Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2024: 7. etappe: Nuits-Saint-Georges — Gevrey-Chamertin

Leave a comment

Da ble det Dylan Groenewegen som var raskest i spurten denne gangen. Det så ut som UnoX startet litt for tidlig, og de holdt ikke helt inn. Alexander Kristoff sa at han ikke hadde gode nok ben i går. I de ulike sammenlagtkonkurransene skjedde det ingen endringer av betydning.

Jasper Philipsen ble deplassert på grunn av en ureglementert spurt hvor han svingte inne foran Wout van Aert, og den virker grei nok. Mark Cavendish fikk tidsstraff på 40 sekunder, uten at jeg helt har fått tak i hvorfor. Det er mulig han har hengt på en bil. Uansett bryr han seg vel ikke så mye om det. Han sykler for etappeseiere, ikke for sammenlagttid.

I dag er det en 25,3 km lang, temmelig flat tempoetappe. For syklister med sammenlagtambisjoner er tempoetappene etapper hvor de kan vinne, eventuelt tape tid, så for dem er disse etappene viktige. Det skiller 3 min og 21 sekunder mellom første og tiende mann, så her kan det bli endringer etter dagens etappe. Tadej Pogacar, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard er alle gode temposyklister, så jeg tror det først og fremst blir en kamp mellom disse tre.

Det er noen tempospesialister som satser på etappeseier, i tillegg til de som går for sammenlagtplassering. Men jeg klarer ikke å peke ut hvem dette skulle være. For de andre blir det nesten som en slags hviledag. På tempoetappene må alle klare seg selv. Hjelperytterne har ingen å hjelpe på slike etapper, og de fleste har ikke ambisjoner på egne vegne. For dem handler det om å komme gjennom med en viss stil, innenfor tidsgrensen.

Ofte kan det være vanskelig å finne vin til korte tempoetapper. Leteområdet blir begrenset. Men noen ganger slår man til med virkelig vintempoetapper. Dette blir en av årets sore vinetapper. I går var det mest hvitvin, i dag er det mest rødvin. Før jeg går til vinen, tar jeg igjen en tur innom geologene, som forteller oss hvordan kalkstein dannet av sedimenter av marine organismer som levde i området da det var et tropisk hav for rundt 200 millioner år siden, kan gi grobunn for god vin.

Vi er i hjertet av Brugund. Kartet til høyre burde jeg vel ha tatt med i går. Riktignok gjør etappen en sving utenom de områdene hvor den angivelig beste, og i alle fall dyreste vinen kommer fra: Vosne-Romanée, området hvor vi bl.a. finner vinmarken Romanée-Conti. Jeg skriver angivelig den beste vinen, for jeg har aldri smakt den. Det er slike viner som får folk til å bo i telt utenfor Vinmonopolets spesialutsalg, som Aker brygge. Det er vin som selges til priser som tilsvarer 4 500 til13 000 kr per glass, og så mye er ikke jeg villig til å betale for vin. Vinmonopolet har i sine lister noen flasker Romanée-Conti, priset fra 27.500 til 80.000 kr per flaske. Til trøst for alle som fortvilet sjekker om de har nok igjen av feriepengene, så er alle merket som utsolgt. Disse mest kjente prestisjevinene utgjør en forsvinnende liten del av den totale produksjonen. Men de gir området prestisje og bidrar til å trekke opp prisen for alle viner herfra. Viner fra det sentrale Burgund er dyre. Holder vi oss til viner fra startområdet Nuits-Saint-Georges har Vinmonopolet et utvalg av viner som koster fra drøyt 500 kr og oppover. Det er også mer enn hva jeg vanligvis er villig til å betale for en flaske vin, men ikke helt umulig. Viner fra målområdet Gevrey-Chamertin koster omtrent det samme.

Det franske vinmagasiet La Revue du Vin de France har i juniutgaven for 2024 en artikkel om at prisen på viner fra Burgund er i ferd med å gå litt ned. Men ikke minst for de mest prestisjefylte vinene er prisene fortsatt altfor høye etter min smak. Vi har sett det samme i Bordeaux. Decanter meldte nylig om prisfall på 40% for enkelte kjente viner fra Bordeaux. Nyrike, i det siste særlig kinesere, har kjøpt den mest prestisjefylte vinen, kanskje vel så mye for etiketten som for innholdet. Markedet for for vin som kjøpes for å kunne vises fram heller enn å drikkes, og kanskje også i håp om at det skal være en god investering, er tross alt begrenset. Og nyrike russere har vel forsvunnet fra markedet.

Klassifiseringen i Burgund er først regionklassifisering, som AOP Bourgogne. Over dette er det kommuneklassifisisering som Nuits-Saint-Georges. Over dette igjen er premier cru og på toppen er grand cru. I Burgund er det vinmarkene som er klassifisert, tilsvarende det vi blant annet finner i Alsace og Rheingau i Tyskland. Dette til forskjell fra f.eks. Bordeaux, hvor det er produsenten som er klassifisert. Flere produsenter kan lage vin av druer fra vinmarken Romanée-Conti., og det vil være Romanée-Conti. Som nevnt ovenfor drikker ikke jeg så dyr vin, men det er vel en grunn til at de som er listet hos Vinmonopolet er fra 27 500 til 80 000 kr. Kanskje er det forskjell mellom ulike produsenter. Jeg vet ikke, og kan ikke gi noen tips om hvilken man bør velge om man har for mye penger. Skulle Chateau Lafite Rotchild kjøpe naboeiendommen og inkludere noen av vinmarken under sitt slott, vil det fortsatt være Chateau Lafite Rotchild. De vil nok ikke være interessert i å vanne ut sin vin på den måten, men det er mulig. Og kanskje skjer det mer hos mindre prestisjefylte produsenter.

Etappen starter i Nuits-Saint-Georges. AOP Nuits-Saint-Georges er den neststørste kommuneappelasjonen i Côte d’Or. Etappen starter inne i Nuits-Saint-George. Vinområdene er litt nord og litt syd for byen, og etappen går ut gjennom dalen som ligger mellom disse, Vallée du Meuzin. Det produseres i hovedsak en ganske kraftig og kompleks rødvin av pinot noir. Det er ingen grand crus vinmarker, men mer enn 40 premiers crus vinmarker i Nuits-Saint-Georges. I tillegg er det et stort område hvor det produseres vin i regionappelasjonen AOP Bourgogne. Vi går ikke inn på enkeltvinmarker, siden vi ikke er helt inntil noen av dem. Det er dessuten så dyr vin at jeg ikke har drukket mye vin herfra.

Etter drøyt 18 km kommer vi inn i Chambolle-Musigny. Her lages noe av den beste vinen av pinot noir. Det produseres også noe hvitvin. Det er to grand cru og 24 premiere cru vinmarker.

Siste mellomtid før mål, etter ca 20 km, er i Morey-Saint-Denis. Det produseres mest rødvin av pinot noir. Det er også en drue som dyrkes mange steder, men som er på sitt aller beste i Burgund. Det produseres noe hvitvin, mest av chardonnay, men også litt av pinot blanc og aligoté. Det er fire grand cru og tyve permiere cru områder i Morey-Saint-Denis.

Det er en vinmessig stigning langs denne etappen, som avsluttes i Gevrey-Chambertin. Her lages noen av de mest berømte og dyre vinene. Det er ni grand cru vinmarker, hvorav åtte har Chambertin i navnet. Den mest prestisjefulle av dem alle er Chambertin, uten noe mer. Den ligger på venstre side av etappen, kort etter at syklistene forlater Morey-Saint-Denis. Etappen kommer inn til byen Gevery-Chambertin mellom flere grand crus vinmarker, før den avslutter med en sving rundt noen premiers crus vinmarker før målgang.

Jeg startet med to franske vintegneserier om Toscana. Her er to til om Burgund.

Clos de Bourgogne – Tome 01: Le monopole. Det er den undersøkende vinjournalisten Géraldine Leroy-Barreyre som arbeider i et lite vinmagasin. Hun graver i og avdekker gamle hemmeligheter i vinverden. Og det handler selvfølgelig mye om vin mens hun graver.

Clos de Bourgogne – Tome 02: Tête de cuvée.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.