2.1 Innledning
I utgangspunktet trenger vi svært lite, og de fleste har allerede det som skal til. En smarttelefon med GPS er tilstrekkelig. Man finner seg et brukernavn, som ikke pleier å være ens reelle navn, og registrerer seg hos Groundspeak, som nå administrerer dette. Som det står på den siden man havner på om man går til www.goecaching.com uten å være registrert som bruker:
- Opprett en konto
- Finn en geocache
- Del opplevelsen din.
På deres nettsider finner vi også en introduksjon: Geocaching 101.
Mitt geocachingnavn er Teddy Steiff¸ navnet til en teddybjørn som satt ved siden av meg i sofaen da jeg skulle velge et navn. Han er også jurist, som meg. Ulike land synes å ha utviklet litt ulike tradisjoner for å lage geocaching-nick. I Frankrike har mange et nummer etter navnet, et nummer som gjerne er nummeret på det departementet man kommer fra. Viking66, som vi har møtt noen ganger, kommer f.eks. fra departementet Pyrenee-Oriental, som har departementsnummer 66. Han valgte navnet Viking fordi han er høy og blond, og har røtter i Normandie. Uansett: Det viktigste er å finne på et som er unikt for deg. Nettadressen er www.geocaching.com.
Noen registrerer seg som et team, slik at et navn representerer flere personer. Jeg har nevnt våre venner V&V, som har et felles geocachingnavn. Andre har individuelle navn. Hvis man nesten alltid er på utflukter sammen, og ikke har planer om å gå fra hverandre (det er det vel ingen som har, før forholdet skjærer seg), kan man registrere seg som et team. Noen team var flere, men kanskje er det bare én som har fortsatt, og som fortsatt bruker det samme nicket. Noen velger å gi sine barn egne nick omtrent fra de er med på turen i barnevogn. Om de siden skulle bli interessert i å drive med dette selv, vil de da ha logget alle cacher de har vært med på å finne, selv om deltakelsen i begynnelsen var ganske passiv.
I min familie har vi alle hvert vårt brukernavn. Vi er ofte på tur sammen, men vi reiser også på turer hver for oss. Om jeg er på en reise i jobbsammenheng prøver jeg gjerne å få med meg en geocache eller tre fra det stedet, selv om ingen andre i familien er med. Det samme gjør min kone. Barn vokser til og får sine egne liv, uavhengig av foreldrene. Da ville i alle fall jeg ha funnet det problematisk å logge funnet på en måte som indikerer at alle i teamet har vært der. Eller at andre logger meg på en cache jeg ikke har vært med på å finne. Men det er noe man får gjøre opp med seg selv og sin samvittighet.
Man laster ned en app på telefonen. Geocaching har en egen app, som jeg synes fungerer greit. Den finnes både for Android og iPhone. Det finnes også andre. Jeg bruker selv Android-telefon, og er lite kjent med hva slags andre apper som finnes for iPhone. Disse appene kan brukes for å navigere seg fram til cachen, til å laste opp et eventuelt bilde som man tar med mobilkameraet, og til å logge cachen. Det finnes noen flere apper som man kan bruke. Jeg kommer tilbake til noen av dem i 16. Nyttige tjenester og programmer. Men vil man prøve dette for å finne ut hva de er, kan man starte med appen fra Groundspeak.
Basismedlemskap er gratis. De som vil prøve dette, bør starte som basismedlemmer. Hvis det gir mersmak, kan man oppgradere sitt medlemskap til premium. Det. koster 39,99 USD per år. Som premiummedlem får man tilgang til noen flere tjenester fra Groundspeak. En del cacher er forbeholdt premiummedlemmer. Slike cacher vil ikke være synlige på kartet i appen for de som har basismedlemskap. Det er ingen kriterier for når man kan bestemme at noe skal være en premiumcache. Det er den enkelte cacheeier (CO=Chace Owner) selv som bestemme om de skal være forbeholdt premiummedlemmer eller være tilgjengelige for alle.
Jeg synes det er greit å teste apper og tjenester som gratisversjoner. Men hvis jeg liker dem og faktisk tar dem i bruk velger jeg å betale. Hvis de er verdt å bruke ganske ofte, da er de også verdt å betale for – forutsatt at prisen er rimelig.
Selv om geocaching i utgangspunktet er gratis, kan man selvsagt bruke en del penger på dette, som på alle andre hobbyer. Det kommer vi tilbake til i kapittel 17 «Kjekt å ha».
2.2 Smarttelefon eller en egen GPS?
Noen av oss foretrekker av ulike grunner å ha en egen GPS, ved siden av telefonen. Da jeg startet med dette i 2009, var ikke alle telefonene like «smarte» som de i er i dag, så jeg startet med en håndholdt GPS, en Colorado fra Garmin. Kanskje er det fordi jeg startet med denne og har vennet meg til å bruke en slik GPS, at jeg fortsatt bruker den noen ganger, nå sammen med smarttelefon. Før EU i 2017 bestemte at det skulle være fri roaming innenfor EU (og EØS), kunne det bli ganske dyrt å bruke telefonen til geocaching utenfor Norge. Jeg hadde i en del år en mobiltelefon med fransk abonnement, først og fremst for å bruke den til geocaching i Frankrike. Etter at det ble fri roamig, har det ikke vært noen grunn til å opprettholde det abonnementet. Er man utenfor EU/EØS, kan telefonregningen fortsatt bli ganske stor om man bruker telefonen mye til geocaching. Her er det verdt å merke seg at fri roaming ikke gjelder i Sveits. Jeg tror at det fortsatt gjelder i Storbritannia, også etter Brexit. En egen GPS koster ikke noe i bruk.
Hvis man bruker mobiltelefon, er man avhengig av at det er god nok mobildekning der man er. I Norge er vi bortskjemt med et av verdens beste mobilnett. Her klager folk hvis det ikke er dekning på de mest avsidesliggende fjellene. Slik er det ikke alle andre steder i verden. Vi har opplevd manglende dekning i områder i Sverige, Tyskland og Frankrike, også i befolkede områder. Vi har også opplevd fjelloverganger i Norge hvor det ikke har vært mobildekning, i alle fall ikke god nok til at man kan bruke datakommunikasjon, som man må ha for å kunne drive med geocaching. Det er mange land hvor mobildekningen er langt dårligere enn i Sverige, Tyskland og Frankrike. Har man en dedikert GPS er man ikke avhengig av mobilnettet, bare av satellittene.
Hvis man bruker mobiltelefon og reiser til land utenfor EU/EØS, bør man ha en telefon med dual-SIM, altså en telefon som kan ha to SIM-kort. Da kjøper man et SIM-kort med begrenset varighet når man kommer til et land. Dette setter man inn i telefonen ved siden av det vanlige SIM-kortet, og bruker dette for data, ikke minst geocaching der man er. Da slipper man en ruinerende telefonregning når man kommer hjem. Det er ofte mange som selger slike i ankomstområdene på internasjonale flyplasser. Selv om man ikke har tenkt å starte med geocaching umiddelbart etter ankomst, bør man ikke åpne for roaming før etter at man har fått et lokalt SIM-kort på plass og har aktivert det. Telefonene har det med å oppdatere ganske mye straks vi åpner for datakommunikasjon, noe som i seg selv kan bli ganske dyrt.
Hvis man har en ganske ny telefon, kan man bruke eSIM, som betyr at man ikke trenger et fysisk SIM-kort i telefonen. Jeg har opplevd problemer med å bruke to eSIM samtidig. Jeg hadde eSIM til mitt hovedabonnement hjemme. Jeg har hatt ekstra, fysisk SIM-kort for områder hvor roamingkostnadene kunne ha blitt veldig høye, og det har fungert fint. Men da jeg forsøkte å installere ekstra eSIM til et annet slik område, fikk jeg det ikke til å fungere. Jeg har derfor gått tilbake til fysisk SIM-kort for mitt hovedabonnement, og satser på at eSIM skal fungere neste gang jeg har behov for det. Orange er en av de mobiloperatørene som tilbyr reiseløsninger med eSIM for store deler av verden. Det var deres tjeneste jeg ikke fikk til å fungere sammen med eSIM for hovedabonnementet for min telefon. Men andre har gode erfaringer med det. Det finnes sikkert fler, men de har jeg ikke oversikt over.
Telefonen trekker mye strøm når man går hele dagen og navigerer etter geocacher. Man må derfor starte dagen med fulladet telefon, og gjerne ha med et reservebatteri («nødlader») på turen. Hvis man kjører bil, bør man ha en billader, slik at man kan lade telefonen mens man kjører.
Hvis man vil lete etter Adventure Lab cacher, se avsnitt 5.12, er disse bare tilgjengelige med telefon.
I begynnelsen måtte vi som brukte en dedikert GPS kjøpe kart for de enkelte land og områder. De var ganske dyre og kunne være vanskelige å få tak i. Her i Norge var det ganske enkelt å få tak i kart over Norge. Men da jeg er ganske ofte i Frankrike, ville jeg også ha slike kart for Frankrike. Det skulle vise seg å være vanskelig. Da jeg googlet etter slike kart, endte jeg ganske ofte på Pirate Bay. Som jusprofessor med opphavsrett som et av mine arbeidsområder, er jeg opptatt av å holde min sti ren på det området. Jeg ville heller betale ca 1 500 kr for kartene fremfor å laste dem ned gratis via Pirate Bay. Men jeg forstår at folk lot seg friste, ikke minst fordi det viste seg å være så vanskelig i det hele tatt å få tak i de kartene på lovlig vis. Hvor mange vil anstrenge seg for å få lov til å betale for noe som i praksis er mye lettere tilgjengelig gratis? IGN, den franske utgaven av «Kartverket», hadde en egen kartbutikk i Paris (den finnes ikke lenger), og der fikk jeg til slutt tak i slike kart for Frankrike.
I dag laster man ned gratis kart som Open Street Map. Man kan velge mellom Open Street Map, Open Topo Map (topografiske kart) og Open Cycling Map, egnet til ulik bruk. Den største praktiske ulempen ved bruk av en egen GPS er at man må laste cacher ned på GPSen. Telefonen vil alltid være oppdatert og vise cacher som er i nærheten. Denne enkelheten er noe av det som gjør at jeg stadig oftere bruker telefon, og ikke en egen GPS. Hvis du har lyst til å prøve geocaching, så bruk telefonen.
Kartene man får på en dedikert GPS og på telefonen er ikke like. Laster man ned kart på en dedikert GPS kan man som nevnt velge mellom Street Map, Topo Map og Cycling map. Topo map, altså topografiske kart, er etter min mening best egnet for geocaching, i alle fall så lenge man går. Med street map eller cycling map kan man få forslag til rute langs veien, og ikke bare få pekt ut retningen. Hvis man bruker appen fra Cachetur, kan man også få cachen på Google maps.
Hvis man bruker appen fra Groundspeak på telefonen, kan man velge mellom fem ulike karttyper: Veier, stier, satellitt, terreng og hybrid.
Veier viser, som navnet sier, veier. Det er fint til oversiktsnavigering.
Stier forutsetter premium abonnement. Som navnet sier, viser det stier i tillegg til veier. Jeg foretrekker vanligvis å bruke dette kartet i terrenget, ikke minst i skogen. Da ser vi stier som kan føre oss nær målet, og vi kan orientere oss ved å se om vi er på en sti, i et stikryss osv. Men ikke alle stier er merket på disse kartene. Den korteste veien mellom to punkter er en rett linje. Oversatt til geocaching: Den korteste veien til en cache er en rett linje fra der man befinner seg, til der hvor cachen er. Men den korteste veien er ikke alltid den enkleste og beste veien. Vi er mange som har bedrevet en del «bushing», eller det som man i Frankrike kaller «faire du sanglier», som betyr å gjøre som villsvin. Vi sliter oss gjennom ulendt terreng i retning cachen. Når vi endelig har funnet den, ser vi en fin sti tilbake, som vi kunne ha valgt for å komme til cachen om vi bare hadde visst at den var der og ville lede oss til det stedet vi skulle. Den er kanskje litt lenger, men langt bedre å gå.
Satellitt viser satellittbilder. Jeg foretrekker å bruke disse kartene til «nærnavigering» i bebygde områder. De viser f.eks. bygninger, som det kan være greit å navigere etter. En fordel med dette kartet er at det lar oss zoome inn nærmere enn vei- og stikart. Når jeg er nær målet, velger jeg ofte dette kartet. Men de viser verden sett fra verdensrommet. Hvis det er skog, viser satellittbildene at det er trær og skog, ikke det som befinner seg på bakken under trærne. Fortsatt er de gode til nærnavigering fordi man kan zoome langt inn. Men man får ikke noe godt bilde av terrenget man er i.
Terreng viser veier og terreng. Dessverre vises ikke stier på dette kartet, og jeg synes heller ikke at disse kartene viser terrenget på en god måte. Her er det rom for forbedringer.
Hybrid er en kombinasjon av veikart og satellittbilder. Det ville ha vært bedre om det også hadde vist stier og satellittbilder.
Hvis man har laget en tur i Cachetur (se avsnitt 16.3) med en liste over cacher man planlegger/ønsker å finne, kan man åpne cachen direkte i appen fra Groundspeak, andre apper, eller man kan åpne Google maps og brukte det for å navigere fram til cachen.
En grunn til at jeg foretrekker å bruke telefonen, særlig i bebygde områder, er at kartet da viser hvor telefonen har registrert at man befinner seg, og stedet hvor cachen befinner seg. På en dedikert GPS, i alle fall de jeg har erfaring med, ser man retning og avstand, og stedet hvor cachen skal befinne seg. Når man navigerer for å finne en cache, er det to feilkilder. Den ene er at de oppgitte koordinatene er upresise, noe vi ikke kan gjøre noe med når vi leter etter en cache. Den andre er at GPSen ikke har registret vår posisjon tilstrekkelig presist. Som nevnt tidligere, har GPS en presisjon innenfor en sirkel med radius på ca fem meter. Når vi ser vår egen (registrerte) posisjon, kan vi f.eks. se at telefonen «tror» at vi er på motsatt side av gaten i forhold til der hvor vi faktisk befinner oss, og gjøre noen «manuelle» korrigeringer når vi leter etter cachen. Hvis vi bare får avstand og retning, kan vi stå akkurat der cachen befinner seg, men GPSen sier at vi er et stykke unna.
Det er også mye annet som er «kjekt å ha» for en geocacher. De kommer vi tilbake til i kapittel 17.
Jeg har en Garmin Oregon GPS, i tillegg til smarttelefon. Jeg har også en bil-GPS. En Garmin DriveSmart for de som måtte være interessert i det. Jeg husker ikke akkurat hvilken modell det er.
Vi bruker ganske mye leiebil, og da er det greit å ha en GPS som vi kan ta med og flytte fra bil til bil. Selv om stadig flere biler, også leiebiler, kommer med GPS som standard, kan man aldri være sikker på at den bilen man leier faktisk har en GPS, med mindre man bestiller det. Hvis man bestiller GPS til en leiebil, koster det uforholdsmessig mye. En gang jeg skulle hente ut en leiebil, ble jeg stående bak noen som vurderte om de skulle leie GPS eller ikke. I tillegg til å irritere meg over at de brukte veldig lang tid, kunne jeg konstatere at for det bilutleiefirmaet skulle ha ekstra for GPS, kunne de ha kjøpt en av de relativt enkle bil-GPSene på markedet.
Jeg liker å sykle, og har også en sykkel-GPS, en Garmin Edge 1030, som ser ut til ikke lenger å være i salg. Dette er en avansert sykkelcomputer, som registrerer hvor jeg sykler, profil, puls hvis jeg har på meg pulsbelte, osv. Og den kan brukes til navigasjon.
Det er mulig å laste opp geocacher både på bil-GPS (i alle fall den vi har) og sykkel-GPS. Men jeg har kommet til at det er like greit å legge inn koordinatene til den cachen man skal finne. Da finner jeg cachen på telefonen, leser koordinatene og legger dem inn på GPSen. Men det er en smaksak.
Man får noen nerdete (u)vaner når man holder på med slikt som geocaching. Jeg har konstatert at i noen biler kan man legge inn koordinater på den innebygde GPSen. I andre biler kan man bare legge inn adresser, samt navigere til det som er lagt inn om hoteller, butikker, bensinstasjoner osv. Hvis man ikke kan legge inn koordinater, kan man i praksis ikke legge inn geocacher. Neste gang vi kjøper bil vil jeg sjekke om vi får en med en GPS hvor man kan legge inn koordinater.
Hvis jeg har forstått det rett, er det to store leverandører av GPS-navigasjon til biler: Garmin og Tom Tom. Min ganske uvitenskapelige erfaring fra diverse leiebiler, er at i biler som har navigasjon fra Garmin kan man legge inn koordinater, og dermed ganske enkelt legge inn geocacher. I biler med navigasjon fra Tom Tom har jeg bare funnet muligheter til å navigere til forhåndsdefinerte steder av interesse, samt adresser. Er man ute på landet, er det ikke alltid gatenavn og husnumre. Jeg har sett at f.eks. noen hoteller oppgir koordinater, og for en del attraksjoner må man også navigere etter koordinater. Jeg synes derfor at alle GPS-enheter, også i biler, bør ha muligheter til å angi koordinater som det steder man navigerer etter.
Hvis jeg skal legge ut en cache, da bruker jeg en separat, håndholdt GPS. Disse har en funksjon for «midling» av posisjon, som vil si at GPSen leser posisjonen så mange ganger at den tolker posisjonen som stabil, og gir et gjennomsnitt av mange målinger. Jeg har ikke funnet noen apper til mobiltelefon som har denne funksjonen.
2.3 Skrivesaker og småverktøy
Ha alltid med skrivesaker. Du kan ikke stole på at det er en blyant eller en penn som virker i en geocache. Mange cacher er så små at de ikke har plass til en blyant. Forkortelsen BYOP står for Bring Your Own Pen. Selv om det en gang har vært en blyant i cachen, kan du ikke stole på at den faktisk er der når du finner cachen. Vi er mange som har begått amatørtabben å dra på cachetur uten å ha med noe å skrive med. Noen sender en fotologg, hvor de tar bilde av seg selv med og/eller ved cachen. Det blir opp til CO (cacheeier) om dette godtas som logg.
Jeg husker særlig en gang jeg hadde lagt ut på cachetur uten noe å skrive med. Jeg skulle finne en cache i en sektor jeg manglet for challengecachen GC55X89 Oslo rundt – og rundt – og rundt – 360° Challenge. Jeg syklet i Østmarka, og gikk opp på en høyde for å finne en cache i denne sektoren, jeg tror det var GCVYXW “StressLess”. Da jeg var kommet ganske langt, kom jeg på at jeg hadde glemt noe å skrive med. Det ville ha vært langt å dra hjem for å hente skrivesaker, eventuelt til et sted hvor jeg kunne kjøpe skrivesaker (det har hendt jeg har gjort det når jeg har glemt å ta med noe). Det var en cache som hadde en størrelse (Liten) som tilsa god plass til skrivesaker, og den var lagt ut av en av Oslos geocachingveteraner. Så jeg tenkte at det er sikkert en blyant i den cachen. Men da jeg til slutt fant cachen, inneholdt den ingen skrivesaker. Her måtte jeg improvisere. Løsningen ble en tynn pinne, og et litt inntørket, overvintret blåbær som i alle fall hadde nok saft til at jeg fikk skrevet mine initialer i loggen, med blåbærsaft.
Man får ofte bruk for litt småverktøy som en pinsett for å få ut en gjenstridig logg. Noen ganger kan man trenge et multiverktøy, man kan trenge ulike griperedskaper m.m. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 17 «kjekt å ha».
2.4 Profilsider
Alle geocachere har en profilside på geocaching.com. Utgangspunktet er at disse profilsidene er tilgjengelige for alle. Man bestemmer selv hva som skal stå der og hvem det skal være tilgjengelig for. Jeg har valgt å inkludere en referanse til Project-GC, slik at alle som måtte være interessert kan se min cachestatistikk.
Innholdsoversikt
- Innlendning
- Hva trenger vi for å komme i gang?
- Hvem plasserer ut geocacher
- Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
- Ulike typer geocacher
- Event
- Cachens størrelse og utforming
- Beskrivelse av cacher
- Logging av funn
- TB og coiner
- Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
- Prioritering av cacher man vil lete etter
- Gamle cacher -Jasmer challenge
- Legge ut cacher
- Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
- Nyttige tjenester og programmer
- Kjekt å ha
- Noen nyttige (nett)adresser
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
