Category Archives: Sykkelsport

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 12. etappe. Laredo –Los Corrales de Buelna

Leave a comment

Det ble en begivenhetsrik, men kaotisk etappe som på en måte endte i nesten ingen ting. Etappen ble avbrudt 3 km før det som skulle ha vært mål, og det ble ikke kåret noen vinner. Torstein Træen ble skjøvet ned til fjerde plass. Så får vi se hva slags plass han klarer å få til slutt.

Dagens etappe er også en “medium mountain” på 143 km.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-12-spain-2025/

Min første assosiasjon til stedsnavnet Laredo er countrysangen Streets of Laredo. Her i en innspilling med Johnny Cash.

Men dette gjelder nok Laredo i Texas, ikke i Spania. Mange stedsnavn i USA er navn som folk har tatt med seg fra sine europeiske hjemland. Jeg har vært i både Norway og Norge i USA, jeg har til og med funnet East Berlin. Så sannsynligvis er det en forbindelse mellom Spania og Texas her, men jeg har ikke forsøkt å undersøke den nærmere.

Vi er nå i Cantabria. Det er ikke en region som kjent for vinproduksjon. Jorden er for fruktbar og klimaet for vått og vindfullt til at man kan produsere vin av høy kvalitet. Om vindruer “trives” best i dårlig jord, vet jeg ikke noe om. Jeg har ikke spurt dem. Men resultatet blir i alle fall bedre der de må kjempe litt for tilværelsen. I fruktbare områder er det dessuten som regel mer lønnsomt å dyrke noe annet enn vindruer.

Det er to områder i Cantabria hvor det produseres vin som er klassifisert som landvin, Vino de la Tierra (VT): Liebana VT et stykke inn i landet hvor det stort sett produseres rødvin, og Costa de Cantabria VT som er nærmere kysten. Her produseres det hvitvin, og en så uspansk drue som Riesling er dominerende.

Hos Vinmonopolet finner jeg noen spanske hvitviner som har Riesling i drueblandingen, men ingen viner laget bare av Riesling. Og ingen av de vinene jeg har funnet som bl.a. er laget på Riesling, kommer fra dette området. Jeg er glad i Riesling, men foretrekker tysk eller fransk (Alsace). Jeg må medgi at jeg er skeptisk til spansk Riesling, men det kan bare være fordommer. Jeg har ikke smakt noen av disse vinene, men antar at disse også havner i kategorien av viner som man drikker hvis man er i området, men ellers ikke anstrenger seg for å finne.

Holder vi oss til drikke, er Cantabria, mest kjent for cider. Jeg er ingen ciderkjenner. Jeg har lenge tenkt at jeg må gjøre meg bedre kjent med cider. Men veldig langt har jeg ennå ikke kommet. Jeg henter igjen fram artikkelen “Kva er kvalitet” skrevet av varefaglig seniorrådgiver Håkon Skurtveit i Vinmonopolet, hvor ha skriver under mellomoverskriften “Eddik, rett eller feil?”:

“Det er slett ikkje alltid så lett å vite kva som må reknast for negativt i eit produkt. Same eigenskapen kan også gå frå å vere attraktivt til å vere eit lyte om det blir for dominerande. Er det feil dersom du kjenner ørlite eddiklukt frå ein sider? Nei, vil eg seie om det er baskisk sider frå Nord-Spania. Desse blir gjæra på ein måte som fører til mangslungen aroma, og eit streif av eddik er ein del av attraksjonen. Men eg svarar ja dersom det er «Sider frå Hardanger» som har etablert ein stil der den reine eplefrukta er viktigaste kvaliteten, og fråvær av eddikaroma er eit krav.”

Jeg har begynt å smake litt på norsk og fransk cider. Jeg har begynt å like den fruktige, norske cideren. Den franske, fra Normandie og Bretagne har en mer oksydert stil, som jeg fortsatt ikke har så stor sans for. Den spanske cideren, som Håkon Skurtveit beskriver, med ørlite eddiklukt, har jeg til nå ikke smakt. Og jeg tror jeg skal bli litt mer viderekommen når det gjelder cider, før jeg kommer til den spanske.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 11. etappe. Bilbao –Bilbao

Leave a comment

Så langt, men ikke lenger for Torstein Træen. Nå er Jonas Vingegaard tilbake i den røde ledertrøyen. Men Torstein Træen kan fortsatt sykle for en god sammenlagtplassering.

Dagens etappe er en “medium mountain” etappe på 167 km, med start og målgang i Bilbao. Det er opp og ned og opp og ned, men syv kategoriserte stigninger, de fleste i tredjekategori.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-11-spain-2025/

Vi starter i spansk Baskerland. Baskisk vin var for meg en hvit flekk på vinkartet, inntil jeg ga meg i kast med Vuelta d’Espagna i 2022. Tour de France startet i dette området i 2023, og da gikk en av etappene i det samme området som dagens, uten at jeg har sjekket i hvor stor grad den etappen gikk på de samme veiene som dagens.

Langs kysten produseres den baskiske vinen som kalles Txakoli. Man deler baskisk vin inn i to hovedgrupper: Txakoli og Rioja Alavesa. Vi var innom Rioja på 9. etappe, uten at jeg kommenterte den baskiske delen av Rioja spesielt. Om jeg har forstått det rett, er Txakoli den tradisjonelle baskiske vinen. Den staves noen ganger Chacoli, Txacoli eller Chakoli. Det produseres mest hvitvin, men også noe rød og rosé. Det er en perlende vin med relativt lite alkohol, 9-11%. Her er en artikkel fra Aperitif om denne vintypen.

Produksjon av Txakoli har en lang tradisjon. Men fram til ut på 1980-tallet var dette en i hovedsak hjemmelaget vin, som ble produsert på gårdene. Vinlusen phylloxera tok nesten knekken på vinen. Men baskerne er stolte av sin kultur, og gjorde alt i deres makt for å holde produksjonen gående. Til slutt lyktes de i den forstand at tre områder fikk DO-klassifisering på 1990-tallet.

Den viktigste hvite/grønne druen er Hondarrabi Zuri. Jeg har ikke sett noe annet enn dette baskiske navnet på druen. I tillegg kan man bruke Folle blanche, Gros Manseng og Petit Manseng. Folle blanche kalles Gros plant i Loire og Picpoul i Languedoc. Gros Manseng og Petit Manseng er de viktigste druene i Jurançon, på den franske siden av Pyreneene. Til rødvin brukes Hondarribi beltza, en drue jeg heller ikke har møtt andre steder og jeg har ikke sett andre navn på denne druen.

Bizkaiko Txakolina (Chacoli de Vizcaya på spansk) fikk DO-klassifisering i 1994. De meste av vinmarkene ligger rundt Bilbao.

Jeg har merket meg av Vinmonopolet har noen viner fra Gorka Izagirre. Jeg vet ikke om det er den baskiske syklisten Gorka Izagirre, som har satset på vinproduksjon, om det er en slektning, eller om det er et så vanlig baskisk navn at det kan være nærmest hvem som helst. Syklisten Gorka Izagirre har så vidt jeg vet lagt opp, så han sykler ikke årets Vuelta.

Det er det nærmeste jeg har kommet en slags sykkelvin fra dette området er Gorka Izzagirre. Jeg har også smakt en en Hiruzta Txakolina. Det ble den første vinen fra dette området som jeg smakte. Det er en lett perlende og syrefrisk vin som kan passe til sjømat. Hvis jeg hadde skullet smake den blindt, hadde jeg nok tenkt i retning en portugisisk Vinho Verde. Skjønt det er så lenge siden jeg har drukket den vinen, at sammenligningsgrunnlaget ikke er særlig godt. Det er nok ikke den vinen som kommer til å bli “husets hvitvin” hos oss.

Vi drakk vi en Gorka Izagirre 2019 til piggvar da Tour de France hadde en etappe her i 2023. Vinen var fyldigere og hadde mindre syre enn Hiruzta Txakolina. Den fungerte utmerket til piggvar, og var nok mer i min smak av den vinen jeg tidligere hadde smakt fra Baskerland.

Så over til noe helt annet, og over til Frankrike: Denne saken ble omtalt i media i går: Fransk vinprodusent dømt for champagne-juks. Det var blant annet brukt spansk hvitvin for å lage falsk champagne, men jeg har ikke funnet ut hvor i Spania denne vinen kom fra. Vinbønder, særlig i Syd-Frankrike, har ofte aksjonert mot spanske vinbønder, som de påstår produserer subsidiert vin, som så dumpes på det franske markedet. De har f.eks. aksjonert ved å tømme tankbiler med spansk vin som har kommet inn i Frankrike.

I alle fall de som har fulgt mine vinkommentarer til Tour de France, vil være kjent med at musserende vin laget med tradisjonell metode, først lages som en stille vin, som lagres og så tilsettes druemost og gjær, før den tappes på flaske og gjærer en gang til på flaske. Det er denne andregangsgjæringen som lager boblene i musserende vin laget på denne måten. Min første tanke, basert på det VG skrev, var at de hadde blandet stille hvitvin fra Spania og fra Ardèche i Syd-Frankrike (VG skrev heller ikke hvor i Syd-Frankrike vinen kom fra), inn i den stille vinen som så skulle gjennom en andregangsgæring for å bli champagne.

Jeg gikk til nettsidene til det franske vinmagasinet La Revue du Vin de France, for å se om jeg kunne finne flere opplysninger. Jeg fant artikkelen Prison ferme pour Didier Chopin, ce vigneron ayant vendu du faux champagne, men heller ikke der sto det veldig mye. Men slik jeg forsto artikkelen, var denne falske “champagnen” bare laget av hvitvin fra Spania og Ardèche, og tilsatt “aroma” som ikke var nærmere spesifisert, og tilsatt CO2, og den var laget i departementet Aisne, nordvest for Champagne. Nå er ikke min fransk så god at jeg tør garantere at jeg oppfattet alt korrekt. Men for meg ser det ut som om dette er musserende vin laget med den aller simpleste metoden, som jeg pleier å kalle “brusmetoden”, ved at vinen blir tilsatt CO2 under trykk.

Sammen med en venn forsøkte jeg en gang å lage musserende vin av en flaske rødvin på den måten. Vi sa vel at vi skulle lage “champagne”. Våre kunnskaper om vinproduksjon var ganske begrensede den gangen. Vi hadde en CO2-flaske i industriell størrelse, med et lite “trykkammer” hvor det akkurat var plass til en vinflaske. Vi åpnet vinflasket og satte den i trykkammeret, lukket dette og åpnet for gassen. Det skummet voldsomt, men godt ble det ikke. Når man lager musserende vin på den måten, får man ikke de fine boblene som man får med tradisjonell metode, som kjennetegner champagne. Hvis vi hadde korket flasken og latt de ligge, slik at gassen hadde løst seg opp i vinen, ville kanskje boblene ha blitt finere. Men noe slikt prøve vi ikke på.

Den falske “champagnen” ble solgt under navnet “Champagne Didier Chopin”. En champagne fra Didier Chopin med navn Stesson Vintage 2012 har faktisk funnet veien til Vinmonopolets hyller, men den står nå som utsolgt. Svindelen foregikk i 2022 og 2023, så det omfattet neppe årgang 2012. Dette gjorde meg enda mer nysgjerrig. En falsk “champagne”, produsert utenfor Champagne, og en vin fra den produsenten hadde funnet veien til Vinmonopolets hyller?

Jeg har noen ganger nevnt at det var under den 12. etappen av Tour de France i 2009 at jeg fikk idéen til å lete etter vin langs etappene i de store sykkelrittene. Da var etappen innom Côte des Bar, syd for Aube, syd i Champagne. Jeg visste den gang ikke at det ble produsert champagne så langt syd. Nå lærte jeg at det også produseres champagne i 36 landsbyer i departementet Aisne, nordvest for Champagne. Ifølge det jeg fant ut, produseres 10% av alle champagne her. Men det er kanskje ikke noe de snakker særlig høyt om i Champagne, akkurat som de tidligere ikke snakket særlig høyt om Côte des Bar. Etter denne skandalen vil de kanskje være enda mer tause om champagne produsert i Aisne.

Jeg forsøkte å finne ut litt mer om produsenten Didier Chopin, men det var ikke så enkelt. Når jeg søkte etter informasjon på nettet, fant jeg mange omtaler av skandalen og dommen, en sak som synes å ha blitt omtalt i media verden rundt. Men det var vanskelig å finne noe om produsenten. På nettsidene til kommunen, eller i alle fall området hvor de holder til, fant jeg en artikkel om at de hadde valgt å slå seg ned i Sossison, og som så mange kommuner var de glade for ny virksomhet og nye arbeidsplasser: La maison champenoise Chopin choisit Soissons et le village PME pour se développer. Det aner meg at bakom her ligger det en historie om en produsent som har satset på et nytt produksjonsanlegg, som har vist seg å gå dårlig økonomisk. Og så har de jukset i et ganske desperat forsøk på å redde virksomheten, et forsøk som åpenbart feilet ganske grundig. Dette er spekulasjoner fra min side, jeg har ikke funnet noe informason om dette.

Det som fikk meg til å spore av, og ta turen til Frankrike, var at det blant annet ble brukt spansk hvitvin for å produsere denne falske “champagnen”, og så tok det litt av da jeg begynte å nøste i dette. Jeg skal forsøke å holde meg i Spania fremover.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 10. etappe Parque de la Naturaleza — Sendaviva

Leave a comment

Jonas Vingegaard viste at han har skumle planer for årets Vuelta, samtidig som laget viste at de ikke har hastverk med å ta den røde ledertrøyen. Det mest spennende sett med norske øyne, var om Torstein Træen vil klare å beholde ledertrøyen. Det så lenge stygt ut, ikke minst da vi ikke fikk se at han kom i mål. Men han må ha hatt en solid sluttspurt, som gjør at han fortsatt leder med 37 sekunder foran Jonas Vingegaard.

Så er det ny etappe eller hviledagen. Det er en 168 km lang etappe. Den betegnes som flat, men med toppavslutning. For meg ser den heller ut til å være kupert, med toppavslutning. Det går jevnt oppover, med noen topper, før det hele avsluttes opp en førstekategori stigning. Etappen kan minne om 9. etappe. Kanskje slår Jonas Vingegaard til her også. Sett gjennom norske briller blir det mest spennende å se om Torstein Træen klarer å beholde forspranget.

Vi har nå kommet inn i Navarra. I Navarra er det bare et klassifisert vinområde: Navarra DO, som ble etablert i 1933.

Navarra har vært mest kjent for fruktige roséviner, gjerne laget av Garnacha. Nå produserer de også rødviner av høy kvalitet, gjerne laget av Tempranillo, Cabernet Sauvignon, Merlot og Pinot Noir. Navarra har kommet i skyggen av sin mer berøme nabo, Rioja.

Det produseres også hvitvin, i hovedsak laget av Chardonnay, Viura og Garnacha Bianca. Det produseres også noe søt vin av Muscat, eller Moscatel som den vel kalles her.

Selv om det bare er et klassifisert område som omfatter det meste av Navarra, er området delt inn i fem subsoner: Baja Montana i nordøst. Valdizarbe i nord. Tierra Estella i nordvest. Ribera Alta i sentrum og nord for elven Ebro. Og til slutt Ribera Baja i syd. Så var det dette med at kulturelle grenser som ikke alltid faller sammen med de administrative. En liten del av Navarra er klassifisert som RIoja.

Vi har vært litt innom fransk påvirkning på vinproduksjon. Men påvirkning har også gått den andre veien. Henry, kjent som Henry den store, var konge av Navarra fra 1572, som Henry III, også kjent som Henry av Navarra. Bare for å gjøre det mer forvirrende, var kongedømmet Navarra forent med fyrstedømmet Béarn, og Henry var født i Pau i 1553, som den gang var hovedstad i det riket. Og som alle som har fulgt litt med på de store sykkelrittene vet, så ligger Pau i dag i Frankrike. Uten å gå inn i detaljer om hvordan det gikk til, ble Henry også konge av Frankrike fra 1589 til 1610, som Henry IV. Han var døpt som katolikk, men ble oppdratt som protestant, eller Hugenot som de franske protestantene gjerne ble kalt. For de som måtte være interessert i slikt, var hugenottene calvinister. Som protestantisk konge møtte han en del motstand i Frankrike og det var religionskriger i periode, og han konverterte til katolisismen. Det var da han sa: “Paris er en messe verdt”. Han utstedte ediktet av Nantes i 1598, som ga protestantene religionsfrihet i Frankrike. Dette ble trukket tilbake av hans sønnesønn Louis XIV i 1685, som førte til at mange protestanter forlot Frankrike. Disse var ofte bedre utdannet enn de franske katolikkene, så det skjedde en “brain drain” som følge av dette. Det hadde en del interessante konsekvenser, men de går vi ikke inn på i denne sammenhengen.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 9. etappe Alfaro — Estación de esquí de Valdezcaray

Leave a comment

Så var Jasper Philipsen den raskeste i massespurten i Zaragoza. Trorstein Træen kom inn i et ganske samlet hovedfelt, og behold den røde ledertrøyen.

Dagens etappe er en 195 km lang, kupert etappe med motbakkeavslutning. Avslutningen er 13,2 km lang, med 5% stigning. Spørsmålet er om Torstein Træen holder følge med Jonas Vingegaard i denne avslutningen, slik at han beholder ledertrøyen.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-9-spain-2025/

Vi starter i Rioja, Spanias mest kjente vindistrikt, i alle fall etter Jerez, hvor de produserer Sherry. Jeg er litt usikker på hvor kjent distriktet Jerez er, det er vel heller Sherry som er kjent som merkevare. Vi kommer ikke til det området i år.

Administrative og kulturelle grenser er ikke alltid sammenfallende. Jeg kjenner det fra “min” del av Frankrike. Den sydlige delen av elven Rhône er den administrative grensen mellom Provence og Languedoc. Men en del av områdene vest for Rhônen, eller på høyrebredden som de sier i Frankrike, vil kuturelt regne seg som en del av Provence, selv om de administrativt er en del av Languedoc. Vinområder plasserer seg et sted mellom disse. Klassifiserte vinområder har typisk en ganske streng geografisk avgrensing, slik at det blir en form for administrativ avgrensing. Men avgrensing av vinområder faller ikke alltid sammen med avgrensing av administrative områder i mer vanlig forstand. For igjen å gå tilbake til Rhône: Viner klassifisert som Côte-du-Rhône produseres på begge sider av elven, altså både i Provence og Languedoc.

Men vi får komme oss over til Spania. Vinområdet Rijoa er delt inn i tre underområder: Rioja Alta, Rioja Oriental (tidligere Rioja Baja) og Rioja Alavesa. Rioja Alta og Rioja Oriental ligger i den administrative provinsen Rioja, mens Rioja Alavesa ligger i den baskiske provinsen Alava. De to første ligger på sydsiden av elven Ebro, mens den siste er på nordsiden. Så også her danner elven den administrative grensen. Når vi er inne på elver: Rio Oja er en sideelv til Ebro, og sies å ha gitt navnet til området Rioja.

Jeg har flere ganger lenket til Vinmonopolets utmerkede podkast. Deres episoder 380 og 381 er om Rioja, både om områdets vinhistorie, og om moderne Rioja.

Så lenge jeg har lett etter vin langs etappene i de store sykkelrittene, har det vært for å lære mer om vinen. Jeg håper at de som leser dette har nytte av det og lærer noe. Men ingen lærer så mye som meg. Når jeg utvidet til Spania og Vueltaen, var det fordi jeg kunne for lite om spansk vin. Jeg trodde jeg i alle fall kunne litt om Rioja. For meg var Rioja en ganske kraftig rødvin laget av Temranillo, med et klart preg av fatlagring. I tillegg til Tempranillo brukes også Garnacha, Graciano og Carignan, som her kalles Mazuelo. Enkelte produsenter bruker også noe Cabernet Sauvignon. Vinmonopolet har en podkast om druen Tempranillo:

78 Tempranillo – bli kjent med druen

De har også podkaster om noen av de andre druene som er nevnt, men siden Tempranillo er den typiske Rioja-druen, nøyer jeg meg med å ta med lenke til den.

Rødvin er helt dominerende, men det produseres også noe hvitvin, mest av druen Malvasia. Nå dyrkes med Viura (Macabeo) og Chardonnay.

Kanskje kunne jeg litt, men det viste seg å være veldig mye jeg ikke kunne. Her må jeg bare erkjenne at mye av dette har jeg hentet fra de to episodene i Vinmonopolets podkast, som det er lenket til ovenfor. Rioja er så mye mer enn hva jeg trodde det var. Går vi langt tilbake i tid, var det en enkel vin som ble drukket ung, litt som en beaujolais nouveau. Da vinlusen phylloxera tok knekken på vinstokkene i Bordeaux kom mange vinmakere fra Bordeaux til Spania, særlig til Rioja. De hadde med seg kunnskap, og det var de som introduserte fatlagring. Fram til rundt 1970 var garnacha den dominerende druen i Rioja. Garnacha er en opprinnelig spansk drue, og den tåler ganske lange tørkeperioder. Rundt 1970 begynte man å tillate vanning i Rioja, og de plantet Tempranillo. Tempranillo tåler ikke tørke like godt som garnacha, og er dårligere tilpasset klimaet i Rioja. Spania har stadig oftere vært rammet av kraftig tørke, og da er det ikke særlig bærekraftig å bruke mye av vannressursene til å vanne vinmarker med druer som er dårlig klimatilpasset.

Tradisjoner kan bli stående stille, slik at de nesten blir museumstradisjoner. Tradisjonene bør ikke stenge for utvikling, selv om det betyr at tradisjonene utfordres. Det gjelder enten man holder seg til vintradisjoner eller tradisjonsmusikk, for å nevne to eksempler.

Rioja er delt i tre underområder: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Oriental (tidligere Rioja Baja – nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Rioja er som Champagne: Store produsenter eller bodegaer kjøper druer for å produsere vin. Disse druene kan komme fra alle deler av Rioja. Derfor står det sjelden på flaskene fra hvilken del av Rioja vinen kommer.

Her er det endringer på gang. I artikkelen Kva er kvalitet? skrevet av senio varefaglig rådgiver Håkon Skurtveit i Vinmonopolet (artikkelen sto i Vinbladet n2 2 2025) bruker han Rijoa som eksempel på utviking av syn på kvalitet. Han skriver, under mellomoverskriften Når tradisjonen vaklar:

“Typisk raudvin frå Rioja har i alle år vorte rangert etter eit system som legg vekt på fatlagring. Klassifiseringa byggjer på premissen om at lagra, utvikla vin smakar aller best.

Men dei siste par tiåra har det kome til nye produsentar og nye generasjonar i Rioja som lagar raudvinar av høg kvalitet (konsentrerte, med fokusert, samansett aroma) som byr sjenerøst på ungdommeleg frukt i staden for tørka frukt og krydder. Denne stilen av vinar får gjerne ei enkel klassifisering (crianza), men når dei er laga av toppkvalitets, smaksrike druer av ein dyktig vinmakar, blir belønninga gjerne gran reserva-prisar og vel så det. Nokre blir skuffa, andre begeistra i møte med slike endringar.

På den eine sida kjem endringar svært ofte som følgje av etterlengta engasjement frå unge folk i gamle vinområde. På den andre sida har fornying nokre gongar ført til at gamle vinområde tek til å produsere vinar som liknar på alle andre. Mangfald er kanskje ikkje ein kvalitet i seg sjølv, men må reknast som ein rikdom i vinverda som i resten av verda.”

Smaken har utviklet seg fra en ganske tung, fatlagret vin, til mer fruktige yngre viner. Dette er klassifiseringskategoriene i Rioja, basert på lagring:

  • Joven er viner som er ment å skulle drikkes innen to år etter årgangen. Joven er det spanske ordet for ‘ung’, og de kan ha ingen eller bare kort fatlagring. Joven kan også inkludere viner som har vært fatlagret lenger, men som av en eller annen grunn ikke blir sertifisert i noen av de høyere kategoriene. Mange moderne, hverdagsrødviner er i denne kategorien.
  • Crianza rødviner er lagret minst et år på fat og et år på flaske. De slippes på markedet det tredje året etter produksjonsåret. Hvit Crianza vin må også lagres i to år, men det kreves bare seks måneder på fat.
  • Reserva rødviner må lagres minst et år på eikefat. De kan ikke sendes ut i markedet før det har gått tre år etter angitt årgang. Hvit Reserva trenger bare å lagres seks måneder av de tre årene på fat.
  • Gran Reserva rødvin må modnes i minst fem år, hvorav minst to år på fat. Gran Reserva hvitvin må lagres minst fire år, hvorav minst 12 måneder på fat.
  • For rosévin (rosado) er kravene de samme som for hvitvin.

En del produssenter har blitt interessert i å produsere en mer stedegen vin. En del områder kan nå angis, omtrent som “village” klassifiseringen vi kjenner fra Frankrike. Det er også en klassifisering av vinmarker. Men det er ganske komplisert og har til nå ikke slått noe særlig an. En del produsenter har også begynt å dyrke Garnacha, for å gå tilbake til den eldre stilen. Den som vil vite mer om denne uviklingen bør lytte til den andre av Vinmonopolets podkastepisoder om Rioja. Jeg vil ikke strekke meg lenger enn til at vi kan se fram til en intressant utvikling av viner fra Rioja i årene som kommer.

Omtrent på disse tider har årets lammekjøtt begynt å komme i butikkene. Lam og rød Rioja er en klassiker. Vinmonopolet har flere artikler om drikke til lam, samlet under denne hovedartikkelen. Man trenger ikke alltid gå for det tradisjonelle. Hvitvin kan fungere utmerket til lam. Hva som passer vil også avhenge av tilbehøret. Som det sies i den artikkelen jeg viser til ovenfor:

“Som hovedregel er det tilbehør og tilberedning som avgjør hva som er godt å drikke til, et klassisk lammelår stiller andre krav til drikken enn en indisk lammecurry.”

Vinmonoplet har også to podkaster om bl.a. vin til lam:

I Rioja produseres det også musserende vin, og i noen områder kan det produseres musserende vin klassifisert som Cava. Det produseres også noe dessertvin.

I morgen er det hviledag, i Pamplona. Det er vel ikke sesong for å løpe foran okser. Hvis man vil ha noe å bruke tiden på mens man venter, kan man f.eks. lese Ernest Hemmingways “The Sun also Rises”, eller “Og solen går sin gang”, som den heter i norsk oversettelse.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 8. etappe Monzón Templario — Zaragoza

Leave a comment

Nok en sterk etappe fra Torstein Træen i går. Han beholder den røde ledertrøyen. Juan Ayuso slo til og vant etappen. Mads Pedersen gjorde det han skulle, og beholdt poengtrøyen. Vi får også ta med Jay Vine, som sikret seg klatretrøyen.

Dagens etappe er en 158 km lang., flat etappe. Vind kan bli en utfordring på etappen. Men den synes å ha litt motbakke mot mål, slik at det neppe vil være en etappe for de mest utpregede spurterne. Skjønt Jasper Philipsen holdt overraskende, i alle fall for meg, godt med på 4. etappe. Så vi må regne med ham på denne etappen også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-8-spain-2025/

Vi er fortsatt i Aragon. Starten er et stykke øst for gårsdagens målområde, og etappen svinger innom Huesca før etappen svinger sydover mot Zaragoza.

Før jeg kommer til vin, vil jeg fortelle litt om mitt første besøk i Zaragoza. Jeg har vært der noen ganger. Vi hadde en periode et samarbeid med blant annet Universitetet i Zaragoza, og derfor har jeg vært i byen noen ganger. Mitt første besøk i byen var en “interessant” opplevelse. Jeg skulle fly via Paris, med bytte av flyplass fra Charles de Gaulle til Orly i Paris. Mens jeg satt på Fornebu og ventet på flyet til Paris, ble jeg ropt opp. “Personlig beskjed til Olav Torvund, vennligst gå til SAS-informasjonen”. Jeg gikk til SAS-informasjonen, og de kunne fortelle at flyet til Paris ville bli så mye forsinket at jeg ikke ville rekke flyet videre til Zaragoza. De foreslo en rute via Hambrug og Madrid (om jeg husker rett), som ville være i Zaragoza mange timer etter den opprinnelige planen. På veien fra der jeg satt til SAS-informasjonen, så jeg at de var i ferd med å avslutte boarding av et fly til Barcelona. Så jeg sa; “Få meg med flyet til Barcelona, så skal jeg klare å komme meg videre derfra.” De ringte til gaten, og fikk bekreftet at det var plass på flyet. Jeg ble booket om, men de sa at bagasjen min ville de ikke klare å få med det flyet. Den skulle de sende med den ruten de hadde foreslått.

Da jeg landet i Barcelona, fant jeg verken noe fly eller tog til Zaragoza. Så jeg leide en bil. Jeg hadde fly hjem fra Madrid, så jeg måtte ha en bil jeg kunne levere i Madrid. Det gikk helt greit å kjøre til Zaragoza. Men da jeg kom til byen, begynte problemene. Jeg hadde aldri vært der før. Dette var før det var vanlig med GPS og før vi hadde smarttelefoner. I bilen lå det et kart over Spania, og muligens også et over Barcelona. Jeg hadde fått fakset over et kart over universitetsområdet, men jeg ante ikke hvor i byen universitetet lå. På bussholdeplassene var det kart, med en rød prikk som viste at “her er du”. Jeg så at det sto Universidad, og forsøkte å memorere en rute dit. Når jeg mistet oversikten, måtte jeg finne en ny bussholdeplass og orientere meg på nytt. Men jeg fant fram til slutt, og kom bare litt for sent til det møtet jeg skulle delta på.

En av møtearrangørene sa at det var en stor parkeringsplass ved et stadion like ved det hotellet jeg skulle bo på, og at jeg kunne parkere bilen der. Jeg parkerte bilen og sjekket inn på hotellet. Jeg hadde ikke noe behov for bilen før jeg skulle hjem igjen. Det var den gangen man måtte være borte natten mellom lørdag og søndag for å få “rimelige” flybilletter (som var langt dyrere enn billige flybilletter i dag). Derfor ble mange slike universitetsmøter lagt til fredag og lørdag — noe jeg ble ganske lei av i en periode da jeg deltok på mange slike møter. Etter at flyet de sa de skulle sende bagasjen med skulle ha ankommet, ringte jeg til flyplassen. Men den var stengt for kvelden. Jeg innså også at det å spørre etter bagasje som var sjekket inn til Paris på en flyplass i Spania, kunne bli en utfordring. Morgenen etter ringte jeg til Fornebu, og de kunne fortelle at kofferten min sto på Charles de Gaulle i Paris. Jeg sa at de ikke måtte forsøke å ettersende den, for da ville jeg sannsynligvis ha reist hjem før kofferten kom til Zaragoza. Jeg ba dem om å sørge for at kofferten ble sendt tilbake til Oslo.

Det var varmt, og lite fristende å gå med den samme underbuksen og skjorten i tre dager, til jeg skulle reise hjem igjen. Jeg måtte ut for å kjøpe klær. Jeg er generelt ikke noe glad i å handle klær, og særlig ikke i en by som jeg ikke hadde vært i tidligere, og hvor jeg ikke hadde en anelse om hvor jeg skulle gå. Men jeg fant en butikk, og fikk kjøpt det mest nødvendige.

Jeg våknet tidlig søndag morgen, da jeg skulle reise hjem. Det var like greit å starte tidlig på turen til Madrid, og kanskje stoppe underveis om det var noe som var interessant. Etter frokost gikk jeg ned til parkeringsplassen ved stadionet. Der var det veldig mange mennesker, men ingen biler. Det var tydeligvis et sted hvor man kunne parkere seks dager i uken, men søndag formiddag var det marked. Alle bilene, også den jeg hadde, var tauet bort. Jeg gikk tilbake til hotellet, forklarte situasjonen til en i resepsjonen, og spurte: Hva gjør jeg nå? Han ble med meg tilbake til det som hadde vært en parkeringsplass, og snakket med en politimann. Han kunne fortelle at bilene bare var flyttet inn i sidegatene. Det var tydeligvis ikke noe sentralt oppsamlingssted som feilparkerte biler ble tauet inn til. Men han kunne ikke fortelle i hvilken sidegate bilen sto. Det var før det var vanlig med fjernkontroll på billåser, slik at man kunne klikke på den for å se om noen biler reagerte. Jeg husket knapt hva slags bil jeg hadde leid. Etter å ha vandret gatelangs en stund, fant jeg bilen. Det pleier alltid å stå registreringsnummeret på nøklene til leiebiler. Det meste av den ekstra tiden jeg tenkte jeg ville ha på veien til Madrid, var gått. Jeg satte meg inn i bilen, for å kjøre. Jeg hadde ikke kommet mange meter før jeg ble stoppet av politiet. De hadde plassert bilen i en enveiskjørt gate, mot kjøreretningen. Det hadde ikke jeg lagt merke til, så jeg kjørte selvfølgelig mot enveiskjøringen. Jeg slapp unna med det, kom meg ut på hovedveien, kjørte til flyplassen i Madrid og fløy hjem via London denne gangen. Da jeg kom til Fornebu, sto kofferten der og ventet på meg. Det ble en begivenhetsrik tur, men ikke begivenhetsrik på en måte jeg hadde ønsket meg.

Det ble en ganske tørr introduksjon. Det er fortsatt vin igjen i Aragon. Jeg velger å gå til den lille byen eller landsbyenn Cariñena, et stykke syd for Zaragoza. Jeg har aldri forstått hva som er forskjellen mellom en liten by og en stor landby, uten at det er et viktig spørsmål. Området, som ligger på slettene ved Ebro-elven, fikk DO-status i 1932, og er et av de eldste klassifiserte områdene i Europa. Når jeg fester med ved akkurat dette området, er det fordi dette har gitt navn til druen Cariñena, som antas å ha sin opprinnelse her. Cariñena er den druen som i Syd-Frankrike er kjent som Carignan. Jeg er mer vant til de franske enn de spanske betegnelsene, og dette er ikke den eneste opprinnelig spanske druen som finnes under ulike navn i Spania og Frankrike. Garnacha, som i Frankrike er kjent som Grenache, er i dag den foretrukne druen i Cariñena.

Tidligere ble det produsert mye kraftig og alkoholsterk vin i området, som i stor grad ble solgt i bulk, til bruk i ulike blendviner. Denne vinen ble for det meste produsert i kooperativer. Utviklingen har gått i retning mer balanserte viner, og en del minde produsenter har satset mer på kvalitet enn på kvantitet. Flere av disse har, med suksess, tatt i bruk “internasjonale”, i praksis franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. En del av vinene er fatlagret.

Det produseres også tørr hvitvin av Macabeo, som her er kalt Viura, og det produseres søt Muskat-vin. Cariñena er også et av de områdene utenfor Catalonia hvor man kan produsere Cava, av druene Macabeo, Parellada og Chardonnay.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 7. etappe: Andorra la Vella.Andorra — Cerler.Huesca La Magia

Leave a comment

Imponerende kjøring av Torstein Træen som kjørte seg inn i den røde ledertrøyen, etter å ha kommet inn på andre plass, etter Jay Vine. Det var bruddseier. Storfavoritten Jonas Vingegaard kom på 11. plass, 4.19 etter etappevinneren Jay Vine, og ligger på 5. plass i sammendraget, 2.33 etter Torstein Træen.

I dag er det nok en fjelletappe, 187 km lang. Etappen starter i hovedstaden i Andorra, Andorra la Vella. Men her tar man korteste veien ut til Spania, og det er igjenn toppavslutning. Jeg tror vi vil se en revansjelysten Jonas Vingegaard i dag.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-7-spain-2025/

Dagens etappe starter i Andorra. Men det ser ikke ut til å være stort mer enn 100 meter i Andorra, før etappen krysser grensen til Spania. Andorra er et merkerlig land. Pyrineene er bratt og høyt, og det er ikke mange steder man på noenlunde enkel måte kan krysse fjellet mellom Spania og Frankrie. Andorra ligger i et slikt pass. Den geografiske beliggenheten, innestengt mellom Spania og Frankrike, gjør at landet er strategisk uinteressant for alle andre enn Spania og Frankrike. Men for de to landene er Andorra interessant. Andorra er et koprinsipat, som styres av to prinser. De to prinsene er den franske presidenten og biskopen i Urgel, som egentlig opptrer på vegne av paven. Den franske presidentene Francois Mitterand syntes det var meningsløst at han som fransk president også var prins i Andorra. Han ville frasi seg seg rollen som prins. Dette vakte bekymring i Andorra. Konstitusjonen som koprinsipat vedlikeholder en maktballanse mellom Spania og Frankrike. Om den franske presidenten skulle trekke seg ut, ville Spania bli for dominerende. Så vidt jeg vet er den franske presidenten fortsatt prins i Andorra.

Viktige næringer i Andorra er “private banking”, skiturisme og ganske mye smugling. Private banking betyr i praksis plassering av penger fritt for ubehaglig innsyn fra andre lands skattemyndigheter. Andorra står utenfor EU, og er heller ikke med i EØS-avtalen. Om de er part i andre avtaler som skal hindre skatteundragelser, slik at denne bankvirksomheten ikke lenger er så privat som den en gang var.

Det finnes en del skiområder, og det er for nedoverski, ikke for bortoverski. Om mine opplysninger stemmer, har Andorra en merverdiavgift på 4,5%, og ingen særavgifter på tobakk og alkohol. Det har vært, og blir kanske fortsatt smuglet store mengder sigaretter til Spania og Frankrike. Smuglingen skjer gjerne langs “hemmelige” veier i fjellene. Generelt er prisnivået i Andorra ganske høyt, men lave avgifter gjør det til et populært sted for “Harryhandel” for folk fra Spania og Frankrike. Mange er dagsturister, som kommer inn om morgenen, og som reiser hjem på ettermiddagen. Hvis man kjører fra Andorra til Spania eller Frankrike om ettermiddagen, kan køene ved grensen være veldig lange. Tollkontrollen inn i Spania og Frankrike kan være ganske grundig. Min erfaring er at de er lite interessert i oss som norske, men vi må uansett stå i den samme køen.

Som nevnt ligger Andorra i et av passene hvor det er relativt greit å krysse Pyreneene mellom Spania og Frankrike, og det har gjort at jeg har vært der en del ganger når jeg har reist mellom Spania og Frankrike. Det er en del skiturister i Andorra. Utenom skisesongen er turistsesongen i den delen av Europa i hovesak august, legg til slutten av juli og begynnelsen av september. Utenom turistsesongen kan man få ganske rikelige hotellrom i Andorra. Så om man vil besøke Andorra, er min anbefaling at man reiser inn om ettermiddagen/kvelden, og ut neste morgen/formiddag. Da reiser man mot køene, og det er ikke like lange køer ved tollen inn til Spania eller Frankrike.

Vi kommer inn i Spania samme vei som vi forlot Spania i går, hvilket vil si at vi kommer inn i Cataloni. Men etappen går vestover og inn i Aragon. Jeg klarer ikke la være å tenke på Aragorn fra Ringenes Herre, eller Vidvandre, som jeg tror han heter i den norske oversettelsen. Men vi skal forsøke å finne drikke, ikke magiske ringer.

Vi holder oss til det nordligste viområdet i Aragon: Somontano. Det betyr “under fjellene”. Somontano ligger i overgangssonen mellom Ebro-dalen og Pyreneene. Det er et kontinentalt klima, men det er sterkt påvirket av fjellene. Somontano deles inn i tre subsoner. Fjellene, den nedre del av fjellene (har vi et norsk ord som tilsvarer ‘foothill’ eller ‘piedmont’?) og slettene nedenfor. Elven Alcandre deler slettelandet inn i den vestlige Somontano de Huesca og det vestlige Somontano de Barbastra. Vinmarkene ligger stort sett mellom 400 og 600 meter over havet. Temperaturen kan bli høy om sommeren, over 40 grader, og det kan være kaldt om vinteren, ned mot -10 grader. Viktigere i et vinperspektiv er at dagtemperaturene kan være høye, og nattetemperaturene lave. Det bidrar til en god balanse mellom sukker og syre.

Det dyrkes internasjonale druer, ved siden av lokale druer som Moristel, Parraleta og Macabeo (her kjent som “Alcañón”). Rødviner er typisk laget av Cabernet Sauvignon, Merlot, Garnacha og Syrah. Det dyrkes også en del Tempranillo. Hvitvin lages for det meste av Gewurztraminer, Macabeo og Chardonnay.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Andorra, Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 6. etappe: Olot — Pal. Andorra

Leave a comment

Det var ikke særlig overraskende at UAE og Visma var de to sterkeste lagene i en lagtempo. Visma var tilstrekkelig langt foran Groupama-FDJ til at Jonas Vingegaard fikk tilbake den røde ledertrøyen.

Rytterne blir ikke så lenge i Spania. Dagens etappe starter i Spania, men den ender i Andorra. Dette er den første etappen som betegnes som en fjelletappe. Den er 171 km lang. Det bør være en etappe som passer Jonas Vingegaard godt.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-6-spain-2025/

Vi er fortsatt i Catalonia. Men vi er nær Pyreneene, og det er utenfor de områdene som har gjort Catalonia kjent som vinregion. Jeg velger derfor en vin som har sitt hovedområde i Catalonia, men som også kan produseres en del andre steder i Spania: Cava. Inntil Prosecco ble veldig populær, var det ofte en spansk Cava man ble servert når man ville ha en relativt rimelig mussernende vin som aperitiff.

I tillegg til i Catalonia kan Cava også produseres i visse områder i Aragon, Navarra, Rioja, Pais Vasco, Valencia og Extremadura. Men Catalonia er hovedregionen.

Navnet Cava kommer ikke fra et geografisk område, som Champagne, eller en druesort som Prosecco før de skiftet offisielt navn på druen fra Prosecco til Glera, og avgrenset produksjonsområdet geografisk. Cava referer heller ikke til noen produksjonsmetode. Det er betegnelsen på de steinkjellerne hvor vinen ble modnet. Cava ble først produsert på 1870-tallet, etter at en Josep Raventós kom tilbake etter å ha besøkt Frankrike. Han hadde giftet seg inn Cordorníu-familien, som fortsatt dominerer cavaprouksjonen.

I de første hundre årene kalte de vinen for Champaña. Josep Raventós forsøkte å imitere champagne. Men på 1970-tallet satte myndighetene i Champagne foten ned, og de kunne ikke lenger kalle vinen for Champaña. De måtte finne på et nytt navn, og det Cava. Cava fikk DO-status i 1970.

Cava produseres med tradisjonell metode, altså ved at det først lages en stille vin, med ettergjæring på flaske. I 2020 skjedde det endringer i reguleringen av Cava. Fram til da måtte vinen lagres i minst ni måneder på gjærresten, før andre gang gjæring.

I 2019 forlot ni ledende produsenter klassifikasjonen Cava DO, og begynte å markedsføre sin vin som Corpinnat. Navnet er satt sammen av latin og catalansk, og betyr noe i retning fra hjertet av Penedès. Dette navnet ble anerkjent av EU som en vinklassifisering. Disse produsentene holdt seg til organisk dyrking og høsting for hånd. Fra og med årgang 2020 ble det innført strengere regler. Et punkt som jeg ikke helt forstår er at en Riserva må være lagret minst 18 måneder på fat. Det må være før andre gangs gjæring, men jeg har ikke sett noe spesifikt om det. Tillatt dyrkingsutbytte ble redusert, flaskene skal være merket med en eller flere årganger, og Riserva og Gran Riserva må være laget av druer fra vinstokker som er minst ti år gamle.

De mest vanlige druene er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Champagne-druene Chardonnay og Pinot Noir blir også brukt. Macabeo utgjør vanligvis omtrent halvparten av drueblandingen i en Cava. Druen blomstrer sent, noe som gjør den mindre sårbar for tidlig frost.

Den litt jordlige karakteren som skiller cava fra champagne, tilskrives gjerne druen Xarel-lo. Pinot Noir og Monastrell brukes til å gi dybde og farge til Cava Rosé, eller Cava Rosado. Man kan også bruke Grenache, Malvasia (noen ganger kalt Subirat) og Trepat. Den siste kan bare brukes i Cava Rosado.

Cava klassifiseres på denne måten, basert på sukkerinnholdet:

  • Brut Nature: Inneholder 0-3 gram sukker per liter, og ikke noe sukker er tilsatt.
  • Extra Brut: 0-6 gram sukker per liter.
  • Brut: 0-12 gram sukker per liter.
  • Extra Seco (også noe misvisende betegnet som Extra Dry): 12-17 gram sukker per liter.
  • Seco (også betegnet som Dry): 17-32 gram sukker per liter.
  • Semi-Seco (Semi-Dry): 32-50 gram sukker per liter.
  • Dulce (Sweet): Mer enn 50 gram sukker per liter.

Jeg må erkjenne at jeg ikke kjenner Cava veldig godt. I Champagne har de søtere utgavene i praksis forsvunnet. I hvilket omfang det produseres søt Cava, vet jeg ikke.

Inn mot og i Andorra produseres det ikke vin, i alle fall ikke vin som det er verdt å feste seg ved.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 5. etappe: Figueres — Figueres

Leave a comment

Jeg hadde ikke ventet en massespurt med de mest utpregede spurterne som Jasper Philipsen på gårsdagens etappe. Ben Turner var raskest. Jasper Philipsen ble nummer to. David Gaudu tok ledertrøyen fra Jonas Vingegaard. De hadde samme tid, men David Gaudu fikk en litt bedre plassering på gårsdagens etappe.

Nå har Vueltaen kommet hjem til Spania. Dagens etappe er en helt flat, 24,1 km lang lagtempo inne i Figueres. Nå er det spørsmål om hvem som har det sterkeste laget, og ikke hvem som er den sterkeste rytteren.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-5-spain-2025/

Langs en etappe på 24 km blir det ikke mange og varierte vinmarker.

Vi er helt nord i Catalonia, og vinområdet er Empordà. Vi er nær grensen til Frankrike og Roussillon, og vinkultur er ganske lik. Roussillon er fransk Catalonia. Empordà fikk DO-status i 1972. Det er middelhavsklima, men en ganske kjølig fallvind, Tramontana, fra Pyreneene gjør at det gjerne ikke blir for varmt. Men den kraftige vinden er også en utfordring som kan skade vinmarkene.

Det dyrkes ganske mye Garanacha. En lokal spesialitet er Garnatxa, en tung, søt rød vin som er laget av soltørkede garanacha-druer.

Rosévin lages gjerne av Carinena, ved siden av Garanacha. Hvitvin lages for det meste av Viura og Garanacha Blanca. Det har også blitt plantet en del “internasjonale”, som i praksis vil si franske druer, som Syrah, Cabernet Sauvignon, Merlot of Muscat.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 4. etappe: Susa — Voiron

Leave a comment

Det ble et oppgjør mellom ryttere som både er klatre- og spurtsterke, og David Gaudu var den raskeste, foran de to danskene Mads Pedersen og Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard beholdt den røde ledertrøyen, men med samme tid som David Gaudu. Vingegaard måtte overlate klatretrøyen til Alessandro Verre, men kunne i stedet overta poengtrøyen.

I dag er det en 192 km lang etappe, som også betegnes som “Medium mountain”. Etappen starter i Italia og ender i Frankrike. Det er en del klatringer på første halvdel. Andre halvdel er relativt flat, men igjen er det motbakke i avslutningen. Det kan bli et oppgjør mellom de samme som i går.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-4-spain-2025/

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man blant annet vin fra det områdetvi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa).

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, er den viktigste.

Vi skal over fjellet og inn i Frankrike. På fransk side kommer vi inn i Savoie, som er et interessant vinområde. Men etappen går ikke gjennom noen av de delene av Savoie som særlig er kjent for vin, og vi tar ikke noen franske avstikkere her.

I morgen skal Vueltaen hjem til Spania.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 3. etappe: San Maurizio Canavese — Ceres

Leave a comment

Da ble det spurtseier til Jonas Vingegaard i et ganske samlet felt i motbakken mot mål, og han sikret seg også den røde ledertrøyen og klatretrøyen. Han markerte dermed at han vil noe i årets Vuelta, etter “bare” å ha blitt nr 2 i Tour de France, og ser ut til å ha skumle planer for Vueltaen. Jasper Philipsen beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er 139 km lang, og betegnes som “Medium mountain”. Også her er det motbakkeavslutning. Det kan godt hende at Jonas Vingegaard tar denne også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-3-spain-2025/

Når rytterne er omtrent halvveis, kommer de inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani var et slikt område.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.