I dag la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fram en rapport om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. 12,5 % av de spurte har utpregede fordommer mot jøder, skriver “Vårt Land”. Det “Vårt Land” ikke skriver, men som fremgår av rapporten, er at befolkningen har større grad av sosial distanse til andre grupper enn jøder. Man er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere) i følge denne rapporter. Antisemittiske holdninger er mest vanlig hos de som har sterk skepsis til innvandrere. Så kanskje ville det vært mer riktig å si at det er en sterk fremmedfrykt, kanskje rasisme, og ikke spesifikt antisemittisme. Det unnskylder ikke holdningene, mer gir kanskje er mer korrekt bilde.

Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å bagatellisere antisemittiske holdninger. Norske jøder forteller at de møter holdninger og blir utsatt for handlinger som er helt uakseptable.

Jeg kan også tone flagg. Jeg våger den påstand at jeg ikke har noen veldig bestemte holdninger til jøder som sådan, like lite som jeg har bestemte holdninger til svensker, muslimer, franskmenn, bergensere, japanere. pinsevenner eller andre. Som så mange andre har jeg sikkert mine stereotypiske oppfatninger, men de er ikke mer fremtredende for en gruppe enn for andre. Jeg synes det kan være slitsomt å forholde seg til personer som fremhever egen etnisitet, religiøsitet, nasjonalitet, klassebakgrunn eller hva det skal være, på en måte som tvinger meg til å forholde meg til dette mer enn til individet. Jeg vil forholde meg til personen Peder Ås, ikke til jøden, muslimen, bergenseren eller mormoneren Peder Ås.

Jeg er meget kritisk til Israels politikk. Men jeg forsøker å tviholde på at Israel ikke er “jødene” og at jødene ikke er Israel. Jeg er også kritisk til vestens holdninger til konflikten i Midt-Østen, f.eks. ved at man truer med sanksjoner og mulig angrep på Iran ut fra deres atompolitikk og påstander om at de utvikler atomvåpen, samtidig som man ikke reagerer mot Israel har atomvåpen og alltid har nektet inspeksjon av disse. Det er bare ett av litt for mange eksempler på vestens dobbeltmoral.

Men tilbake til undersøkelsen. Jeg har ikke finlest den, og noen av tabellene er uleselige i den versjonen jeg får opp. Men med de forbeholdene:

Jeg ville hatt problemer med flere av de spørsmålene. Generelt ville jeg hatt problemer med å besvare spørsmål av typen “Jøder er …”, “Jøder har …” og “Verdens jøder arbeider …”. Allerede i spørsmålsstillingen har man tvunget respondenten inn i en gruppetenkning som i alle fall jeg forsøker å holde avstand til.

Jøder har alt for stor innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk er et av utsagnene man må ta stilling til. Jeg må innrømme at jeg ikke har så veldig god innsikt i hva som styrer USAs utenrikspolitikk. Men jeg har et inntrykk av at en del jødiske organisasjoner og en del jøder har stor innflytelse, og at det har stor betydning ikke minst for USAs politikk i Midt-Østen. Men er det riktig å snakke om jøder som gruppe, slik spørsmålet impliserer?

Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser er et annet spørsmål. Hvem er egentlig verdens jøder, og hva er jødiske interesser? Det er ingen tvil om at mange, sannsynligvis flest jøder, men også andre, arbeider for å støtte ytterliggående krefter i Israel. Folk i Norge sender penger til ulovlige bosettinger i Palestina; amerikanere, sannsynligvis flest jøder, har kjøpt eiendommer i kontroversielle områder, en del har vervet seg til den israelske hæren, og det finnes sikkert mange andre eksempler. Mye av dette skjer ikke særlig åpent. De som arbeider i de skjulte for å fremme interessene til enkelte jødiske grupperinger i Israel, fremmer de jødiske interesser? Og utgjør de verdens jøder? Jeg tror at mange jøder, uten at jeg vet hvor mange, arbeider for å støtte grupperinger i Israel. Men hva skulle jeg ha svart på spørsmålet i undersøkelsen?

Jøder ser på seg selv som bedre enn andre. Hvis man ser på seg selv som Guds utvalgte folk, da må man vel på en eller annen måte se på seg selv som bedre enn andre? Igjen vet vi at en del jøder ser på seg selv som Guds utvalgte folk, og at en del ikke-jøder også ser på jødene som Guds utvalgte folk. En del av holdningene til konflikten i Midt-Østen er preget av dette. Hvor utbredt holdningen er, vet jeg ikke, verken blant jøder eller andre. Om man toner ned det religiøse, og heller gjør det til en historisk rett til et territorium, så er det omtrent like problematisk. Mange folkeslag har blitt fordrevet fra sine opprinnelige områder gjennom folkevandringer og kriger. Kan man forsvare at jødene skal ha noen større rett til Israel enn andre folk måtte ha til områder de en gang har blitt fordrevet fra? Hvis man mener at man på grunn av sin etnisitet skal ha rettigheter som andre ikke skal få, da ser man på seg selv som bedre, eller hevet over andre. Et mindre pent ord for det er rasisme. Om man plasserer jøder eller andre på toppen eller på bunnen av et etnisk basert hierarki, så er det uansett utslag av samme type tenkning, og den er for meg uakseptabel.

Jøder er spesielt kunstnerisk begavet og jøder er mer intelligente enn andre folkeslag er to andre påstander man skal vurdere. Kanskje det. Jeg tror ikke noe på at ulikheter i etnisitet, i kjønn osv er noe som bare kan manifestere seg i ulikt utseende, og ikke i ulikheter på andre områder. Mange store kunstnere er jøder. I alle fall gjelder det blant musikere. Om de er like fremtredende i andre kunstsjangere, vet jeg ikke. Egentlig interesserer det meg ikke så veldig mye. Jeg er opptatt av musikken, ikke av om den som spiller er jøde eller ikke. Pianisten Robert Levin var jøde, Kjell Bækkelund var så vidt jeg vet ikke jøde. Får det meg til å vurdere disse to pianistene på ulike måter? Nei! Påvirker det mitt syn på Leonard Cohens og Bob Dylans musikk at de er jøder? Nei. Jeg hadde vært fan av begge lenge før tanken i det hele tatt streifet meg. I de senere årene har flere fremragende norske musikere klart å markere seg, også internasjonalt. Er noen av dem jøder? Jeg aner ikke, og det interesserer meg heller ikke særlig mye. Deres musikalske prestasjoner er de samme uansett hva slags etnisk bakgrunn de måtte ha. Mange fremragende vitenskapsmenn er jøder. Men jeg har aldri sett noen statistikk om vitenskap og etnisitet, og jeg er heller ikke særlig interessert i det.

Som sagt ville jeg hatt problemer med å besvare mange av spørsmålene fordi jeg synes det er vanskelig å forholde meg til spørsmålsstillingen. Men om jeg, ut fra de holdninger jeg har gitt uttrykk for over, skulle ha blitt tvunget til å svare på disse spørsmålene, ville mine svar da blitt tolket som utslag av antisemittiske holdninger? Jeg er sannelig ikke sikker på hva svaret ville ha blitt.

Et annet, og mer alvorlig spørsmål er: Når man blir avkrevd svar om hva man mener om jøder, bidrar det til å forsterke eller svekke det som måtte være der av antisemittiske holdninger? Når vi får vite hva den norske befolkning, hvem nå det måtte være, mener om jøder, vil det forsterke eller dempe antisemittismen? 12,5 % har utpregede fordommer mot jøder, får vi vite. Bidrar det til å legitimere og forsterke slike holdninger?