Category Archives: Sykkelpolitikk

Aftenposten og sykling på rødt lys

Denne kommentaren ble publisert i Aftenposten 28. oktober 2025. De valgte også en annen overskrift enn min: Trafikklys her bidrar til å undergrave folks respekt for trafikkregler. De laget også ingressen, som bare er klippet fra mitt innlegg:

Å klage over at folk sykler på rødt lys her blir litt som å skilte med fartsgrense på 30 km/t på en motorvei og så klage over at bilistene ikke respekterer fartsgrensen.

Aftenposten har også satt inn mellomoverskriftene, som jeg har valgt å beholde.

Aftenposten har, sammen med politiet i Oslo, forelsket seg i et av Oslos mest meningsløse lyskryss. Her kan politiet skrive ut bøter til folk som sykler på rødt lys, og Aftenposten kan skrive om disse forferdelige syklistene som ikke respekterer trafikkreglene.

Det burde ikke ha vært noe trafikklys i krysset Ullevålsveien, Akersveien og Thor Olsens gate. Det at det er et trafikklys på et slikt sted, bidrar til å undergrave folks respekt for trafikkregler og trafikkregulering. Å klage over at folk sykler på rødt lys der blir litt som å skilte med fartsgrense på 30 km/t på en motorvei og så klage over at bilistene ikke respekterer fartsgrensen.

Dårlig, men lovlig løsning

«Å sykle på rødt lys kan føre til alvorlige ulykker», sier seksjonsleder Trond Arvid Olsen i Oslo politidistrikt til Aftenposten. Jeg har lenge lett etter eksempler på slike ulykker, men har ikke klart å finne noen. Jeg har også bedt folk i politiet som sier slikt, om å komme med eksempler. De gjentar bare at det er mange, uten å komme med noe konkret.

Jeg sykler ikke på rødt. Ikke fordi det er farlig, eller fordi jeg er mer lovlydig enn andre. Men jeg vil ikke gi gratisargumenter til sykkelhaterne. Men det hender jeg omgår røde lys ved å svinge opp på fortauet, hvis det ikke er fotgjengere der. Det er en dårlig, men lovlig løsning.

Farlige situasjoner

Hvis Aftenposten og politiet hadde vært opptatt av trafikksikkerhet og ikke bare av å jakte på folk som sykler, kunne de ha stilt seg opp i krysset Dronning Eufemias gate/Haakon Vs gate. Her svinger bussjåfører og bilister til høyre nesten omtrent hver gang lyset har skiftet til rødt, etter at folk som skal sykle rett frem, har fått grønt lys. Der oppstår det hele tiden farlige situasjoner.

Jeg spurte politiet, som kunne opplyse om at det i 2025 var skrevet ut ni forelegg til bilister og 23 til syklister for kjøring på rødt lys i Dronning Eufemias gate. De fleste til syklister i krysset Robert Levins gate, hvor det neppe oppstår farlige situasjoner. Alle dem som kjører på rødt lys i krysset Haakon Vs gate, har de åpenbart ikke vært interessert i.

***

Når man sender noe til en avis som Aftenposten, må man fatte seg i korthet om man skal ha håp om å få det publisert. Jeg har skrevet en del om sykling på rødt lys tidligere:

Jeg mener at det bør bli tillatt for folk som sykler å svinge til høyre på rødt lys, slik det er i mange land, bl.a. Frankrike. Rødt lys betyr da vikeplikt, ikke at det er forbudt. Men så langt har jeg ikke skrevet noe om akkurat det spørsmålet.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Ikke alle kan sykle

Jeg sendte dette til Avisa Oslo (Oslodebatten), men de ville ikke publisere det. Så da kommer det her i stedet.

«Ikke alle kan sykle», hører vi ofte fra bilister som vil forsvare sine privilegier. De som sier dette har gjerne en ikke uttalt undertekst som sier «men alle kan kjøre bil», som er helt feil. Stort sett er det middelaldrende menn, og enkelte middelaldrende damer, som skyver andre foran seg for å kunne forsvare sin egen, ofte helt unødvendige bilkjøring.

Det er ikke alle som kan sykle, men de aller fleste kan sykle. Det er langt flere som kan sykle enn som kan kjøre bil. Elsykkel har gjort at motbakker ikke lenger er noen hindring for å sykle. Ellastesykkelen er den nye SUVen, som er godt egnet til å transportere barn, varer fra en vanlig handletur, osv. Det er ikke problematisk å sykle hele året. Det som kan gjøre vintersykling til en utfordring er dårlig vinterdrift. Når våt og tung snø brøytes inn i sykkelfeltene for å rydde plass til de prioriterte bilistene, da er det vanskelig å sykle. Men det er gjerne på slike dager vi kan lese om trafikkaos og «ulykker» med bilister. Bil er heller ikke egnet transportmiddel på dager hvor de faller mye snø.

Continue reading Ikke alle kan sykle

Det blir grønt ved dette valget også

Ved tidligere valg har jeg gått gjennom og vurdert de ulike partienes sykkelpolitikk. Nå har Syklistforeningen gjort det, og ikke overraskende er MDG best og FrP dårligst. Så da slipper jeg å gjøre det. Politikk er mer enn sykkelpolitikk, og jeg legger selvsagt også vekk på annet når jeg skal bestemme meg hva jeg vil stemme på.

Jeg hører til et sted i feltet sentrum-venstre. Jeg har stemt ved alle valg siden jeg fikk stemmerett, men hvem jeg har stemt på har variert fra valg til valg. Jeg er en utro velger, og har aldri vært medlem av noe politisk parti. Når jeg regner meg som en sentrum-venstre velger, burde det være ganske åpenbart at jeg aldri har stemt FrP og at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Høyre anser jeg for et anstendig parti, i motsetning til FrP. Men jeg er grunnleggende altfor uenig med dem til at det kunne bli aktuelt å stemme på dem. Jeg har en gang seriøst vurdert å stemme Høyre ved et kommunevalg i Oslo. Jeg likte Erling Lae, og likte ikke Rune Gerhardsen som byrådsleder. Men hva jeg faktisk stemte ved det valget, husker jeg ikke.

Noen omtaler Sentrepartiet som en del av en slags rød-grønn allianse. Bortsett fra den grønne logoen og muligen kjeledressen fra Felleskjøpet, finner jeg verken noe grønt eller rødt i Senterpartiet. Dessuten bor jeg i by, faktisk i Oslo, og jeg kunne ikke tenke meg å stemme på et så byfiendtlig part som SP. Bygdepolitikere har alfor mye å si i dette landet.

Jeg er mot å blande religion og politikk, som har gjort at KrF aldri har vært aktuelt, selv om jeg i perioder har vært enig med dem i en del viktige saker. Nå satser Dag Inge Ulstein på å gjøre det til et ordentlig mørkemannsparti, og konkurrerer med SP, FrP og en del små tullepartier om å være Norges mest reaksjonære parti.

At Arbeiderpartiet fortsatt drømmer om den såkalt “rød-grønn” koalisjon med det reaksjonære Senterpartiet, utelukker Arbeiderpartiet. Andreas Bjelland Eriksen må være en sterk kandidat til å bli den dårligste og svakeste såkalte “klima- og miljøministeren” Norge har hatt siden vi fikk en miljøminister. Han må ha mastergrad i svada.

Jeg er gammel nok til å huske hvordan AKP(ml) i nærmest religiøs underkastelse dyrket sine profeter og halvguder Marx, Lenin, Stalin(!) og Mao. Det har alltid vært uforståelig for meg at så mange vanligvis oppegående mennesker kunne støtte dette. Det var en form for intellektuell selvkastraksjon. Videreføringen i Rødt får heller ikke min støtte, kanskje mest på grunn av historien.

Min kortliste før valgene har endt opp med å bli Venstre, SV og MDG. I løpet av de årene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt på alle tre. Venstres virkelig store problem heter FrP. De bedyrer at de tar avstand fra FrP, men vi ser gang på gang at de støtter seg på dem, blant annet i Oslo-politikken.

Ved de senere valgene har min stemme gått til MDG, og det kommer den nok til å gjøre denne gangen også. Jeg pleier å forhåndsstemme i god tid før valgkampen virkelig drar seg til, slik at jeg kan avvise evetuelle innpåslitne personer som vil overbevise meg om å stemme på dem, med å si at jeg har forhåndsstemt.

Jeg var lenge skeptisk til MDG. Jeg ville ikke støtte et “ensaksparti”. Men natur og miljø er ikke én sak. Det er rammen om alt, som Jonas Gahr Større en gang sa, men som han og hans regjering dessverre ikke har fulgt opp i praktisk politikk. Norsk såkalt “klima- og miljøpolitikk”, i den grad noe slikt eksisterer, er en fiasko. Dessuten synes jeg MDG har god politikk på en rekke andre områder også, selv om jeg ikke er enig med dem i alt. Ved årets valg er det viktig å få MDG over sperregrensen, som tilsier at alle som mener at vi må ta klima- og miljø på alvor, bør stemme på dem. Så skulle jeg gjerne se at KrF holder seg under sperregrensen. Å håpe at SP også skal falle så lavt er vel å være for optimistisk.

Det er ikke lenge siden Erna Solberg sa at natur må vike fordi vi må ha mer vannkraft. Hvis ikke blir det vanskelig å få vekst, som innebærer en ytterligere økning av vårt overforbruk. Nå følger NHO og Ole Erik Almlid opp med å si at det tas for mye hensyn til naturen. Det tas for lite hensyn til naturen i dette landet. Vi må verne mer natur, ikke minst sjøområder og gammelskog. Jeg kan ikke skryte på meg å være en ivrig markatraver som er veldig godt kjent i Marka. Men jeg anbefaler alle som bor i Oslo og områdene rundt, å ta en tur opp i det som kalles Maridalsalpene, hvor man fortsatt kan oppleve gammelskog.

Jeg ønsker meg en valgordning som gir mer makt til velgerne og mindre makt til de politiske partiene. Jeg bor i Oslo, og de politikerne som skal representere meg skal stå opp for Oslo. Det er altfor mange politikere som velges fra Oslo som leker rikspolitikere, og ikke kjemper for Oslo. De skulle jeg gjerne kunne stryke. Det at representantene mer direkte må stå ansvarlige overfor de velgerne som har valgt dem, og ikke bare overfor det partiet som har nominert dem, gjør at jeg har fått litt større sympati for enkeltpersonskreteser enn jeg hadde tidligere. Men jeg ønsker fortsatt ikke det systemet.

Oslo Arbeiderparti hadde en nominasjonsstrid som sto mellom Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik. Jeg har stor sans for begge to, og det er vanskelige å forstå at Arbeiderpartiet kan ta seg råd til ikke å bruke begge disse meget talentfulle og dyktige politikerne. Men Kamzy Gunaratnam er en Oslopolitiker, noe jeg ikke har oppfattet at Hadia Tajik er. Så jeg er enig i at Kamzy ble foretrukket i den situasjonen. Men jeg kommer ikke til å stemme AP uansett.

Det største problemet for folk som sykler

Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo som svar på uttalelser fra skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind forsikring: Dette mener hun er de vanligste feilene syklistene gjør: – Det tror jeg ikke mange tenker på. For ordens skyld: Bildet på toppen er tatt i Utrecht i Nederland. Man ser ikke ofte noe som sykler med barn på den måten i norske byer.

***

Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.

Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.

Continue reading Det største problemet for folk som sykler

Et i alle fall foreløpig farvel til Syklistforeningen

Kravet om å betale kontingenten til Syklistforeningen kom en gang på forsommeren. Jeg tok betenkningstid og la det til side. Det er én grunn til at jeg har blitt kritisk til å være medlem av den foreningen: Foreningens medlemskap i “Trygg Trafikk“. “Trygg Trafikk” er en bilistorganisasjon, hvis hovedbudskap er at bilen skal fram, og alle andre, også folk som sykler, må bare passe seg slik at de så viktige og verdifulle bilistene ikke blir hindret.

Jeg har ikke sett at “Trygg Trafikk” har gjort noe som helst positivt for folk som sykler. Det eneste vi hører fra dem når det gjelder sykkel, er et evig mas om påbud om bruk av sykkelhjelm. Det som nå fikk meg til å bestemme meg for ikke å fornye mitt medlemskap i Syklistforeningen denne gangen, var denne saken i Aftenposten: “Vil ha hjelmpåbud: – Kan spare oss for milliarder i året”. Det er pissprat, “Trygg Trafikk”. Det som virkelig kan spare oss for milliarder i året er at flere sykler, med eller uten hjelm. Et av de store folkehelseproblemene i den vestlige verden er inaktivitet. Det å få flere til å gå og/eller sykle i hverdagen, er god medisin. Men da må samfunnet sørge for at det legges til rette for at folk kan gå og sykle.

Det vi trenger er god og trygg infrastruktur for gående og syklende, og begrensninger når det gjelder bilkjøring. Fartsgrensene må reduseres, særlig i tettbebygde strøk. Standard fartsgrensen i tettbygde strøk bør være 30 km/t, noen steder lavere. Veiene må utformes slik at de ikke inviterer til å kjøre fortere enn fartsgrensen. Samfunnet må slutte å bruke masse penger på motorveier, og heller bruke pengene på mer miljøvennlig og folkehelsevennlig transport.

Jeg har ikke noen ganger sett at “Trygg Trafikk” har kjempet for bedre infrastruktur for gående og syklende, reduserte fartsgrenser, osv. Den foreningen vil ikke gjøre noe som begrenser de for dem så hellige bilistene.

Som om “Trygg Trafikk” ikke er ille nok i seg selv, så er “Trygg Trafikk” medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon “Opplysningsrådet for veitrafikken“. Som medlem av Syklistforeningen støtter man altså bilismeorganisasjonen “Trygg Trafikk” og bilbransjens lobbyorganisasjon. Jeg vil ikke være med på å støtte disse.

Jeg begynte for en god del år siden å levere en fast Lotto-rekke satt sammen av fødselsdager og andre merkedager. Problemet med å gjøre det er at jeg husker alle tallene. Det er et underskuddsprosjekt. Det jeg taper på dette anser jeg som en forsikring mot den ergrelsen det ville være om min rekke skulle gå inn, og jeg ikke har levert. Jeg lar fortsatt grasrotandelen gå til Syklistforeningens lokallag i Oslo, som er viktig for oss som sykler i Oslo. Men kontingent til Syklistforeningen sentralt vil jeg ikke betale så lenge de opprettholder sitt medlemskap i “Trygg Trafikk”.

Et av to må skje for at jeg skal komme tilbake som medlem: Syklistforeningen kan melde seg ut av “Trygg Trafikk”. Eller “Trygg Trafikk” kan bli noe annet enn den bilismeorganisasjonen de er i dag, noe jeg anser for meget lite sannsynlig. Vi trenger en forening som arbeider for hverdagssyklister. Vi som sykler trenger verken “Trygg Trafikk” eller “Opplysningsrådet for veitrafikken”. Det er foreninger som motarbeider sykling.

Jeg er ikke motstander av sykkelhjelm, men jeg er sterk motstander av påbud om sykkelhjelm. Det er mye bedre at folk sykler uten hjelm, enn at folk ikke sykler. Lenge brukte jeg alltid sykkelhjelm når jeg syklet. Men alt maset fra bl.a. “Trygg Trafikk” om å påby sykkelhjelm, har fått meg til å droppe hjelmen på korte turer i rolig tempo. Jeg har knapt 2 km til kontoret, og ofte dropper jeg hjelmen når jeg sykler dit. Det samme gjør jeg om jeg sykler til en av de butikkene som ikke er innen gangavstand. Men drar jeg ut på en lengre tur, kanskje en treningstur hvor farten gjerne blir høyere, bruker jeg alltid hjelm og kommer til å fortsette å bruke hjelm.

Sykkelhjelm hindrer ikke ulykker, eller at man som syklist blir overkjørt av uaktsomme tungbilsjåfører som bryter vikeplikten. Men den kan nok avverge eller begrense hodeskader ved fall. En gang bidro sykkelhjelmen antageligvis til å avverge hodeskade. Det var en gang jeg gikk i asfalten i ca 50 km/t. Hjelmen så ikke helt pen ut etterpå. Men det er ikke slik jeg sykler til og fra jobb, på småturer til butikken, osv. Da sykler jeg nok mer som gjennomsnittsyklisten, med en fart et sted mellom 15 og 20 km/t. Ved fall på sykkel har jeg også pådratt meg et kravebensbrudd og ribbensbrudd, samt en del skrubbsår. Kanskje brukte jeg sykkelhjelm noen av disse gangene, jeg husker ikke, men den avverget uansett ikke skadene.

Hvis “Trygg Trafikk” er så opptatt av å avverge hodeskader, bør de gå inn for påbud om hjelm for folk i bil. Det vil ha større effekt. Om det skulle bidra til at folk ikke kjører bil, så er det også bare positivt.

Om noen skulle lure på bildet jeg har brukt på toppen, så er det et bilde jeg har fått av Håkon Styri, som er flink til å lage illustrasonsbilder med Dall-E.

Bilisten har (nesten) alltid ansvaret

“Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst” skrev trailersjåfør Roy Ove Markussen i et svar til mitt innlegg i Avisa Oslo. (Også på min blogg.) Jeg skrev et svar til dette, men det har ikke kommet på, så det ville vel ikke Avisa Oslo bruke. Avisa Oslo krever at man skriver debattinnlegg på et skjema, og når det er sendt inn er det borte. Så jeg har ingen kopi av det jeg skrev. Så dette blir i alle fall i hovedsak det jeg skrev. Men når jeg skriver på min egen blogg, ser jeg ingen grunn til å holde meg innenfor grensen på 3500 tegn, som Avisa Oslo har.

Roy Ove Markussen fikk svar på tiltale fra en annen trailersjåfør, Anders Aavik Hagen. Han skriver “Hvorfor blir noen påkjørt? Det er stort sett alltid sjåførfeil”. Det er befriende å se en ansvarsbevisst trailersjåfør med yrkesstolthet. Han skriver bl.a:

“Når man setter seg i et fly er man ikke heldig om man lander trygt. Når man kjører ombord på en båt er man ikke heldig når man går i land. Flygere er fagpersoner, sjøkapteiner er fagpersoner og yrkessjåfører er fagpersoner.

Som fagperson ser man sitt ansvar og tar det alvorlig. Alle har ansvar i trafikken men vi som yrkessjåfører har det største. Alle gjør feil, men våre feil har større konsekvenser. Vår rolle er å passe på at alle rundt oss kommer trygt hjem.”

Continue reading Bilisten har (nesten) alltid ansvaret

Store drapsmaskiner kjører i blinde inne i byen. Hvorfor?

Dette er en kommentar som har vært publisert i Avisa Oslo.

Torsdag 26. september avsa Høyesterett dom i saken hvor en lastebilsjåfør kjørte over og drepte en person på sykkel i Ullevålsveien, ved krysset Waldemar Thranes gate. Sjåføren ble dømt for uaktsomt drap. <edit>Bildet nedenfor viser stedet hvor det skjedde, tatt på et annet tidspunkt enn påkjørslen. Det er hentet fra lagmannsrettens dom i saken (det ser ut til å være bilde fra Google Streed view), og er ikke med i kommentaren i Avisa Oslo.</edit>

Dagen før ble en syklist påkjørt av en lastebil på Alexander Kiellands plass. Syklisten ble fastklemt under lastebilen og overlevde heldigvis, men ble så vidt jeg vet alvorlig skadet.

Vi blir stadig minnet om den såkalte «blindsonen» som først og fremst er en blind sektor inne i hodene til de som kjører lastebiler og andre store kjøretøy. For noen år siden undersøkte den danske havarikommisjonen alle høyresvingpåkjørsler av syklister med lastebiler, og kom til at ingen kunne forklares med «blindsone.»

Lastebilsjåførene hadde hatt mulighet til å se personene på sykkel før de svingte, men de så seg ikke godt nok for.

Det finnes muligheter til i alle fall sterkt å redusere blindsonen, ved vinduer som gir bedre sikt, speil, kameraer, blindsonealarmer osv., men da må sjåførene bruke hjelpemidlene.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett, etter en påkjørsel av en person på sykkel, sa et politivitne om såkalte blindsonespeil at: «de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem.»

I 2016 rygget en lastebilsjåfør på og drepte en 11 år gammel jente i en gang- og sykkelvei i nærheten av Tønsberg. Ifølge lagmannsrettens dom i saken hadde lastebilen ryggekamera men sjåføren brukte det ikke.

I London har store kjøretøy vært involvert i over halvparten av påkjørsler hvor folk på sykkel har blitt drept, selv om slike kjøretøy bare utgjør ca. 3,5 prosent av trafikken. En undersøkelse fra TØI i 2016 viste den samme tendensen i Norge.

<edit. Av plasshensyn var dette ikke med i det jeg sendte AO>For åtte år siden ble det i London vedtatt et forbud mot de farligste lastebilene i London, som skulle tre i kraft i 2020. Jeg kjenner ikke det videre forløpet i denne saken og om det faktisk ble gjennomført. Dessverre kan man fortsatt lese om syklende som blir overkjørt og drept av lastebiler i London. Ifølge denne saken (fra 2013) er det restriksjoner når det gjelder lastebiler i Paris, og i 2011 var det ingen drepte syklister i Paris, sammenlignet med 14 i London i hvert av de to siste årene som er omhandlet.</edit>

Syklister går tapende ut

Vi som sykler får ofte høre at det vil være vi som går tapende ut av en konflikt med biler, særlig store lastebiler. Selvsagt må vi være forsiktige og aldri stole på at sjåfører i slike kjøretøy er aktsomme og følger trafikkreglene. Det er bedre å overleve uskadd enn å dø eller bli lemlestet med retten på sin side.

Hvis det er sant at lastebiler og andre store kjøretøy har så store blindsoner som lastebileierne vil ha oss til å tro, hvorfor tillates da slike livsfarlige kjøretøy i trafikken? Det er helt uforsvarlig å tillate slike biler hvis sjåførene ikke kan se områdene nær bilen. Sjåføren som drepte personen på sykkel i Ullevålsveien kjørte et 17 meter langt vogntog. Slike kjøretøy har ikke noe i byen å gjøre.

<edit>Jeg har hørt fra andre er det er ganske giftige kommentarer i kommentarfeltet i Avisa Oslo. Jeg leser vanligvis ikke kommentarfelt, heller ikke i den saken. Det er ingen grunn til å dykke ned i den verbale kloakken. Men det kom et seriøst svar fra traiersjåfør Roy Ove Markussen: “Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst”. Jeg har skrevet et svar som jeg har sendt til Avisa Oslo. Det kommer nok her også, sannsynligvis litt utvidet på grunn av plassbegrensninger i Avisa Oslo, men jeg venter til Avisa Oslo eventuelt har publisert det.</edit>

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg kommer ikke til å gi meg med Mosseveidommen før skadevirkningene er reparert. Jeg har liten tro på at det vil komme opp en ny sak for Høyesterett hvor det påstås at dommen er feil. Da må først en person bøtlegges for å sykle i kollektivfelt, vedkommende må nekte å vedta forelegget, og saken må gå helt til Høyesterett. Det er mange grunner til at det er lite sannsynlig, uten at jeg går nærmere inn på det.

Skaden må derfor rettes opp av en samferdselsminister som rydder opp i trafikkreglene, og i den sammenhengen gjør det klart at det er alvorlig ment når reglene sier at det er tillatt å sykle i kollektivfelt. Dessverre er ingen samferdselsministre som er særlig opptatt av at det skal være mulig å sykle. Det sitter langt inne å si det, men jeg tror faktisk at den samferdselsministeren som i moderne tid har vært mest opptatt av sykkel, er FrPs Ketil Solvik-Olsen. Men han var heller ikke noen sykkelpolitiker, så det sier egentlig mest om hvor lite andre samferdselsministre har brydd seg om sykkel. Knut Arild Hareide var opptatt av sykkel så lenge han var stortingsrepresentant. Men da han ble samferdselsminister glemte han sykkelen, og ble bare opptatt av å bygge motorvei. Samferdselsminister Knut Arild Hareide hadde helt glemt de spørsmålene som tidligere stortingsrepresentant Knut Arild Hareide hadde stilt til tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg starter med dommen i Oslo tingrett, som er tilgjengelig her. Jeg gjengir følgende fra tiltalen, slik den er angitt i dommen:

“Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og væreaktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.


Grunnlag:
Mandag 24. september 2018 ca. kl. 16.30 på E18 Mosseveien mellom Ormsundveien og Ulvøya var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han syklet i kollektivfeltet til tross for at trafikken på stedet ikke tillot dette. Han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet. Som følge av syklingen fortettet trafikken seg og det oppstod kø bak ham, og han hindret således trafikkflyten på stedet. I tillegg fremkalte han potensielt trafikkfarlige situasjoner for seg selv.”

Jeg tror ikke at jeg har lest selve forelegget, i alle fall har jeg det ikke for hånden og husker i alle fall ikke detaljer. Så jeg må holde meg til det som er gjengitt i dommene. At politiet driter seg ut ved å skrive at “han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet”, som om skiltet fartsgrense er en slags påbudt minstefart, overrasker ikke. Men at ingen av rettsinstansene som prøvde saken sa at dette var et helt uholdbart standpunkt, det er i beste fall svakt og overraskende. Jeg kommer tilbake til det senere.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg fulgte også hovedforhandlingen i lagmannsretten. I lagmannsretten er det i slike saker syv dommere, to fagdommere og fem lekdommere. Etter straffeprosessloven § 35 kreves det et flertall på minst fem dommere for domfellelse. En av de som stemmer for fellende dom må være en fagdommer. I denne saken var det dissens 6-1. En av lekdommerne stemte for frifinnelse. Uten å ha undersøkt det ordentlig tidligere, har jeg tenkt at det særlig er lekdommerne som identifiserer seg med bilistene og opptrer sykkelfiendtlig. Men i denne saken er det lekdommere som har utvist litt fornuft.

Lagmannsrettens dommere opptrådte mer profesjonelt under hovedforhandlingen enn fagdommeren i tingretten, slik at det ikke på samme måten var mulig å lese deres holdninger ut fra kroppsspråk, osv. Men resultatet ble nedslående: Han ble dømt i lagmannsretten. Dommen er tilgjengelig her.

Til de som ikke er fortrolige med prosessen i norske domstoler. Når en ankesak behandles i lagmannsretten, er det vanligvis en fullstendig ny behandling av saken, med full bevisførsel osv. I tingretten ble det ført tre vinter, i lagmannsretten seks. Dette til forskjell fra behandlingen i Høyesterett, som jeg kommer tilbake til når jeg kommer til den dommen, hvor det ikke er bevisførsel.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom