Tirsdag 4. august 2015. Syklet distanse, nesten ingen ting. Bare noen småturer som ble til sammen ca 7 km. Her er det jeg syklet. Nå var alt håp ute om å kunne hente inn forsinkelsen ved å legge inn noen lange sykkeletapper. Jeg måtte ta toget et stykke.

I Copenhagenize’ indeks over verdens beste sykkel(stor)byer kom Utrecht på tredjeplass, etter København og Amsterdam. Jeg spurte Tineke de Jong om hva man burde se etter i sykkelbyen Utrecht. Tineke er nederlandsk arkitekt og byplanlegger, som, så vidt jeg vet, blant annet har arbeidet i Utrecht. Hun er bosatt i Norge, har arbeidet i Syklistenes landsforening, og arbeider nå ved Transportøkonomisk insititutt. Hun svarte:

“I Utrecht kombinerer de kollektiv og sykkel på en god måte. Sykkelparkering på central station. Men også bussholdeplass icm sykkel. Houten (en satellitt by) er et klassisk eksempel. Og mye mer. Det finnes en eksposition om Utrecht sykkelby på Hamburgerstraat 28, som er gratis tilgjennelig nå.“

Dessverre gikk det meste av tiden i Utrecht med til å lete etter sykkelverksteder m.m. Så jeg fikk ikke sett så veldig mye sykkelinfrastrukturen. Men Utrecht er en by jeg gjerne reiser tilbake til.

I dag var det om å gjøre å få fikset sykkelen igjen. Dagen ble på ingen måte noe bedre av at det regnet.

Jeg fikk damen i hotellresepsjonen til å finne et sykkelverksted. Man finner dem på nettet. Men hvis man ikke er i stand til å søke på og lese søkeresultater på nederlandsk, finner man ikke mye. Hun ga meg adressen til et verksted på jernbanestasjonen, og jeg syklet dit. Joda, dette kunne de fikse. Kom tilbake om en time.

Jeg spurte om de hadde klosser til skoene mine. Det hadde de ikke, og de kunne heller ikke si hvor jeg kunne få tak i slike. Jeg hadde syklet dit på mine halvt ubrukelige sykkelsko, men hadde med et par andre sko å skifte til. Jeg vandret innover i sentrum. Det regnet, til dels ganske mye. Jeg tenkte at sportsbutikker kanskje hadde det som måtte regnes som sykkelsportsutstyr. Så jeg gikk inn i en InterSport. Men det er ikke sportsbutikker som selger sykler i Nederland. Jeg ble henvist til den i butiken som holdt på med sykler. I et lite rom, innerst i underetasjen, hadde de noen sykler og litt sykkelutstyr. Men ikke de jeg var ute etter. Han kunne imidlertid gi meg adressen til en butikk han mente kunne ha slike, og jeg vandret ut i regnet igjen. Den butikken lå litt i utkanten av sentrum, så jeg stakk innom flere sykkelbutikker underveis. Det er mange av dem. Men ingen hadde det jeg var ute etter.

Mens jeg vandret i retning den butikken jeg hadde fått oppgitt, var det morsomt å se på sykler og syklister i Utrecht. Men hva gjør vel litt regn? Men ærlig talt: Jeg synes ikke at sykkel og paraply er en særlig god kombinasjon. Det funker kanskje hvis man sykler langsomt og det ikke blåser.

Man kan møte regn på mange måter.

Jeg har skrevet tidligere at jeg ikke har sett så mange av klisjeen “dame med kurv”. Men veldig mange har sykkel med bagasjebrett foran, hvor man kan plassere en kurv eller noe annet,

Man bør helst se hvor man sykler, og ikke være for opptatt av SMS, Facebook, eller hva det nå er denne personen ser på på sin telefon.

Koffert? Ikke noe problem så lenge kofferten har gode hjul.

Med de syklene vi vanligvis bruker hos oss, har man ikke lenger muligheten til å ha ei jente på bagasjebrettet.

Man møter ikke bare folk på typiske nederlandske bysykler. Man møter slike også, også inne i byen. Men slike sykler er dårlig egnet som bysykler, så man har gode grunner til å velge noe annet. Men kanskje har han lang vei å sykle til og fra jobb.

Mor med med to barn på sykkel. Legg merke til at denne sykkelen har en støtte som er så kraftig og så bred at sykkelen står med to barn på.

En ikke uvanlig variant av “kurv”.

Mor og datter sykler i byen. Hvor ofte ser man slikt i f.eks. Oslo? Godt forberedt på å løse dagliglivets behov. Jeg så en del med vindskjerm på syklene. Det var gjerne de som hadde et barnesete foran. Jeg har mange ganger tenkt at barnesete foran må være bedre enn barnesete bak. Det må være ganske kjedelig for barn å ba se inn i en bred voksenrygg. Ikke kan man snakke sammen heller, når man sitter bak der. Hun her var forberedt på det meste, men barnesete og vindskjerm foran, barnesete bak, bagasjebrett med en kasse foran og kløvvesker bak.

Det er sykler parkert over alt. Når jeg ser slikt, da tenker jeg: Hvis dette hadde vært biler, da hadde man virkelig hatt et parkeringsproblem.

Jeg fikk dessverre ikke sett den nye, innendørs parkeringen på jernbanestasjonen. Men et av parkeringsanleggene utenfor ser slik ut.

Noen typiske byttedyr, som f.eks. gnuer, har et salgs kollektivt overlevelsesinstinkt. Når de opptrer i store flokker, vil i alle fall flokken overleve og kunne føre arten videre, selv om enkelte blir tatt av rovdyr. Jeg tenkte på dem da jeg så noen av disse store parkeringsanleggene. Når det er så mange parkerte sykler er det risiko for at noen kan bli stjålet. Men risikoen for at det skal være akkurat min, er ganske liten — så lenge man ikke har en sykkel som skiller seg ut som spesielt attraktiv.

Og igjen: Tenk om dette hadde vært biler. Da hadde man virkelig hatt et parkeringsproblem. Dette er et parkeringshus for biler, liten utenfor sentrum i Utrecht. Jeg var ikke inne i dette parkeringshuset. Det er stort, det er stygt (som parkeringshus alltid er), og det er neppe plass til så veldig mange biler. Bil er et særdeles plasskrevende transportmiddel. Det er ille hvor mye plass samfunnet har satt av til bilen, både til plasskrevende veier og til parkering. Sykkel er langt mer plasseffektivt.

Åpningen på årets Tour de France var i Utrecht, og det var åpenbart minner de ville ta vare på.

Til slutt kom jeg til den butikken jeg hadde fått adressen til. Ikke noe problem. Mannen i butikken var litt overrasket da jeg fortalte hvor vanskelig det hadde vært å få tak i disse. Det er da helt standard, mente han.

Det regnet fortsatt. Jeg tenkte å ta en buss tilbake til jernbanestasjonen, og spurte mannen i butikken om bussene. “It’s a mess”, var hans svar. Det jeg var interessert i å vite var om man kjøpte billetter på bussen, eller om man måtte kjøpe dem et annet sted, eventuelt hvor. Men en mann i en sykkelbutikk er ikke rett person å spørre om busser. Jeg bruker dem aldri, kunne han fortelle. Alle hadde et kort som gjaldt på bussen, og som visstnok kunne brukes i hele Nederland. Men hvor jeg kunne få tak i noen slikt, det visste han ikke. Så det ble å gå tilbake. Heldigvis hadde været lettet noe.

Da jeg kom for å hente sykkelen, sa de at de ikke kunne fikse det. De manglet nødvendig verktøy for å ta av girkassetten. Det syntes jeg var ganske dårlig. Dels burde de ha det, dels burde de ha sagt det da jeg leverte sykkelen. Det var altså ikke helt sant, som det sto på plakaten utenfor at de utførte alle typer reparasjoner.

Før jeg ja la i vei på leting etter nytt verksted, skiftet jeg klosser på skoene, med et av mine medbrakte multivertøy.

Man skal skifte dem når det gule er slitt bort, står det. Jeg henter inn igjen et “før” bilde før dette “etter” bilde. Det var på høy tid å skifte dem ut.

Det var bare å lete etter et nytt verksted. Jeg syklet først ned til han som hadde skoklosser. Jo, han tok reparsjoner. Men han hadde så mye å gjøre at han ikke kunne gjøre det før til neste dag. Så jeg dro videre til et verksted som han anbefalte. Det viste seg å være et annet verksted i den samme kjeden som det første jeg hadde vært innom. Klok av skade, forsikret jeg meg om at de hadde nødvendig verktøy. Det kunne han bekrefte. Kom tilbake om en time. Jeg sender melding når sykkelen er ferdig.

Jeg fant også denne butikken som er et lite paradis for gamle gutter som aldri blir for store til å leke med elektrisk tog. At de hadde en sykkel over døren, gjorde meg ikke mindre nysgjerrig. Jeg måtte selvsagt ta en tur inn. Men jeg kjøpte ikke noe. (Ja, jeg har elektrisk tog. Men det er stort sett nedpakket. Jeg har ikke plass til å ha det stående fremme.)

Det var gått en tid over utsjekkingstid på hotellet. Jeg hadde sagt fra til damen i resepsjonen at jeg kanskje ikke ville rekke tilbake til kl. 12, som var utsjekkingstiden. Hun forsikret meg om at det ikke var noe problem.. Jeg tok en taxi tilbake til hotellet, for at det ikke skulle bli altfor sent. Det var ikke noe problem, bortsett fra at nøkkelkortet mitt ikke lenger fungerte. Men damen i resepsjonen laget et nytt til meg. Jeg pakket og tok bagasjen ned i resepsjonen, og fikk satt den i bagasjerommet — egentlig et møterom som var omdisponert til formålet.

Mens jeg ventet på at det igjen skulle bli tid for å hente sykkelen, gikk jeg på leting etter en geocache, ikke så langt fra hotellet. Cachen var skjult på denne broen.

En “spoiler” er i geocaching et blide av selve cachen, som gjør det lettere å finne den. Det er geocachere selv som legger ut cacher, som blir publisert på nettet, etter å ha blitt godkjent av en reviewer. Noen velger å publisere spoiler, andre ikke. Om det skal være spoiler eller ikke, får være opp til cacheeier. Så jeg legger ikke ut detaljerte bilder av andres cacher eller deres plassering. Om det skal være spoiler, det får være opp til cacheeier. Så ingen bilder av selve cachen.

Broen viste seg å være et stjerneeksempel på god sykkelinfrastruktur. Det var toveis sykkelvei med fortau på begge sider.

Akkurat på denne broen er det ikke kritisk at det er sykkelvei på begge sider, da det neppe er mange som skal krysse fra den ene siden av broen til den andre, midt på. Men langs sterkt trafikkerte veier, og ikke minst der det er motorvei, bør standarden være tosidig sykkelvei på begge sider. Sykkelvei på den ene siden har begrenset nytte hvis man faktisk skal på den andre siden av en vei som det er svært vanskelig å krysse, og langt mellom kryssingsmulighetene, og man må fortsette på en side hvor det ikke er noen tilrettelegging. Det gjør at sykkelrutene blir mye lenger enn nødvendig. Gi den korteste veien til syklistene, og send bilistene ut på omveier. I alt for stor grad gjør man dessverre det motsatte: Man investerer masse for at bilistene skal spare noen få minutter, og sender syklister ut på lange omveier.

Jeg fant cachen. Jeg gikk tilbake til hotellet, og ga damen i resepsjonen en liten innføring i geocaching. Hun virket interessert, og skulle se mer på det når hun kom hjem. Hun kunne ikke bruke PCen i resepsjonen til å gjøre slikt. Ellers snakket vi om likheter og ulikheter i språk, særlig likheter mellom nederlandsk og norsk. For en nordmann er det ikke særlig vanskelig å forstå hva dette skiltet sier, selv om man i utgangspunktet ikke kan nederlandsk.

Da tiden begynte å nærme seg det tidspunkt da sykkelen skulle være ferdig, fikk jeg damen i resepsjonen til å bestille en taxi. Jeg tok med all bagasjen til sykkelverkstedet. Han som hadde fikset sykkelen sa at han hadde gått over hjulet, og at det var ganske mange løse eiker, og da var risikoen stor for at noen ville brekke igjen. Han hadde strammet dem, sa han. Og mente at jeg nå ikke ville få mer problemer med det. Han fikk nesten rett. Det røk en eike til, men det var da jeg hadde bare noen kilometer igjen til Kiel, og da var det bare å sykle dit og få det fikset etter at jeg kom hjem. Jeg tenkte, med en ikke helt blid følelse, på at jeg faktisk hadde bedt verkstedet i Breda ta en generell sjekk på sykkelen, og hadde betalt dem for det. De burde ha oppdaget og fikset dette. Dessuten bør det vel være standard å gå over slikt når man skifter en brukket eike. Og jeg må lære meg litt mer om sykkelvedlikehold, sjekke eikene og stramme dem av og til om jeg igjen drar på langtur. Jeg pakket sykkelen der, og syklet til jernbanestasjonen. Assen neste.

Denne gangen hadde jeg lært at jeg måtte ha billett til sykkelen. Det gikk helt fint å få sykkelen med på toget. NSB har mye å lære her.

Det var noen slags fester i veggen, og jeg brukte en bagasjestropp til å holde sykkelen på plass.

Jeg har i ettertid kommet til at det nærmest var en slags panikkreaksjon å ta toget med en gang. Jeg burde ha ventet, og syklet mer i Nederland, og heller tatt toget f.eks. fra Groningen til Bremen. Men det er for sent å gjøre noe med det nå.

På jernbanestasjonen i Assen var det også parkert mange sykler. Jeg tenkte på nytt: Hva om dette hadde vært biler? Da hadde man virkelig hatt et parkeringsproblem, og man måtte ha hatt et mye større og dyrere parkeringsanlegg.

Jeg syklet inn til sentrum, og rakk å komme meg inn på turistinformasjonen i det den var i ferd med å stenge. En vennlig dame fortalte meg om hvilke hoteller som fantes, og bestilte rom for meg på det som lå mest sentralt, og jeg kjøpte sykkelkart over nordre Nederland. Jeg liker å bo i sentrum, og heller sykle, ta buss, trikk eller noe annet ut til severdigheter utenfor sentrum, heller enn å måtte reise på den måten inn til sentrum. I turistinformasjonen hadde de pakker med øl fra bryggeriet Maallust. Jeg spurte om det var et lokalt bryggeri, noe som hun bekreftet. Det ligger i Veenhuizen, litt øst for Assen. Jeg måtte teste dette ølet på en nærliggende bar/restaurant, faktisk på hotellet jeg bodde på. Etter bare småturer i Utrecht og en togtur, kan jeg vel ikke si at det var sterkt behov for en restitusjonsdrikk. Men det smakte godt likevel.

ReTour de France. Paris-Kiel

• Innledning
• Etappe 1: Paris -- Compiegne
• Etappe 2: Compiegne --Saint Quentin
• Etappe 3: Saint-Quentin -- Roubaix
• Etappe 4: Roubaix - Gent
• Etappe 5: Fra Gent til Gud vet hvor
• Etappe 6: Fra Dendermonde til Antwerpen
• Etappe 7: Fra Antwerpen til Breda
• Baarle Hertog - et belgisk "øyrike" i Nederland
• Etappe 8: Breda - Tilburg (og tog til Utrecht)
• En midtveisevaluering
• Dag 9: Rotedag i Utrecht, tog til Assen
• Dag 10: Assen --- Leer
• Dag 11: Leer -- Bremen
• Dag 12: Bremen - Hamburg
• Dag 13: Hamburg -- Timmendorfer Strand
• Dag 14: Timmendorfer Strand -- Kiel
• Ferge ved reisens slutt

Sykkelturer

• Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
• 2019 Interrail med Brompton, en oppsummering
• 2019. På interrail med en Brompton. Del I
• Bikerail 2018 II: Hjemreise, Montpellier -- Kiel (Oslo)
• Bikerail 2018 I. Med sykkel på interrail. Utreise: Oslo -- La Grande Motte (Montpellier)
• Rhinruten 2016
• ViaRhona 2016
• ReTour de France: Paris -- Kiel 2015