjør sjøen at det ikke blir altfor kaldt, og om sommeren virker den avkjølende.

Gardasjøen utgjør grensen mellom Lombardia og Veneto, og i nord kommer den inn i Trento. Dagens etappe holder seg i Trento. Etappen gjør bare en kort visitt nede i lavereliggende områder nær sjøen, før den klatrer opp igjen i fjellene. Vi er innom DOC Garda, som er en slags oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i de andre klassifiserte områdene rundt Gardasjøen. Det tilsier en ikke spesielt interessant vin, og ingen signaturvin som det er verdt å lete etter om man ikke er i området. Gardasjøen er et populært turistområde, og det meste av vinen drikkes lokalt. Når jeg er i et vinproduserende område, drikker jeg alltid lokal vin, selv om vinen ikke alltid i seg selv er den mest interessante.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.