Det skjedde mye på gårsdagens etappe. Det var imponerende sykling av Kaden Groves i går. Uno-X hadde ambisjoner om å gå i brudd. Det klarte de ikke, og de konsentrerte seg da om å beskytte Tobias Halland Johannessen. Ben O’Connor falt ut av topp ti. Ellers er det ikke så mye mer å si om den etappen.

Etter en gjesteopptreden i Nice i fjor, er Touren igjen tilbake i Paris. Men i år blir det ikke den tradisjonelle avslutningen på Champs Ellyses, etappen som alle spurterne drømmer om å vinne. De har inkludert noe av OL-traséen, og skal tre ganger opp til Montmartre.

Det blir spennende å se hvordan den nye avslutningen vil fungere, og hvordan den vil påvirke hele etappen. De holder fast ved tradisjonen med at avslutningen er om kvelden. Starten er 16.10, og målgang er ventet ca kl 19.30. Yr melder om litt regn om kvelden, men først fra ca kl. 20. Vi får håpe at det ikke kommer regn før de er i mål.

Tidligere har veien inn til Paris vært en rolig parade, med litt skåling i champagne, fotografering osv. Så har det blitt et kriteriumsritt med spurtavslutning når rytterne har kommet inn til runden i Paris. Turene opp til Montmartre betyr at etappen blir for hard for de mest utpregede spurterne. Kaden Groves har vist seg som den mest klatresterke av spurtene, og han var min favoritt til dagens etappe, i alle fall før gårsdagens etappe. Han var ikke blant mine favoritter i går. Han er nok veldig sliten som alle andre, og spørsmålet er om han har overskudd til å mobilisere igjen i dag. Wout van Aert kan også være en favoritt, men han har ikke vært i nærheten av det han har vist tidligere år. Spørsmålet er også om noen vil bryte tradisjonen, og angripe allerede før de kommer inn til den avsluttende runden i Paris. Veien opp til og ned fra Montmartre er smal og svingete, så her gjelder det å posisjonere seg riktig, særlig før den siste turen opp hit. Vi får håpe at ikke uhell fører til at det blir endringer av betydning.

Da Giro d’Italia i 2023 flyttet målgangen til Roma, var det en avslutningsetappe som gikk opp i retning Borgheseparken, hvor det var en bratt nedkjøring med skarpe svinger ned mot Piazza del Popolo. Rytterne var meget kritiske, da de mente den delen av etappen var for farlig. De to siste årene har de fortsatt hatt finalen i Roma, men da med en etappe som minner mer om den tradisjonelle Paris-etappen i Tour det France.

Jeg vil tro at det fortsatt vil være så mye prestisje knyttet til denne etappen, at et brudd neppe får lov til å gå inn. Jeg tror ikke at noen vil klare vinne (eller tape) så mye tid på etappen at den vil føre til endringer i sammendraget, i alle fall ikke når det gjelder topp ti.

Det kan bli en mer spektakulær etappe enn hva avslutningsetappen har pleid å være. Nå vil det ikke lenger være en parade hvor rytterne poserer mens de drikker champagne. Da jeg først leste om at rytterne skulle opp på Montmartre, var opplysnigene lite presise. Jeg var spent på når på etappen de skal opp til Montmartre. Slik jeg leser etappeprofilen, ser det ut til at de først skal sykle fire “vanlige” runder, før de skal opp på Montmartre på de tre siste rundene. Det er slitne ryttere, og selv om stigningen opp til Montmartre ikke er veldig hard for proffene, vil det nok være en del som ikke henger med, særlig blant de utpregede spurterne. Denne endringen av sisteetappen har vært omdiskutert, og vi for se hvordan det går. Blir den en suksess, vil nok dette være fremtidens finaleetappe.

Jeg har flere ganger gitt uttrykk for min minsnøye med at detaljene om etappene i Tour de France offentliggjøres så sent. Men kanskje er bare hovedstrukturen klar når etappene offentliggjøres i oktober året før. 6. april 2025 leste jeg omi avisen Le Parisien om denne endringen for første gang. Da så det ut som om det ikke var avgjort. Bekreftelsen på dette kom, eller i alle fall kunne jeg lese om den 14. mai. Detaljene var fortsatt ikke klare på det tidspunktet.

Det er alltid en utfordring å finne vin langs avslutningsetappen i Tour de France. Området rundt Paris er ikke et område vi forbinder med vinproduksjon. Det nærmeste kjente vinområdet er Champagne, som vi alltid tar med når avslutningen av Tour de France skal markeres. Men Champagne ligger øst for Paris, og årets avslutningsetappe starter i vest. Ved startbyen, om det kan kalles en by, er det ingen vinproduksjon, i alle fall ingen klassifisert vinproduksjon.

Syklistene skal forbi Versailles, og da kan det passe med å starte med vin dyrket i Versailles hager. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten. Jeg har ikke smakt den.

Det produseres noe vin i Paris. Men det er nærmest en kuriositet. Den mest kjente vinmarken i Paris er på Montmartre. Siden etappen skal opp dit, er det åpenbart at vi må ta en tur dit. Vinen selges i forbindelse med en slags innhøstingsfest i oktober. Den sies å minne om Beajoulais Nouveau, og den er dyr. Jeg har ikke smakt den, men vil benytte sjansen om den skulle by seg. Jeg antar at den også er overpriset i forhold til kvaliteten. Det kan likevel være verdt å prøve den.

Champagne er i praksis den “lokale” vinen i Parisområdet. Vinmarkene i Champagne starter rundt fem mil øst for Paris, og champagne er den vinen som passer best når man skal markere avslutningen av Tour de France på en forhåpentligvis fin sommerdag.

Det brukes tre ulike druer i produksjon av champagne: De røde/sorte Pinot Noir og Pinot Meunier, og den hvite Chardonnay. De fleste champagner er laget med en blanding av disse tre. Hvis den bare er laget av røde/sorte druer, kalles den blanc de noirs: Hvit av sorte. Fargen, og mye av smaken, sitter i skallene. Når de presser røde/sorte druene og siler fra skallene, får de en hvit most og en hvit vin. Til en del typer mat foretrekker jeg en blanc de noirs. En blanc de blancs, hvit av hvite, er bare laget av hvite druer, altså av chardonnay. En blanc de blancs er vanligvis friskere enn andre champagner, og til avslutningen av Tour de France på en sommerdag i Paris, eller en sommerdag et annet sted, ville jeg ha valgt en blanc de blancs.

Det er flere druer enn disse tre, som av historiske grunner fortsatt er tillatt i champagne. Men de betyr i praksis lite. Vinmonopolet har en champagne Moutard 6 Cepages 2010, og som navnet sier er den laget med seks druesorter (cepages). På listen over hvilke druer den inneholder er nevnt fem, som hver utgjør 16%. Det blir til sammen 80%, så i denne oversikten mangler det 20%. Det er unektelig en champagne som ser interessant ut.

De beste druene vokser i skråninger, hvor de får god soleksponering. Det beste området for å dyrke Pinot Noir er Montagne de Reims, syd for Reims. Det beste området for Chardonnay er Côte de Blanc, syd for Epernay. Pinot Meunier tåler vårfrost bedre enn de to andre druene, og den modner tidligere. Den dyrkes derfor særlig langs Marne-elven, hvor mikroklimaet er litt kjøligere. Pinot Meunier er ikke like lagringsdyktig som Pinot Noir og Chardonnay, og derfor brukes den lite, om i det hele tatt i årgangschampagne.

Champagne er et område hvor man blander viner fra ulike områder, dog bare fra områder innenfor det klassifiserte champagneområdet, og man blander også ulike årganger. Det ville vært utenkelig de fleste andre steder. I Bordeaux blandes ulike druetyper, men de kommer fra det samme området. Man blander f.eks. gjerne Cabernet Sauvignon og Merlot. Men man blander ikke Cabernet Sauvignon fra Medoc med Merlot fra Saint Emillion. Skjønt hvor druene kommer fra i de vinene som selges som AOP Bordeaux Rouge, vet vi vel egentlig ikke. For mer om drueblandinger i vin, hør Vinmonopolets podkast episode 37 Blandinger i vinens verden.

Druene, særlig de røde/svarte må presses forsiktig, fordi man bare vil ha den hvite mosten uten farge mm fra skallet. Druene presses i to omganger. De pressene som brukes har kapasitet til 4000 kg druer. Ved første gangs pressing får man 2050 liter most, som forvirrende nok kalles cuvée. Det er forvirrende, fordi cuvée også brukes som betegnelse på de vinene som lages ved å blande ulike viner. Druene blir så presset en gang til, og da blir de satt under stererkere press. Ved denne andre pressingen får man ut ca 500 liter most. Men den er ikke like fin, og brukes ikke i de beste vinene. En del av denne ender nok opp i “supermarkedchampagnene”, som supermarkedkjeder selger under eget navn. Tidligere ble druene presset en tredje gang, men det er ikke lenger tillatt. Nå destilleres det som er igjen etter andre pressing til marc de champagne, som kan minne om italinernes Grappa.

Vi amatører kan dessverre ikke smake oss gjennnom et stort utvalg av blanc de blancs, eller andre viner. I alle fall blir det dyrt, så lenge vi selv må betale for vinen vi smaker. Jeg kan derfor ikke si at dette er den vinen man bør velge.

Når det gjelder champagne, kan vi ikke snakke om billige eller rimelige viner. Vil man ha rimeligere bobler, ville mitt valg vært en cremant. Men alt er relativt, så vi kan si at noen viner er mindre dyre enn andre. Skjønt det finnes nok rimeligere champagner enn de vi kan kjøpe i Norge. Det er f.eks. en del supermarkedkjeder som gjerne vil ha sin egen champagne, og da blir det nok ikke den beste champagnen som brukes i slike viner. Det er “ekte” champagne, men man kan nok få cremant som er bedre.

Som geocacher har jeg vært på noen megaeventer i Champagne, siste gang i slutten av mai i år. Der har de sin egen eventchampagne. Jeg syntes det var morsomt med en egen eventchampagne. Det er den beste suveniren fra dette eventet, og jeg har pleid å kjøpe med en kartong med 6 flasker. Tidligere undersøkte jeg ikke nærmere hvor den kom fra. Produsentnavnet står ikke med store bokstaver på etiketten.

Årets eventchampagne kommer fra en liten produsent mellom byene Aube og Troye, som heter Emmanuel Roussiau. Det er en familiebedrift hvor de dyrker sine egne druer og lager sin egen champagne. Jeg merket meg at man kan designe sin egen label, og det er arrangørene av dette eventet har gjort. Også den fra det forrige megeaventet jeg var på i Champagne kom fra denne produsenten. Jeg har ikke noe igjen av den champagnen jeg kjøpte på det første av de tre champagneeventene jeg har vært på til nå (det neste vil være i 2027), men det er ikke usannsynlig at den kom fra den samme produsenten.

Det som har blitt en av mine favoritter hvis jeg skal ha en blanc de blancs er Henriot Blanc de Blancs, som koster 650 kroner for en flaske. En ikke fullt så dyr champagne, som det er noen år siden jeg drakk, er Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut til 450 kr for en flaske. Jeg husker den som et meget godt kjøp. Guy Charlemagne er en champagne som er populær i Norge. Deres Charlemagne Blanc de Blancs Réserve Brut koster 470 kroner. Men den kjenner jeg ikke.

Ingvild Tennfjord anbefalte nylig Legras & Haas Grand Cru Blanc de Blancs 2014, som koster 587 kroner. Den har jeg så langt ikke smakt, men det er nok en jeg kommer til å smake.

En av de beste blanc de blancs jeg har smakt er Taittinger Comtes de Champagne Blanc de Blancs. Jeg smakte den da vi besøkte Taittinger i Reims i 2017. Vinmonopolet har den i flere årganger, fra 2700 til 3500 kr for en flaske. Den finnes også i tax-free butikken på Gardermoen, til 2600 kr. Men de oppgir ikke årgang, så det er ikke mulig å sammenligne prisen med prisen hos Vinmonopolet. Den finnes også i en rosé-utgave, men den har jeg ikke smakt. Jeg lot meg falle for fristelsen til å kjøpe en flaske årgang 2007 på Gardermoen litt senere. Jeg husker ikke akkurat hva den kostet, men jeg antar at det var rundt 1500 kroner. Når jeg ser på prisene i dag, har det på en måte vært en god investering. Jeg har den flasken fortsatt.

En del mindre produsenter lager utmerkede champagner som selges til en langt hyggeligere, eller i alle fall mindre uhyggelige priser enn de beste champagnene fra de store champagnehusene. Jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å smake meg gjennom mange av disse. Men jeg nevner et par som har fått gode omtaler, og som finnes på Vinmonopolet. Den ene er Franck Bonville. Vinmonopolet har to av deres champagner til 530 og 640 kroner for en flaske. Den andre er Launois Père & Fils, som betyr Launois far og sønner, men i dag er det visst far og døtre som driver dette firmaet. Vinmonopolet har syv av deres champagner som koster fra 490 ti 1018 kroner for en flaske. Begge disse produsentene dyrker sine egne druer, og holder til i Grand cru-landsbyer i Côte de Blanc. Launois Père & Fils har også et champagnemuseum, som jeg må besøke neste gang jeg er på de kanter.

Flere enker har satt sine preg på champagne. Går vi en del år tilbake i tid, jeg er ikke sikker på hvor mange, kunne ikke kvinner eie noe eller drive virksomhet. Men enkene kunne fortsette virksomheten etter sine avdøde menn. De kunne ikke gifte seg på nytt, for da ville den nye mannen overta styringen. Den mest berømte er nok Nicole Barbe Clicquot Ponsardin, Veuve Clicquot Ponsdardin. Veuve Clicquot er nå det nest største champagnehuset, etter Möet & Chandon. Veuve Clicquot var lenge den mest solgte champagnen i Norge. Om den fortsatt er det, vet jeg ikke. Enken Clicquot Ponsardin fant opp pupitre, som er det skråstilte trebrettet hvor flaskene stilles og vris med tuten ned, for at gjærrestene skal samle seg i flaskehalsen. I dag gjøres dette ved at flaskene plasseres i spesielle kasser som snus mekanisk. I alle champagnehus finner man rader av pupitre, som særlig vises fram til turister. Noen bruker fortsatt den tradisjonelle teknikken med å snu flaskene for hånd for sine prestisjechampegner, og noen gjør det med noen flasker for å ta vare på kunnskapen. Enken Clicquot Ponsardin var dyktig på mange områder, og utviklet champagnehuset til å bli et av de ledende. Deres prestisjechampagne heter La Grande Dame, som en hyllest til henne. Vinmonopolet har fem utgaver av La Grande Dame, som koster fra 1940 til 3000 kroner for en flaske.

Den andre enken jeg vil nevne, er Lily Bollinger, som overtok champagnehuset Bollinger da hennes mann døde i 1941. Hun videreutviklet Bollinger til å bli et av de ledende champagnehusene. I vår sammenheng er det verdt å nevne at hun brukte sykkel som fremkomstmiddel. Lily Bollinger og hennes sykkel var nærmest et ikon. Hun var også kjent for omfattende sosialt arbeid. Og hun kom med en ofte sitert uttalelse om å drikke champagne:

“I drink champagne when I’m happy and when I’m sad. Sometimes I drink it when I’m alone. When I have company I consider it obligatory. I trifle with it if I’m not hungry and drink it when I am. Otherwise, I never touch it — unless I’m thirsty.”

Da er Tour de France over for i år. I alle fall denne versjonen, men Tour de France for kvinner fortsetter en uke til.

I 2026 starter Tour de France i Barcelona 4. juli. De tre første etappene går i Spania. Første etappe er en 19,7 km lang lagtempo inne i Barcelona. Andre etappe er 178,4 km lang etappe fra Tarragona til Barcelona. Tredje etappe starter i Granollers, men det er ikke offentliggjort hva slags etappe dette er og hvor den ender.

Man har faktisk også offentliggjort hvor starten skal være i 2027. Da skal Tour de France starte i Edinburg i Skottland, og det skal være en etappe i Wales. Men flere detaljer er ikke offentliggjort. Det vi kan si allerede nå, er at i 2027 blir det skotsk whisky.

Men før dette skal vi til Vuelta a España. Vueltaen starter denne gangen i Italia 23. august. De tre første etappene går i Piemonte. Fjerde etappe starter i Italia og ender i Frankrike, og deretter forflytter Vueltaen seg til Spania. Jeg har ambisjoner om å lete etter vin langs etappene i Vueltaen i år også. I likhet med Tour de France, offentliggjør Vuelta a España kartene over etappene sent. Foreløpig har de bare oppgitt en ganske grov oversikt, samt start- og målbyer. Kartene over etappene har vi fortsatt ikke, så det er vanskelig å planlegge hvilke viner vi skal velge.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Le livre des champagnes 2026

Kjøp den fra

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 21. etappe: Mantes-la-Ville — Paris Champs-Élysées