Geocaching: 8 Beskrivelse av cacher

8.1       Cachebskrivelsen

Alle geocacher har en beskrivelse som står på nettet. De kan være korte eller lange. Hvis cachen er plassert på et sted som har en historie CO gjerne vil fortelle, står historien der. Jeg har lagt ut noen cacher hvor jeg har fortalt litt om personene som har fått gater oppkalt etter seg i omådet hvor jeg bor (Frogner i Oslo). Jeg har også laget noen AdventureLab-serier om stedet hvor jeg arbeider, eller i alle fall hvor jeg arbeidet inntil nylig – jeg er pensjonist fra sommeren 2025: Universitetet i Oslo. For å holde meg i akademia, har jeg også laget en slik serie med gater i Oslo oppkalt etter fremtredende akademikere.

8.2       Vanskelighetsgrad og terreng

Alle har en alle har en angivelse av vanskelighetsgrad og terrenggrad. D=difficulty, T=Terrain. De er gradert i 0,5-intervaller fra 1,0 til 5,0. Det mest vanlige er D/T 1,5/1,5. Vanskelighetesgraden sier noe om hvor vanskelig det er å finne cachen. Men dette kan gjelde mange ting, avhengig av hva slags cache det er snakk om, noe vi kommer tilbake til nedenfor. For en vanlig eller tradisjonell cache, vil vanskelighetsgraden gi antydninger om hvor godt skjult den er og dermed hvor vanskelig den er å finne. Hvis det er en mystery-cache, vil vanskelighetsgraden indikere hvor vanskelig den oppgaven som må løses, er.

Terrenggraden sier noe om hvor vanskelig det er å komme til cachen. Det kan godt være en cache som er lett å lokalisere, men vanskelig å komme til. En godt synlig cache 20 meter oppe i et tre kan ha D/T 1,0/5,0. Andre kan være skjult slik at man må lete lenge, og noen vil kanskje ikke finne den i det hele tatt. Men hvis man først finner den, er den meget enkel å få tak i, og kan da ha D/T 5,0/1,0.

En cache angitt med terreng T=1,0 skal være tilgjengelig for folk i rullestol. Det betyr ikke bare at det skal være mulig å komme til stedet for en som sitter i rullestol. Det skal også være mulig å få tak i cachen mens man sitter i rullestol. Det betyr i praksis at den ikke kan være plassert for høyt oppe, men heller ikke for lavt. I praksis kan man nok ikke alltid stole på at T1,0 geocacher faktisk er tilgjengelig for folk som sitter i rullestol. Dessuten har folk som sitter i rullestol varierende grad av førlighet. Men det vet de nok selv. Det er den som legger ut cachen som bestemmer vanskelighetsgrad og terrenggrad. De fleste som legger ut cacher har ingen erfaring med hvordan det er å være avhengig av rullestol. Godkjenningsprosedyren er som nevnt bare en «dokumentkontroll». Det er ingen som går ut i terrenget for å sjekke cachen. Men vil man legge ut en cache i dag med T1,0, vil man gjerne få spørsmål fra reviewer om den er tilgjengelig med rullestol, og at den da også skal ha en rullestolattributt.

Noen cacher med høyere terrenggrad kan likevel være tilgjengelig med rullestol. Det kan f.eks. være en cache oppe i et tre, som man kan få tak i med teleskopstang mens man sitter i rullestol

En cache som jeg, ut fra beskrivelsen mener må ha fått feil D/T-verdier, er GCF0 Scotland’s First. Den står med D 5.0 og T 1.0. Jeg har ikke funnet den, og må bare holde meg til cachebeskrivelsen. Det står at man må gå 1,5 time ganske bratt oppover fra der man kan parkere, før man finner cachen. Hvordan cachen er når man kommer fram til den, vet jeg ikke noe om. Men å gå 1,5 time bratt oppover, høres for meg ut som en cache som kankjse burde hatt T 5.0, i alle fall ikke T 1.0. Den er nok ganske sikkert ikke tilgjengelig med rullestol.

Den mest utilgjengelige geocachen er som tidligere nevnt GC1BE91 International Space Station, som befinner seg, eller i alle fall befant seg, på den internasjonale romstasjonen.

For challengecacher skal vanskelighetsgraden settes etter hvor vanskelig det er å oppfylle kravene, mens terrenggraden skal settes etter hvor vanskelig det er å komme til cachen. For noen eldre challenger er terrenggraden satt ut fra en vurdering av hva man må gjennom for å oppfylle kravene. Reglene for disse ble strammet inn for noen år siden, men etter den såkalte «bestefarsregelen» ble disse ikke gjort gjeldende for eksisterende challenger.

8.3  Hint

Det står ofte et hint som sier litt om hvordan cachen er og hvor man skal lete. Noen ganger står det hva slags beholder det er, som det står litt mer om ovenfor i avsnitt 7.2 om mikrocacher. Da vet man i alle fall litt om hva man skal se etter. Men det kan også stå annet.

Hvis det f.eks. står at cachen er «magnetisk», må man lete etter cachen et sted hvor man kan feste noe med en magnet: På et gjerde, et rekkverk, en port, en metalltrapp, osv. Men helt sikker kan man ikke være. .Det hender at noen fester noe av metall på et sted som ingen vil tenke på er magnetisk, og så fester cachen med en magnet til dette. Jeg støtte på dette første gang i Frankrike, hvor cachen var plassert på denne måten oppe i et tre. Jeg må bekjenne at jeg også har laget en slik «lurecahce», hvor hintet “magetisk” er helt korrekt, men helt ubrukelig. Det er mer til forvirring enn til hjelp.

Noen ganger er ikke hintet til mye hjelp. Hintet sier «under en stein», og når man kommer til stedet er man midt i en steinrøys med veldig mange steiner som cachen kan være plassert under. Men også slike hint kan være nyttige hvis det ikke er altfor mange steiner cachen kan ligge under. Det kan også være hint som f.eks. «henger», «inni», osv, som hjelper en til å peile seg inn på hva slags cache det er snakk om og dermed hvor man skal lete og hva man skal lete etter.

Ganske mange cacher er hengt opp ved hjelp av teleskopstang, og man trenger en slik for å hente ned (og sette tilbake) cachen. Jeg vet ikke hvor dette startet. Men jeg har merket meg at man i noen land kaller slike cacher for “svenske”. Så om man støter på “Swedish” som hint, da er det gjerne en cache som krever bruk av teleskopstang.

Attributtene kan også gi verdifulle hint. Hvis det står at cachen er tilgjengelig ved snø, da kan man gå ut fra at cachen ikke ligger på eller lavt over bakken. Det kan også være greit å få vite om man må klatre i et tre, eller ikke.

Jeg har inntrykk av at enkelte, kanskje særlig blant veteranene, mener at «hint er feigt». Dem om det. De kan i så fall bare la være å lese det.

Cacheeier kan velge å publisere et hint som skal gjøre det lettere å finne cachen, Hint man ofte kan finne er «pet i gran», magnetisk, under en stein, henger, inni, osv. Noen ganger kan slike hint være nyttige. Med tiden lærer man å forstå dem. Hvis hintet er «henger» kan det være en cache som f.eks. henger i et tre, men det kan også være en cache som henger i en tråd, kanskje et fiskesnøre, nede i et rør, f.eks. et trafikkskilt.

For mystery-cacher kan det være hint for løsning av oppgaven, og/eller for å finne selve cachen etter at oppgaven er løst.

Noen ganger kan man finne noen hint hvis man leser tidligere logger. Når vi har lett en stund uten å finne cachen, begynner vi gjerne å lese eldre logger. Generelt bør man ikke skrive for tydelige hint i loggene. Det er CO som bestemmer hva slags og hvor klare hint det skal være. Men noe kan man likevel finne i logger. Et nyttig hjelpemiddel er også “ring en venn”, hvis noen av ens cachevenner har funnet cachen tidligere. Går man inn på tidligere logger i appen fra geocaching.com, får man en egen kategori med venners logger. Da ser man hvilke av ens venner som allerede har funnet cachen. Ofte vil CO også være behjelpelig om man står fast.

8.4       Favorittpoeng

Som permuimmedlem kan man gi et favorittpoeng til en cache man liker godt. Man får et favorittpoeng som kan deles ut, for hvert 10. cache man har funnet og logget. Det er ingen regler for hvordan man kan bruke sine favorittpoeng. Man gir dem til cacher man liker. Det kan være fine installasjoner, cacher som ligger på fine steder som det er verdt å besøke, cacher som forteller en interessant historie, mystery-cacher med oppgaver man liker, osv. De som har lagt ut cacher setter pris på den anerkjennelsen det er når noen gir dem favorittpoeng.

Mange bruker favorittpoeng for å velge ut hvilke cacher de skal besøke på et nytt sted. Særlig hvis man er et sted hvor det er veldig mange cacher, må man gjøre noen valg. Da kan det være greit å prioritere cacher som andre har likt og har tildelt favorittpoeng.

Bildet til høyre er en cache som selvfølgelig måtte få et favorittpoeng. Legg merke til nummerskiltet! Cachen er fortsatt aktiv, så jeg røper ikke mer enn at den er i Praha.

8.5       Spoiler

Spoiler er et bilde av stedet der cachen er plassert, kanskje også av selve cachen. Noen spoilerbilder viser stedet på litt avstand, andre er ganske detaljerte. Enkelte har både et bilde tatt på litt avstand, og et detaljert bilde.

Det er litt delte meninger om dette. En spoiler er på mange måter et mer presist hint enn det som står under hint. De som ikke liker hint, liker nok heller ikke spoilere. Mitt inntrykk er at praksis kan variere noe fra land til land, i hvor stor grad det publiseres spoilerbilder. Noen ganger vil de heller ikke være til særlig mye hjelp. Hvis hintet er «PET i gran», er det ikke mye hjelp i å se bilde av et petrør som henger i en gran. Det kan gjerne være en hvilken som helst gran.

Det er CO som bestemmer om det skal være spoilerbilde eller ikke. Vi kan laste opp bilder sammen med loggen. Men man skal ikke laste opp bilder som i praksis er spoilerbilder.

8.6       Attributter

Geocacher kan utstyres med en rekke attributter som gir opplysninger om cachen. De kan være positive, som sier noe om hva cachen er, og negative som sier noe om hva cachen ikke er. Attributtene kan gi noen hint, også om at er en cache man ikke vil prøve seg på. For oss med høydeskrekk er det lite fristende å lete etter cacher som krever vanskelig klatring, enten det er i trær eller fjell. Men her må man se det litt i sammenheng med det som er oppgitt som terrenggrad. Det kan være enkle treklatringer. Jeg har funnet cacher med treklatringsattributt hvor man ikke har behøvd å klatre noe særlig mer enn en meter, og da er det ikke noe problem.

Det er nå 70 positive attributter og 41 negative.

Vi jurister bruker noen ganger begrepene positiv og negativ troverdighet Positiv troverdighet vil si at det som er opplyst stemmer, eller i alle fall skal stemme. Negativ troverdighetbetyr at alt som er relevant er med. Det er i alle fall å håpe at attributtene har positiv troverdighet. Men vi har ingen garanti for at alt som kunne ha vært nyttig faktisk er angitt. Mye vil bli ganske meningsløst, f.eks. å markere alle cacher hvor det ikke er en telefonkiosk eller ikke giftige planter. Men noen challenger krever at man har logget cacher med et antall attributter. Det kan være grunnen til at noen velger ganske meningsløse attributter, som at det ikke er telefonkiosk i nærheten av et PET-rør i en gran i skogen, at en cache på et sted hvor det aldri har kommet snø er vintersikker, osv.

Noen attributter er obligatoriske, f.eks. at den skal være tilgjengelig med rullestol hvis man setter terrenggrad 1,0. For slike vil man få spørsmål fra reviewer når man sender en cache inn til publisering.

Går man inn på sin profilside i Project-GC får man en oversikt over hvor mange cacher man har funnet med de ulike attributtene. Slik så min oversikt ut i april 2025.

Negative attributter:

Dette er hva de enkelte attributtene betyr, og litt om hvordan disse kan gi ekstra hint når man leter etter en cache. Her finner du listen over attributter fra Geocaching.com. Den bør være mer oppdatert enn hva jeg kan love å være.

Tilgjengelig/ikke tilgjengelig med rullestol. Alle cacher som har terrenggrad 1,0 skal være tilgjengelig med rullestol og ha denne attributten. Selv har jeg heldigvis ingen erfaring med å bruke rullestol. Men man kan vel ikke utelukke at også cacher med høyere terrenggrad kan være tilgjengelige med rullestol.
Tilgjengelig/ikke tilgjengelig med barnevogn.I utgangspunktet skal cacher med terrenggrad 1,5 være tilgjengelige med barnevogn. Men terrenggraden sier ikke nødvendigvis noe om hvor enkelt det er å komme til stedet der cachen er. En cache som ligger langt inne i skogen kan være ganske lett tilgjengelig når man først er der, men veien inn kan være krevende med barnevogn.
Parkering/ikke parkering i nærheten.Leter man etter en cache i skogen og andre steder hvor det ikke er lov å kjøre bil, da sier det seg selv at det ikke er parkering. Noen ganger angis et eget parkeringssted, f.eks. ved stistart, osv.
Park & grabDette er cacher som er lette å finne under en rask stopp når man kjører med bil. Man finner en del slike på rasteplasser.
Egnet for/ikke egnet for barn
Turistvennlig/ikke turistvennlig cacheJeg vet ikke hva som skal gjøre en cache spesielt turistvennlig, eller gjøre at den ikke er turistvennlig. Kanskje vil man sette en turistvennlig attributt på en cache plassert ved en viktig turistattrakasjon. Det kan hende at cacher med terreng 5,0 er lite egnet for ordinære turister. Men geocachere er ofte ikke “oridnære turister”.
Hunder tillatt/ikke tillatt.Her er det grunn til å minne om båndtvang. Men det er lokale forskrifter som kan variere fra kommune til kommune.
Skal vi holde oss til det som står på Groundspeaks nettsider, sier disse attributtene om sykling er tillatt eller ikke tillatt Jeg har aldri oppfattet dem slik, og jeg har heller ikke inntrykk av at de brukes slik i praksis. Jeg forstår dem som tilgjengelig eller ikke tilgjengelig med sykkel.

Det er ikke mange steder i Norge det er forbudt å sykle, så lenge vi holder oss borte fra motorveier. Men det ligger noen cacher på rasteplasser langs motorveier, som ofte ikke kan nås på annen måte enn ved å kjøre på motorveien.

Paradoksalt nok ser man oftere forbud mot sykling i land med bedre sykkeltilrettelegging enn i Norge. I Norge blandes gående og syklende. Man kan sykle på fortau, på gangveier, osv. I mange land er det ikke lov, og det er helt OK så lenge det finnes andre veier for folk som sykler.
Offentlig kommunikasjon i nærheten.
Tillatt/ikke tillatt med motorsykkel 
Tillatt/ikke tillatt med ATVI Norge gjelder generelt forbud mot motorferdsel i utmark.
Tillatt/ikke tillatt med terrenggående kjøretøy.I Norge gjelder generelt forbud mot motorferdsel i utmark.
Tillatt/ikke tillatt med snøscooterForbudet mot motorferdsel i utmark gjelder også snøscooter.
Ridning tillatt/ikke tillatt 
 Kortere enn 1 km.Dette bør nok kombineres med angivelse av stistart, parkering eller tilsvarende. Ellers vil det avhenge av hvor man starter fra.
Mellom 1 og 10 km.
Lengre enn 10 km.
Tar mindre enn/mer enn en time.Hvor lang tid det tar å finne en cache, kommer an på så mye. Så slike angivelser skal man nok ta med en klype salt.
Tilgjengelig/ikke tilgjengelig 24/7.Noen cacher er plassert på områder som i perioder kan være avstengt. Utenfor Norge er det f.eks. ikke uvanlig at parker er stengt om natten.
Fin utsikt/ikke fin utsiktNoen av de fine cacheopplevelsene er når man kommer til et sted med en flott utsikt, i alle fall om man kommer dit når været er slik at man faktisk kan nyte utsikten. Det er mer enn nok av cacher som er plassert steder hvor det ikke er fin utsikt, f.eks. PET-rør plassert i en gran i tett granskog.
Privat/ikke privatNoen geocachere har plassert en cache på egen tomt. Men det kan også være på andre private områder. Vi som leter etter cacher bør da kunne gå ut fra at cachen er plassert der med grunneiers tillatelse.
Inngangspenger og/eller betaling for parkering.Noen cacher kan f.eks. være plassert inne på et museum hvor det kreves inngangspenger. Parkering er det uansett så vanlig at man må betale for, så attributten er nok mindre brukt for dette.
Stealth/diskresjon påkrevd/ikke påkrevdNoen ganger må man være diskret når man leter etter en cache og plasserer den tilbake. Dette gjelder særlig i byer og andre folksomme områder.
Verktøy krevesDet kan være mange ulike typer verktøy, som et multiverktøy for å få ut en cache, en magnet for å få tak i den, en “fiskestang” for å få den ned fra et tre, osv.
Kan kreve vassing.Jeg har funnet cacher hvor man må vasse ut i sjøen, og andre hvor man må krysse en bekk/elv hvor det ikke er andre krysningsmuligheter.
Kan kreve svømming.Grensen mellom når det kan kreves vassing, svømming eller eventuelt båt kan nok i dobbelt forstand være flytende.
Dykkerutstyr nødvendigNoen cacher kan være plassert under vann, eller det kan være nødvendig å dykke for å finne nødvendige opplysninger for å løse en multicache.
Båt kan være nøvendigIgjen kan det nok være flytende overgang mellom når svømming/vassing og når båt vil være nødvendig.
Vintersikker/ikke vintersikkerTil tross for klimaendringene, hender det fortsatt at det er vinter i Norge — i alle fall noen steder. Hvis en cache er vintersikker, kan den ikke ligge på bakken eller være nær bakkenivå.
Truger kan være nødvendige
Ski kan være nødvendig
Sesongmessig/ikke sesongmessig tilgangJeg har ikke så mye å si om denne. Men det er vel tilgjengelig/ikkke tilgjengelig i andre sesonger enn vintersesongen.
Treklatring/ikke treklatringNoen cacher kan være plassert i trær og kan kreve klatring. Hvis cachen har høy terrenggrad og treklatringsattributt, betyr det at vi som verken er ekorn eller klatremus ikke behøver å lete etter den. Men er terrenggraden lav, er det ikke sikkert man må klatre særlig høyt.
Vanskelig/ikke vanskelig klatringHva som skal regnes for vanskelig klatring, kan det nok være ulike meninger om. All klatring skjer på egen risiko.
Nødvendig med klatreutstyrDette betyr vel i praksis enda vanskeligere klatring enn det som er nevnt ovenfor. Avhengig av klatringen, kan det dreie seg om treklatrings- eller fjellklatringsutstyr.
Forlatt gruveForlatte gruver kan være farlige områder. Dels kan det medføre risiko å gå inn i gruven, og det kan være gruvesjakter som man kan falle ned i.
Forlatt/Ikke forlatt bygning
Anbefalt/ikke anbefalt om nattenDet er en egen attributt for nattcacher, så jeg vet ikke helt hva denne attributten sier.
Nattcache/ikke nattcacheDenne ser vi typisk ved refleksløyper, hvor man må følge reflekser fra et startsted til der hvor cachen er gjemt.
Lykt nødvendigHvis man vil følge en refleksløype, er det nødvendig med en lykt.
UV-lykt nødvendig.Noen refleksløper er laget med reflekser som bare reflekterer UV-lys, og da må man ha en UV-lykt. Jeg vet ikke hvor vanlige disse er blant folk som ikke driver med geocaching. Man får i alle fall kjøpt dem der man ellers får kjøpt utstyr til geocachig.
SjekkerHer er den en sjekker hvor man kan få bekreftet om løsningen på en multi eller mystery er riktig. Nå skal alle slike cacher ha slik sjekker.
Feltpusling.Dette er ulike oppgaver som må løses i felt.
Wireless beaconHer der det en liten radiosender som sender ut et radiosignal som brukes for å finne cachen. Man må være i nærheten, så det må være oppgitt koordinater for å finne stedet. Opprinnelig var det visstnok et Garmin-produkt kalt Chirp (Compressed High-Intensity Radiated Pulse). Noen bruker wisst også WIFi eller RFID. Jeg har funnet noen slike, men jeg har ikke lagt ut noen. Jeg vet egentlig ikke hvordan de fungerer.
BonuscacheDet finnes mange bouscacher, som er en egen type mysterycacher. Man må ha funnet opplysninger i en del andre cacher, som til sammen gir løsningen til en bonus.
ChallengeChallengecacher er også en egen gruppe mysterycacher. Cachen er gjerne på de oppgitte koordinater, men man må oppfylle visse angitte krav for å kunne logge den, som f.eks. å ha funnet et antall cacher i en kommue.
Power TrailDenne forteller at cachen er en del av en power trail.
TeamworkNoen ganger må man ha hjelp fra andre geocachere for å kunne løse og dermed finne en cache. Et eksempel er multicachene GC2Z08E Øvelse i koordinering – Oslo, GC2K6MJ Øvelse i koordinering – Bergen og GC2YX12 Øvelse i koordinering – Trondheim, hvor geocachere i Oslo, Bergen og Trondheim må samarbeide for å løse cachene.
Tregner vedlikehold. Når noen poster en “Need maineance” log, kommer denne automatisk, og CO blir varslet. Den bli stådene til CO logger at vedlkehold er utført.Dette kan tyde på at cachen er i dårlig forfatning. Kanskje en dårlig beholder, våt logg, osv. Hvis dette er kombinert med flere DNF, er det et veldig dårlig tegn. Blir den stående lenge uten at CO utfører vedlikehold, kan en reviewer akrivere den. Men det kan også være falsk alarm, f.eks. hvis noen ikke har lett godt nok og tror at cachen er borte.
Camingvogner og bobiler tillatt/ikkt tillatt.
Camping (teltplass)/ikke camping
Bålplass/ikke bålplass i nærheten.Her må vi minne om skogbrannfare, og at det i perioder ikke er tillatt å tenne bål.
Drikkevann/ikke drikkevann i nærheten 
Mat/ikke mat i nærheten
Picknickbord/ikke picknickbord i nærheten.Jeg har ingen statistikk. Men jeg vil anta at det ikke er picknickbord i nærheten av de fleste cacher. Men noen samler på attributter, og da kan noen ha markert “ikke picknickbord” for at man skal kunne få den attributten.
Offentlig toalett/ikke offentlig toalett i nærhetenI Norge er det som regel langt mellom offentlige toaletter, i alle fall så lenge cachen ikke er på en rasteplass.
Telefon/ikke telefon i nærheten.Denne har nærmest bare historisk interesse. Det finnes ikke mange offentlige telefonkiosker. De fleste geocachere bruker en smarttelefon for å navigere etter cacher, og da kan de vel bruke den om de skulle ha behov for å ringe også.
Bensin /ikke bensin tilgjengelig.Det har fortsatt ikke kommet noen attributt for å angi lader for elbil. Men det kommer nok det også.
Husdyr i nærheten
Giftige planter/ikke giftige planter.Heldigvis er det ikke giftige planter i nærheten av de fleste cacher. Man kan sikkert diskutere hvor giftige de bør være for å fortjene en attributt om “giftige planter”. Er f.eks. brennenesler giftige nok? Dette kan være sesongavhengig. Brennenesler vokser f.eks. opp i løpet av sommeren, så det kan være greit å lete etter slike cacher litt tidlig på våren, eventuelt sent om høsten.
Farlig områdeHva som avgjør om noe generelt er et farlig område, er ikke godt å si. Mange områder som kan være farlige, har sine egne attributter.
Rasfare
JaktområdeHer bør man holde seg unna i jaktsesongen.
Farlige dyrIgjen kan det sikkert diskuteres hvor farlige, og ikke minst hvor nærgående dyr må være for at cachen skal fortjene en slik attributt.
Stikkende insekter.Dette vil være sesongavhengig. Det er lite veps og mygg i Norge om vinteren, for å si det slik. Jeg har en gang funnet en cache like ved et jordvepsebol. Det var kanskje ikke der da cachen ble lagt ut.
Stikkende planter.De er vel ikke farlige. Men kan være plagsomme og irriterende, ikke minst hvis man går i shorts og sandaler. Noen er sesongavhengige.
Lost and found. Dell av en “Lost and found” tur. Dette er en av de jeg mangler. Om jeg har forstått det rett, er dette en attributt som Groundspeak laget for eventer hos dem i Seattle, da man feiret ti år i 2010. Så med mindre den hentes fram igjen, er den ikke lenger mulig å få. Et slikt event var GC24GYW.
Partnership cacheDette er, om jeg har forstått det rett, en attributt man kan ha på cacher som er laget i samarbeid med Groundspeak.
GeoturDette er turer som synes å være organisert i samarbeid med Groundspeak, se 5.18 Geo Tour.
Forrige

Neste


Innholdsoversikt

  1. Innlendning
  2. Hva trenger vi for å komme i gang?
  3. Hvem plasserer ut geocacher
  4. Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
  5. Ulike typer geocacher
  6. Event
  7. Cachens størrelse og utforming
  8. Beskrivelse av cacher
  9. Logging av funn
  10. TB og coiner
  11. Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
  12. Prioritering av cacher man vil lete etter
  13. Gamle cacher -Jasmer challenge
  14. Legge ut cacher
  15. Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
  16. Nyttige tjenester og programmer
  17. Kjekt å ha
  18. Noen nyttige (nett)adresser

 

 


I vini del Giro d’Italia 2025. 20. etappe: Verrès – Sestrière (Vialattea)

Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.

I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.

Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.

Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.

Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.

I morgen er det avslutningsetappe i Roma.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.