Category Archives: Sykkelpolitikk

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Da har vi kommet til den endelige avgjørelsen i Høyesterett.

Syklistforeningen og Norges Cykleforbund gikk inn som partshjelpere, og saken ble anket til Høyesterett. Det hender at noen går inn som parthjelper i saker de mener at prinsipiell interesse for interesser de representerer, og det betyr i praksis at de gjerne tar ansvaret for å føre saken, og ikke minst for kostnadene ved å føre saken. Syklistforeningen og Norges Cykleforbund hadde engasjert John Christian Elden til å føre saken for Høyesterett. Den som skal føre en sak for Høyesterett må ha møterett for Høyesterett, hvilket vil si at hen må ha ført noen prøvesaker og har fått godkjent disse. John Christian Elden er en av våre fremste og mest erfarne strafferettsadvokater. Jeg håper at jeg aldri vil få behov for en forsvarer i en straffesak. Men skulle så skje, ville John Christian Elden vært høyt oppe på listen over advokater jeg ville ha ønsket.

Jeg starter med å si litt om Høyesterett. Jeg kjenner ikke det indre liv i Høyesterett særlig godt. Vanligvis er det fem dommere som deltar i behandlingen av en sak, de saker som behandles i avdeling. Det er en viss rotasjon mellom dommerne, og det er en form for tilfeldighetsprinsipp som avgjør hvilke dommere som behandler de ulike sakene, uten at jeg kjenner detaljene i dette. Den av de fem dommerne som har lengst ansiennitet administrer saken og leder forhandlingene. Hvis justitiarius (Høyesteretts leder) deltar i behandlingen, administerer alltid justitiarius, uavhengig av ansiennitet. Mosseveisaken ble administrert av justitiarius Toril Øie.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering

Hele saken er en rettsskandale fra det øyeblikk en politijurist fikk hånd om saken, og valgte ikke å henlegge den.

Generelt har jeg ingen tillit til politiet i slike saker. Politiet har så ettertrykkelig og over lang tid demonstrert at de er en sykkelfiendtlig etat. At en politibetjent som lukter syklistblod kaster seg over en syklist og anmelder, overrasker ikke.

Men saken burde ha vært stoppet lenge før den havnet for noen domstol. Jeg hadde et slags håp om at når en politijurist fikk se saken, så ville den ha blitt håndtert på en forsvarlig måte. Men korpsånden i politiet er tydeligvis slik at man ikke opponerer mot det en politibetjent kommer trekkende med. I den grad rettsavgjørelsene i det hele tatt er begrunnet, er begrunnelsene i beste fall syltynne. Det er stort sett fri synsing basert på nesgrus bilblindhet og sykkelhat.

Jeg har begrenset tillit til norske tingretter og lagmannsretter når det gjelder saker som involverer folk som sykler. Til det er det avsagt altfor mange dommer hvor det er åpenbart at dommerne identifiserer seg med bilistene, og dømmer i bilistenes favør, selv der det er åpenbar og grov uaktsomhet fra bilistenes side. Men fram til 3. september 2020 hadde jeg en viss tillit til Høyesterett. Da avsa Høyesterett den famøse dommen, og tilliten til dem generelt, og de fem dommerne som avsa denne dommen spesielt, raknet. At selv Høyesterett skulle bli med på dette var sjokkerende dårlig.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering

Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen

Norge har et sykkelfiendtlig bilpoliti. For politiet i Norge er folk som sykler eller går verdiløse, og bør helst holde seg langt borte fra veiene. Mens bilistene er hellige. Det sykkelfiendtlige bilpolitiet har slått til igjen:

En syklist krenket det som bilistene anser som sin hellige grunn, ved å sykle på E6 på Skullerud, ifølge avisa Oslo. For det blir syklisten anmeldt, og politiet har tatt midlertidig beslag i førerkortet. Jeg visste ikke at man trengte førerkort for å sykle. Hvis politiet har tatt beslag i førerkort for noe annet, er det et rent hevntokt fra politiet. Opplysnigene i avisen er sparsomme. Det står bare at vedkommende syklet på veien, og at politiet mottok flere nødanrop. Sikkert fra bilister som fikk angstanfall da de så at det faktisk var mulig å sykle, og som straks sendte sine bønner til “O hellige bilpoliti”. De ble bønnhørt.

Noen enkle fakta: E6 ved Skullerud er ikke motorvei. E6 er motorvei fra Klemetsrud og videre sørover. Jeg tar sjansen på å låne dette bildet (jeg har ikke spurt) tatt av han som kaller seg Sykkelmafiaen på Bluesky, som viser skiltet som sier at det er slutt på motorvei ved Klemetsrud.

Continue reading Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen

Nå tennes tusen trafikklys, i mangt et øde kryss

Man lærer stadig noe nytt. En grunn til at jeg følger med på en del utvalgte personer på visse sosiale medier, er at noen vet ting som jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite. Og noen følger godt med i medier som jeg ikke følger. Men jeg er ikke blant de som kaster bort tid på å klikke meg gjennom selfie etter selfie med tanketomme reklameplakater.

Noe av det jeg ikke hadde fått med meg i villnisset av regler som gjelder trafikk, var skiltforskiften § 30 nr 1, om Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking. Denne lyder:

“Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.”

Trafikklys er et tiltak for bedre fremkommelighet for bilister. I alle fall i Oslo sentrum er det mange trafikklys som fremstår som helt unødvendige og som burde ha vært fjernet. Men når det gjelder trafikkregulering gjelder på ingen måte prinsppet om lokalt selvstyre. Hvis man skal fjerne et helt unødvendig trafikklys i Rådhusgt, så er det som som må vedtas av Vegdirektoratet. (Jeg har aldri helt forstått forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hvis det er noen.)

Det partiet som oftest snakker om lokalt selvstyre og at avgjørelser skal tas nær folk, diesel- og traktorpartiet Senterpartiet, vil ikke ha noe av at noen lokalt, særlig ikke i byene, skal hindre bygdefolk å kjøre sine fossilbiler inn til byene. Derfor er det for dem tryggest å la noen bilsentrerte byråkrater som synes å være utenfor politisk kontroll, avgjøre slike spørsmål.

Jeg pretenderer på ingen måte å ha oversikt over alle lysregulerte kryss i Oslo. Men her er noen tiltak jeg mener er nødvendige, i en slags prioritert rekkefølge:

  • Alle trafikklysene i Rådhusgt bør fjernes, med mulig unntak ved nedkjøring til ut utkjøring fra tunnelen, og krysset ved Langkaia, som det er grunn til å se nærmere på.
  • Trafikklyset ved innkjøringen til Aker brygge fra Munkedamsveien bør endres slik at det blir lysregulering for syklende. Her har bilister som skal svinge inn til Aker brygge grønt lys og krysse sykkelveien, samtidig som det i alle fall kan forstås som også syklende har grønt lys. Men Vegdirektoratet er ikke opptatt av folk som sykler, og trafikklys for syklende har vi altfor få av i dette landet.
  • Et annet tiltak er at gående bør prioriteres ved fotgjengerlys. I Sverige har jeg opplevd at straks jeg trykker på tiggekanppen, blir det gult så rødt lys for bilistene, og grønn mann for gående. Det burde være hoveregelen, slik at det krever en særlig begrunnelse for at bilistene skal prioriteres. I dag prioriteres bilistene, slik at gående får grønn mann hvis de har trykket på tiggekanppen i tide til det er gåendes mulige slot i reguleringen.
  • Det siste jeg vil ta med at man bør fjerne alle trafikklys innenfor Ring 1. Da har jeg ikke vært innom f.eksk. Grünerløkka, hvor de sikkert også bør saneres en del trafikklys. Men jeg er ikke godt nok kjent i området til å foreslå noe konkret. Jeg har tidligere foreslått at Grünerløkka bør reguleres etter Groningen-prinsippet, hvor det ikke er mulig for bilistene å kjøre gjennom området. Skal de fra den ene kanten til den andre må de kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant. Med en slik løsning bør det ikke være lyskryss innenfor området.

Oslovalget 2023 – Innledning: Partiprogrammene sett gjennom sykkelbriller

Også foran dette valget har jeg gått gjennom programmene til de som stiller til valg i Oslo, og jeg har lest dem med sykkelbriller.

Mitt utgangpunkt for å vurdere partiene, er som ved tidligere valg hvem som står for en god og troverdig sykkelpolitikk. Valget dreier seg selvfølgelig om mer enn sykkelpolitikk, og jeg mener også en del om andre saker. Men de sakene har jeg ikke tenkt å kommentere her. Men “sykkelpolitikk” kan selvfølgelig utvides til å være samferdselspolitikk og byutvikling. For det handler om hva slags by vi vil ha. Jeg har tatt med partiene som er representert i Oslo bystyre, de som kanskje kan komme til å bli det og litt til, og så blir det en stor gruppe med “Andre” som ikke får sin egen gjennomgang.

I motsetning til avisenes valgomater behøver jeg ikke bare holde meg til partienes programmer. Politikere skal dømmes ut fra hva de gjør, ikke hva de sier og lover. Derfor må vi se på hva de har gjort fram til nå, ikke på hva de sier at de skal gjøre i den kommende perioden.

Det er tre partier som har troverdighet i de sakene jeg vil fokusere på:

Jeg kunne også ha tatt med Arbeiderpartiet, men de trenger å bli holdt i ørene av MDG og SV.

Continue reading Oslovalget 2023 – Innledning: Partiprogrammene sett gjennom sykkelbriller

Oslovalget 2023. Miljøpartiet de Grønne MDG: Mitt valg også i år

Jeg har stemt MDG ved de siste valgene. Når jeg skriver dette har jeg ennå ikke stemt, men jeg kommer sannsynligvis til å stemme MDG også i år. Men jeg er ikke medlem av MDG, og jeg representerer dem på ingen måte.

Det gikk en del valg før jeg valgte å stemme MDG. Jeg var også skeptisk til “ensakspartier”. Men klima og miljø er den viktigste saken i dag. Det at man først og fremst er opptatt av en forsvarlig klima- og miljøpolitikk er ikke mer “ensak” enn at noen først og fremst er opptatt av å føre en forsvarlig økonomisk politikk. Det er fristende å legge til: En økonomisk politikk hvor man ikke tar nok hensyn til klima og miljø er ikke forsvarlig. Det hjelper ikke å ha penger på bok hvis vi har gjort kloden ubeboelig i jakten på pengene.

I denne valggjennomgangen har jeg flere ganger sagt at jeg er rimelig fornøyd med dagens byråd, og ønsker at byrådet skal fortsette etter valget. Mitt inntrykk er at det særlig er MDG som har vært pådriver for det jeg har satt pris på i byrådets politikk. Jeg ønsker et sterkest mulig MDG i et fremtidig byråd. MDGs valgprogram for Oslo finner vi her.

Continue reading Oslovalget 2023. Miljøpartiet de Grønne MDG: Mitt valg også i år

Oslovalget 2023. Arbeiderpartiet: OK, men ikke veldig offensivt

Arbeiderpartiets program har et kapittel med overskriften “Verdens grønneste hovedstad”. Under dette er det bl.a. et avsnitt om kollektivtrafikk, med overskriften “T-bane, trikk og buss“. Her finner vi bl.a. følgende avsnitt:

“Bussene i Oslo trenger bedre framkommelighet og et bedre nettverk i ytre by. Det er behov for bedre tverrforbindelser fra øst til vest i byen og at det arbeides for nye inkluderende samferdselsløsninger mot Oslos raskt voksende nabokommuner. Vi vil legge opp rutene slik at det er god kobling til tog og T-bane med mye plass. Bussene skal prioritere å dekke de store områdene i ytre by. På den måten kan vi få bedre lokale bussnett, og effektiv transport inn og ut av sentrum. Vi vil satse på Ruters nye billettsystem Reis, så vi har et godt og økonomisk tilbud til de som reiser en del, uten at de trenger månedskort. De neste årene vil vi prioritere flere avganger og nye investeringer i kollektivtrafikken.”

Det er ingen tvil om at det trengs bedre tverrforbindelser i ytre by. T-banenettet er bygget for å frakte folk til og fra sentrum. Skal man f.eks. på tvers av Groruddalen, blir det vanskeligere. Men “Ruters nye billettsystem Reis” hadde jeg ikke hørt om før jeg leste dette. Men det er visst bare navnet på systemet med rabatt på enkeltbilletter kjøpt i Ruter-appen. Jeg ble et øyeblikk bekymret for at det skulle være enda en app, eller verre: Et nytt Flexus.

Det som finnes om sykkel, står under overskriften “Trivelige boliggater og trygg trafikk for gående og syklister”. Det står ikke så mye om sykkel. Det jeg finner i teksten, er dette:

“Vi er veldig stolte over å ha gjort Oslo til en ordentlig sykkelby. Når vi bygger nytt og oppgraderer sykkelveinettet skal vi skille syklister mest mulig fra både biltrafikken og de gående. Vi vil legge til rette for at sykkelen kan være et naturlig valg for barn og unge som skal til skolen eller følges til fritidsaktiviteter. Der det blir konflikter mellom framkommelighet for biler og trygg ferdsel for syklister, vil vi prioritere syklingen.

Vi vil ha strenge regler for hvor mange el-sparkesykler og selskaper som er i byen. El-sparkesyklene bør kjøres i sykkelveiene, og i minst mulig grad befinne seg på fortauene. Vi ønsker klare begrensninger i hvor de kan parkeres.”

På punktlisten med tiltak, er det disse punktene som gjelder sykkel:

  • fullføre utbyggingen av et sammenhengende sykkelveinett
  • oppgradere sykkelveinettet så syklister i størst mulig grad er skilt fra biltrafikk og gående
  • prøve ut høyresving mot rødt lys for syklister
  • følge opp Oslostandarden for sykkelveier
  • fortsatt regulere el-sparkesyklene, og henvise dem til sykkelveiene

Det er OK tiltak. Men særlig offensivt er det ikke.

Arbeiderpartiet liker elbiler. Det står mer om “En miljøvennlig bilpark” enn om sykler. Budskapet er at bilene skal byttes ut med elbiler. Jeg finner ikke noe om generell reduksjon av biltrafikken, uavhengig av energibærer. Skal Oslo bli en bedre og mer menneskevennlig by, må biltrafikken reduseres — også elbiltrafikken. Elbil er grønnvasking av privatbilismen.

Det står selvfølglig mye mer i et programdokument på 34 sider, som jeg ikke går nærmere inn på.

Det er ikke lenge siden Regjeringen lovet stobysatsing. Men det er for lite og for sent. I to år har Arbeiderpartiet i regjering latt Senterpartiet få lov til å spille ut sine byfiendtlige hjertesaker, mens de selv har sittet passive og sett på. Det er en vesentlig forskjell mellom Arbeiderpartiet i regjering og Arbeiderpartiet i byrådet i Oslo. Men det er tross alt det samme partiet. Det er vanskelig når Arbeiderpartiet i regjering hindrer den byutviklingen som dagens Arbeiderpartiledede byråd ønsker, f.eks. ved å insistere på å lage Norges dyreste vei gjennom Oslo sentrum, en vei som foreløpig er anslått til å koste 6 mill per meter, og som Oslo ikke ønsker. Ja, det gjelder Ring 1 og tunnelen under regjeringskvartalet.

Når dette er sagt, er jeg rimelig godt fornøyd med det sittende byrådet, ledet av Arbeiderpartiet ved Raymond Johansen. Ikke alt er som jeg kunne ønske. Holder vi oss til sykkelsatsingen, så synes jeg det går for langsomt. Jeg kjenner ikke det indre livet i byrådet, men jeg sitter med et inntrykk av at det er Arbeiderpartiet som er bremseklossen her. De som vet mer om dette enn meg, får eventuelt korrigere meg om jeg tar feil.

Arbeiderpartiet trenger et sterkt MDG og SV for å holde den kursen som dagens byråd styrer etter, aller helst sterkere enn de har vært til nå. Blant Arbeiderpartiets velgere, vi kan kanskje si tradisjonelle velgere, er det et ganske reaksjonært segment som lengter tilbake til de “gode, gamle dager”, da det fantes industri, arbeidere var arbeidere, og privatbilen representerte fremskrittet og frihet. Og vi slapp å forholde oss til det store og skumle landet Utlandet, bortsett fra når vi skulle ta en tur med danskebåten eller reise på charterferie til Syden. Det er de som har vandret mellom AP og FrP, som kanskje støttet bompengepartiet ved siste kommunevalg, og som kan være troende til å stemme INP ved valget i høst. En del av disse popper gjerne opp som bydelspolitikere som forsvarer bilen og parkeringsplassene mot “unødvendig” sykkeltilrettelegging. Dette er en velgergruppe som AP er redde for å miste, og som de må gi konsesjoner til. Det gjør at min tillit til AP også i Oslo er begrenset.

Oslovalget 2023

Oslovalget 2023. Senterpartiet – byfiendene som vil ødelegge byer generelt, og Oslo spesielt

Senterpartiet er et byfiendtlig parti, og særlig et Oslofiendtlig parti. Vi lider under å ha dem i regjering, hvor Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet lar dem få for mye spillerom. Senterpartiet klarte å mobilisere under en slags anti-elitistisk populistfane. Det er “gøy på landet”, dieselbiler og traktorer. For å markere Senterpartiets politikk feilparkerte partileder Trygve Slagsvold Vedum sin dieselbil på Tøyen, sammen med den tidligere AP-politikeren Jan Bøhler, som meldte overgang til Senterpartiet i håp om å kunne surfe inn på Stortinget på senterpartibølgen før siste stortingsvalg. Heldigvis ble han ikke valgt, og nå synes han å satse på en karriere som rockemusiker som startet minst 50 år for sent.

Senterpartiet har vært og er et betydningsløst parti i Oslo. I enkeltperioder har de hatt én representant i bystyret, som de har i inneværende periode. Hvor de hører hjemme, er ikke godt å si. De har vært og er et borgerlig parti, men har på riksplan alliert seg med AP i det som markedsføres som en “rød-grønn” allianse. Men bortsett fra logoen og kjeledressen fra Felleskjøpet, finnes det ikke noe grønt i Senterpartiet. Man kan også spørre hvor mye rødt som finnes igjen i Arbeiderpartiet på riksplan. Her finner du programmet til Senterpartiet i Oslo for perioden 2023 – 2027.

Senterpartiet vil drive “distriktspolitikk” også i Oslo, ved å gi mer makt til bydelene.

Under kapittelet “Samferdsel — grønn mobilitet for alle” er det liten støtte til Trygve Slagsvold Vedums dieselpopulisme. I den innledende dele står det blant annet til dette:

“Oslo er en kompakt by. Det er et godt utgangspunkt for at flere kan gå og sykle. Oslo må formes på en måte som gjør det enkelt og attraktivt å gå i hverdagen. Å sykle er en av de mest effektive måtene å bevege seg i byen på, og det må være trygt å sykle og lett å finne et sted å parkere og låse sykkelen.”

Det kan jeg ikke være uenig i. De vil at folk helst skal kjøre elbil, men bompengene skal “være rettferdige”:

“Mange vil fremdeles være avhengige av bilen, uten å ha råd til å bytte til en elbil. Høye bomtakster har en sosial slagside Senterpartiet ikke stiller seg bak. Sosiale hensyn må vektlegges tyngre ved utforming av takstsystemet, og bomplassering må være rettferdig. I tillegg må staten finansiere mer av store kollektivsatsinger i osloområdet.”

At bil er noe av det dyreste man kan velge, det lukker Senterpartiet øynene for. På punktlisten står blant annet dette:

forby parkering og kjøring av elsparkesykler på fortau og gangveier.

Jeg er enig når det gjelder å få de vekk fra fortauene. Jeg er litt mer skeptisk til dette med gangveier. Ikke fordi jeg ønsker ståmopeder på gangveier. Men vi har bastarden gang- og sykkelveier i Norge, og i Marierodommen tok Gulating lagmannsrett livet av Gang- og sykkelveier, og gjorde i praksis alt til gangveier.

Et annet punkt i listen jeg kan si meg enig i, er:

“prioritere bygging av sykkelinfrastruktur på særlig ulykkesutsatte og uoversiktlige steder, som i sentrum ved Jernbanetorget, Aker brygge, Carl Berner og Dronning Eufemias gate, i Maridalen og Sørkedalen og i andre områder bydelsutvalgene prioritere.”

Men jeg kan ikke se at de vil rive Nylandsbroen, som er en hovednøkkel til å bedre forholdene i Dronning Eufemias gate, om man ikke gjøre det som burde gjøre: Rive opp hele dritten, og la noen kompetente gjøre det hele på nytt.

Uansett: Senterpartiet gjør mer enn nok skade i regjering. Vi bør ikke få dem inn i styringen av Oslo i tillegg.

Oslovalget 2023

“Uforutsigbare” syklister. Om en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg forsriking

Bilorganisasjonen “Trygg Trafikk” og Tryg forsikring har fått utførst en undersøkelse, som ifølge deres pressemelding viser at vi “Trenger bedre samarbeid mellom syklister og bilister”. Slikt “samarbeid” betyr i praksis gjerne at folk på sykkel skal holde seg borte fra veier hvor bilister kjører. Helst bør de ikke finnes i det hele tatt. Her er det som i pressemeldingen presenteres som et av hovedfunnene i årets undersøkelse:

“Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.”

Svenske “Cyclistbloggen” ga på Twitter en meget treffende karakteristikk av problemet med “uforutsigbare” syklister:

“Därför upplever de dem som ”oförutsägbara”. För att de normalt inte överhuvudtaget finns i deras tankar. Förrän de är ivägen.”

Continue reading “Uforutsigbare” syklister. Om en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg forsriking

Hvem er Cecilie Lyngbys 300 000 bilister, og hvor finner hun dem?

Avisa Oslo “vil ha din mening”, skriver de. Men de ville visst ikke ha min. De sier at de ikke gir noen tilbakemelding om innlegg blir publisert eller ikke. Så man får bare vente og se. Planen var å publisere det her etter at det var publisert i Avisa Oslo. Jeg sendte det søndag, og i dag er det onsdag, så nå gidder jeg ikke vente lenger. Det er visst lettere å bli publisert hvis man hetser folk som sykler eller MDG, enn om man kritiserer politikere som kommer med i beste fall unøyaktige påstander. Det drar seg mot valgkamp, og politikere slipper til med alle mulige slags røverhistorier. Jeg signerte innlegget med Olav Torvund. Syklende Osloborger som også kjører bil. Her er uansett det jeg sendte, med noen små tilføyelser i hakeparenteser:

***

300 000 bilister bor i Oslo, og de betaler også skatt, skriver Cecilie Lyngby i et debattinnlegg [i Avisa Oslo]. Hvem er alle disse bilistene, og hvor finner vi dem? Om hun skulle finne dem, blir ikke folk mer viktige og verdifulle enn andre bare fordi de velger en plasskrevende blikkboks på et par tonn for å frakte en person.

Oslo har ca 709 000 innbyggere. Av dem er i underkant av 150 000 under 18 år, og de er ikke bilister. Dermed gjenstår ca 560 000 innbyggere som kan kvalifisere seg for å kjøre bil. Hvis 300 000 av disse skal være «bilister», da har hun en særdeles vid definisjon av bilist. Jeg har førerkort og kjører også bil, men jeg vil ha meg frabedt å bli regnet blant Cecilie Lyngbys bilister. At mer enn halvparten av de som fyller minimumsvilkårene for å kunne kvalifisere seg til å kjøre bil er «bilister,» det tror jeg ganske enkelt ikke på. De fleste i Oslo går og reiser kollektivt.

Det er ikke bare «spreke 20-åringer» som kan sykle. Det er bare 19% av befolkningen i Oslo og Akershus som ikke sykler. [I Prosamundersøkelsen 2022 står det på s. 28 at det er 17% som ikke sykler.] Jeg er 68 år og føler meg ikke som en sprek 20-åring. Men jeg sykler likevel, og det vil jeg fortsette med en del år til. Jeg kjenner mange på min egen alder og eldre som gjør det samme. Det er mulig at Cecilie Lyngby ikke har oppfattet det. Men vi som foretrekker sykkel betaler også skatt.

Det er fysisk og intellektuell latskap som får folk til å velge bilen av gammel vane. Alle med normal førlighet mellom 12 og 70 år kan sykle, eller 8 og 80 om tilretteleggingen hadde vært bedre. Elsykkel har gjort at de fleste kan sykle ganske langt, og at motbakker ikke lenger er noen hindring. Mange funksjonshemmede kan sykle med en tilpasset sykkel, hvis infrastrukturen er god. Om flere sykler vil det gi en stor gevinst for samfunnet.

Offentlige ressurser bør fordeles rettferdig. Transportareal bør fordeles etter antall personer som transporteres, uten at man gir privilegier til de som velger en særlig plasskrevende transportform. Det må gjelde både for trafikk- og parkeringsareal. Like mange kvadratmeter per gående, syklist, kollektivreisende som per bilist. Det samme må gjelde for hvor mye penger som brukes til infrastruktur for de ulike transportgruppene, både for etablering og drift. Det bør gis like mye til sykkelinfrastruktur per syklist, som det brukes på «bilveier» per bilist. Ønsker man å stimulere en adferd, kan man gi relativt mer til den. Moderne byer prioriterer ikke privatbil.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.