Så har politiet anket frifinnelsen av syklisten som syklet i kollektivfeltet i Mosseveien. Det er en sak som er langt viktigere enn at en syklist har blitt bøtlagt for en påstått trafikkforeseelse. Det handler om at folk som sykler skal kunne holde seg til trafikkreglene uten å risikere bot for å gjøre det og at politiet ikke skal gjøre syklende til “fritt vilt” for bilister som mener de blir hindret av folk som sykler. Saken handler også om grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dommen er enn så lenge tilgjengelig på Lovdatas gratissider. Dommer pleier å være gratis tilgjengelig en viss tid, men etter en stund kommer nok også denne bare til å være tilgjengelig i Lovdata Pro. De som vil ha dommen, og ikke har tilgang til Lovdata Pro, bør laste den ned mens den er tilgjengelig.

En generell kommentar til tingrettens dom: Den er preget av at rettens administrator må ha skrevet et utkast hvor hun mente at han kunne kjennes skyldig, men at hun ikke fikk lekdommerne med på dette. Det er symptomatisk at mindretallets syn har fått nesten tre ganger så mye plass i dommen som flertallets syn. Ut fra et rent faglig synspunkt, synes jeg det kan være fint med en anke, slik at vi kan få en bedre begrunnet dom fra lagmannsretten. Men det er ikke god nok grunn til at syklisten skal måtte gjennom dette en gang til.

I dom avsagt av Oslo tingrett 15. februar 2019 ble syklisten som hadde fått er forelegg for å sykle i kollektivfelt, frifunnet. Dommen er tilgjengelig her.

Et lite skår i gleden er at dommen er avsagt under dissens. De to lekdommere ville frifinne, mens fagdommeren, Nini Ring, ville kjenne ham skyldig. Jeg er både overrasket og ikke overrasket over fagdommerens dissens. Jeg er overrasket fordi det etter min vurdering er ganske åpenbart at forholdet ikke er straffbart, ikke overrasket fordi fagdommeren under hovedforhandlingen ga inntrykk av ha en ganske negativ holdning til folk som sykler.

I dommen beskrives saksforholdet slik:

“Følgende faktum er på det rene og heller ikke omtvistet:
Mandag den 24. september 2018 ca 1630 på E 18 på Mosseveien, syklet tiltalte i kollektivfeltet på Mosseveien mellom Ormsund og Ulvøya. Som følge av syklingen midt i veibanen oppstod det en kø bak ham. Trafikkflyten på stedet stoppet opp, og tiltalte ble stoppet av politibetjent XXX som bl.a. sa til tiltalte at han forstyrret trafikken unødig, og at han måtte forlate kollektivfeltet. Da tiltalte ikke var enig i dette, ble det påkrevd for politibetjenten å pålegge tiltalte å forlate felt, noe han da rettet seg etter. Det ble utstedt forelegg på stedet som tiltalte ikke vedtok.”

Advokatforeningen har laget et rollespill om straff som ble presentert under Arendalsuka <eidt> Det har vært så mye i media om Arendalsuka, så jeg trodde at den var forrige uke. Men den begynner visst i dag</edit>.  Jeg har ikke sett rollespillet, bare lest om det og lest innlegget av lederen i Oslo krets av Advokatforeningen, Marte Svarstad Brodtkorb, Når tragedier straffes med fengsel. Scenariet beskrives som følger:

“En kvinnelig bilist kjører 3-4 sekunder med solen i øynene, og en fotgjenger dør. Spørsmålet juryen og publikum skal ta stilling til er; skal bilisten idømmes fengselsstraff, og hvor lang skal den eventuelt være?”

Det er ganske åpenbart at denne saken er utgangspunkt for rollespillet. Jeg har ikke lest dommen. Men NRK gjengir dette avsnittet fra dommen:

“I rettspapira frå Drammen Tingrett går det fram at drammenskvinna fekk sola rett i andletet. Ho strekte seg opp i setet for å få betre sikt i skuggen frå taket. Ho bremsa ikkje opp då ho mista sikten.”

Continue reading Skal signalet være at hvis du kjører uforsiktig og dreper noen, risikerer du en kraftig depresjon? →