Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.
Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.
Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.
Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.
Det ungdommelige pågangsmotet holdt ikke helt inn. Chris Harper tok en klar seier. Simon Yates fikk sin revansje i bakken der han tapte for Chris Froome i 2018. Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli Simon Yates som skulle ikle seg den rosa ledertrøyen før siste etappe. Jeg hadde ventet at Richard Carapaz skulle vært en større trussel mot Isaac del Toro.
I dag er det en 143 km lang, flat finaleetappe. Simon Yates leder med 3:56. Bare uhell kan hindre at han vinner årets Giro d’Italia. Mads Pedersen har så solid ledelse i konkurransen om poengtrøyen, så han får nok den. Det deles ikke ut noen klatrepoeng på dagens etappe, så Lorenzo Fortunato trenger bare å komme til mål for å sikre seg klatretrøyen. Det holdt ikke helt for Isaac del Toro, men han får i alle fall med seg ungdomstrøyen.
Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.
I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.
Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.
Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.
Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.
Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.
Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.
Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.
Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.
Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.
Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.
Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.
Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.
Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).
Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.
Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.
Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.
Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.
I morgen er det avslutningsetappe i Roma.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg hadde ventet en massespurt i går. Men Nico Denz to innersvingen på alle, og fikk en overbevisende seier.
I dag er det sammenlagtkandidatene og fjellgeitene som skal få vise seg fram. Det er en 166 km lang, brutal etappe med fem kategoriserte stigninger. Isaac del Toros ledelse er på ingen måte trygg.
Vi starter i Piemonte, et av Italias ledende vinområder. Men vi er ikke innom noen av de områdene som virkelig har gjort Piemonte berømt.
Ifølge stedsomtalen hos Giro d’Italia er startbyen Biella kjent for veldig rent vann. Det kan være en grunn til å minne om at man alltid bør servere vann ved siden av vin. Noen ganger kan man få et inntrykk av at noen i Norge er redde for å virke gjerrige om de serverer vann ved siden av vinen, og derfor serverer bare vin. Jeg holder meg til prinsippet om at man drikker vin for smaken og vann for tørsten. Når det er sagt: De fleste steder i Norge har vi så godt vann i springen at det er helt meningsløst å importere vann på flaske fra Italia (eller Frankrike).
Vi hopper over Carema og Caluso, da vi skal følge noe av den samme ruten, om enn motsatt vei, i morgen. Da kommer vi tilbake til disse.
Vi fortsetter inn i Valle d’Aosta. Det er en liten region i grenseområdet mot Frankrike og Italia. I den østlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelen, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.
De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.
Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.
Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flasker i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot (den er ikke lenger listet hos Vinmonopolet). Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som Malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.
Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?
Vinmonopolet har 9 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 9 vinene er en hvitviner og 8 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Den unge oksen Isaac del Toro viste at han fortsatt er å regne med, da han vant en overbevisende seier på gårsdagens etappe. Men giroen er fortsatt ganske åpen, så det blir en spennende siste uke.
I dag er det en etappe med noen, men ikke veldig krevende klatringer rundt midten, med en flat avslutning. Dette er spurternes siste mulighet før Roma, så jeg vil tro det blir et ganske intenst oppgjør mellom spurterne.
Hele etappen går i Lombardia, og som jeg skrev til 17. etappe, er ikke Lompardia en veldig interessant vinregion.
Etappen starter i den vestlige, og dermed den vinmessig mest interesseante delen av dalen Valtellina. I Valtellina, produseres det viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina (som vi var innom i går) og DOC Valtellina Rosso. Vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Den mest interessante vinen produseres i den vestlige enden, altså den motsatte enden av der hvor dagens etappe passerer. Her munner dalen ut mot Comosjøen, som fungerer som et varmemagasin og en temperaturstabilisator, på samme måte som Gardasjøen, som jeg skrev om til 16 etappe. Det gjør at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst.
Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.
Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 41 rødviner fra Valtellina, som koster fra 200 til 880 kr.
Etter å ha passert Lecco i den sydøstlige enden av Comosjøen, kommer vi i alle fall i nærheten av områdene DOC Terre del Colleoni, Sanzo og Valcalepio.
DOC Terre del Colleoni er geografisk det største området. Det ble etablert i 2011, for å fange opp vintyper som ikke er dekket av DOC Valcalepio. Ifølge Italiensk vin er det ingen viner herfra som har gjort seg særlig bemerket. Så det blir igjen viner man velger hvis man er i området, men som det er liten grunn til å lete etter.
I DOC Valcalepio er det 150-200 ha vinmark. Rødvinen beskrives som mest interessant. Den er stort sett laget av Merlot og Cabernet Sauvignon, altså typiske Bordeaux-druer. Jeg har ikke drukket vin herfra. Men det skal være noe spesielt om jeg skal lete etter rødvin med typisk Bordeaux-blanding fra et lite område i Italia. Jeg har så langt ikke funnet noe som tilsier at denne vinen er verdt å lete etter. Det lages også hvitvin av Chardonnay, Pinot Griogio og Pinot Bianco. Heller ikke denne har jeg sett noen grunn til å lete etter.
DOCG Moscato di Sanzo er et av Italias minste DOCG-områder. Det produseres Moscato-viner mange steder i Italia, og også mange steder utenfor Italia. Mange vil gjerne ha en Moscato-vin til jordbær. Jeg foretrekker Brachetto d’Aqui som vin til jordbær. Det produseres mye søt vin av Muscat, som er det franske navnet på druen, i det området hvor vi har en leilighet i Frankrike. Hvis jeg vil ha Muscat-vin, kjøper jeg helst vin derfra.
Vinmonopolet har ingen viner fra disse områdene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble det kameratmålgang med de to lagkameratene Christian Scaroni og Lorenzo Fortunato, med Scaroni de nødvendige centimetrene foran. Isaac del Toro holdt unna i sammendraget, men forspranget krymper. Nå har han en ledelse på 26 sekunder til Simon Yates og det er 31 sekunder ned til Richard Carapaz. Det blir interessant å se hvordan den 21 år gamle del Toro vil klare seg den tredje uken i Giro d’Italia. Primoz Roglic kræsjet ut, og brøt.
I dag er det en 155 km lang fjelletappe. Men den er ikke like hard som den i går. Det vil vel være noen av de samme som hevder seg i dag også.
Etappen starter i den nordlige delen av Trento, nær provinsgrensen mot Alto Adige. Vi starter i området DOC Lago di Caldaro, som krysser provinsgrensen mellom Trento og Alto Adige. Her lages vin av druen Schiava, en rød/blå/svart drue fra området. Schiava gir lyse, bærdominerte, lett krydrede viner med lite tannin. Den dyrkes også i Tyskland, og da under navnet Trollinger.
Etappen fortsetter mot nordvest og fjellene. Jeg er ikke sikker på om vi kommer innom det lille området Teroldego Rotaliano underveis. Men jeg tar det med uansett. Vinene herfra kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego var lenge en av de mange italienske druene som var helt ukjent for meg. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):
“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”
Herfra bærer det inn i vinløse fjellområder. Etappen går over i Lombardia. Selv om Lombardia kan by på Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi var innom til etappe 8, 17. maietappen, er det ikke en veldig interessant region sett i et vinperspektiv.
Når rytterne nærmer seg målbyen Bormio, passerer de den østlige enden av dalen Valtellina. Dalen er drøyt 40 km lang, og de fleste interessante viner kommer fra den vestlige enden. Morgendagens etappe starter i den vestlige enden av Valtellina, så vi kommer tilbake til den vinen i morgen. Men vi tar med en vin herfra.
DOCG Sforzato di Valtellina er en passitovin som lages av tørkede druer, omtrent som en amarone. Til Sforzato bruker produsentene gjerne druer dyrket i den østlige delen som bl.a. har et tykkere skall. Druene skal tørke i minst 110 dager før man kan lage en Sforzatovin. Det gir en kraftig vin med rundt 14,5 % alkohol. Vinmonopolet har i øyeblikket en Sforzato-vin, Barbacan Sforzato di Valtellina til 760 kroner.
I Vinmonopolets utmerkede podkast er drikke til julemat en gjenganger når det nærmer seg jul. I deres podkast no 12 anbefaler en av deltakerne i panelet en Sforzato til pinnekjøtt. Den kombinasjonen har jeg ikke smakt. Som jeg skrev til 14 etappe, har jeg kommet til at oransjevin passer godt til pinnekjøtt, også det etter tips i en episode av Vinmonopolets podkast. En i panelet har eplemost som sitt førstevalg til julemat. Mitt førstevalg er egentlig øl. Jeg har ikke tilgang til en kokk som kan lage flere varianter av julemat, og til et stort utvalg av vin som jeg kan prøve til de ulike rettene. Som amatør må jeg lage maten og kjøpe vinen selv, noe som begrenser mulighetene til slik eksperimentering. Til tradisjonsmat som vi spiser en gang i året, kan også valget av drikke bli en tradisjon. Champagne passer overraskende godt til mat som vi ofte drikker øl til. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Man må bare droppe ketchup på pølsene, for vin og ketchup går ikke godt sammen.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg vet ikke stort om Carlos Verona. Men byen Verona, Romeo og Julies by, ligger i alle fall i Veneto, hvor en stor del av etappen gikk på søndag. Så på en måte må det ha vært på hjemmebane. Det som nå er det største spenningsmomentet i Giroen, er om den unge oksen Isaac del Toro vil klare å holde unne i kampen om sammenlagtseieren. Primoz Roglic tapte 1 min og 30 sekunder til del Toro og de fleste andre sammenlagtkandidatene på søndagens etappe, så det ser ikke helt ut til å gå hans vei i år. Han ligger nå på en 10. plass, 3.53 etter del Toro. Det er så mange klatrepoeng som kan kapres den siste uken, så klatretrøyen er neppe trygg — selv om jeg ikke har regnet på det
Det er ingen myk og forsiktig start etter det som i år er den tredje hviledagen. Nå er vi inne i den siste uken, som pleier å være helvetesuken i Giro d’Italia. Det er en 203 km lang fjelletappe.
Som en illustrasjon av hva rytterne har i vente, tar jeg med profilen på dagens etappe. Det er oppover fra start, fire kategoriserte stigninger: En kategori 2 og tre kategori 1. Mellomsprintene er i motbakke og det er toppavslutning.
Også denne etappen starter i Veneto, et stykke øst for Vicenza. Den fortsetter så over i Trentino — Alto-Adige, og kommer så vidt tilbake til Veneto på slutten. Vel er Veneto den regionen i Italia hvor det produseres mest vin. Men Veneto er også fjell, og dit skal vi nå.
Vi starter i DOC Vincenza, men det området har ikke blitt noe mer interessant siden vi var innom området til 13. etappe. Så lenge vi er i områder i Veneto hvor det kan dyrkes vin, slipper vi heller ikke unna DOC Prosecco og DOC delle Venezie.
Jeg er ikke helt sikker på om vi kommer innom DOC Breganze, nordvest for Vicenza. Dette området har den tvilsomme æren av å være det første området i Italia hvor vinlusen phylloxera ble observert. Etter phylloxeraens herjinger, ble det plantet mange “internasjonale”, altså franske druer i området. Dette er grunnen til at det er et så stort innslag av internasjonale druer i dette området. Den søte passitovinen Torcolato, laget av tørkede vesparioladruer, anses som den mest interessante vinen fra dette området.
Etappen fortsetter over i Trentino – Alto Adige. Trentino – Alto Adige er en fjelrik region hvor det ikke produseres mye vin. Men kvaliteten på den vinen som produseres er høy. Dette gjelder særlig for hvitvin og musserende vin. Jeg skrev til etappe 14 at Friuli er kjent som den beste hvitvinsregionen i Italia. Trentino – Alto Adige ligger ikke langt etter.
Trentino — Alto Adige er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.
Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen. Det er flere overlappende områder her.
Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.
Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:
Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.
Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.
Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.
Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres noen av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento.
Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.
Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Det er tre andre store produsenter: MezzaCorona/Rotari, Cavit og Cesarini Sforza. Til sammen står disse fire produsentene for rundt 95% av produksjonen.
Etappen kommer ned mot nordenden av Gardasjøen. Gardasjøen er Italias største innsjø. Et tidligere år da Giroen hadde en etappe ved Gardasjøen, hadde tenkt å skrive hvor mye større den er enn Mjøsa, men slikt må sjekkes før man skriver noe. Da oppdaget jeg at de er omtrent like store. Gardasjøen er 370 km2, mot Mjøsas 365 km2. Så skulle jeg fortsette med at Gardasjøen er dypere, men det er den heller ikke. Gardasjøen er 346 meter dyp på det dypeste, mens Mjøsa er 453 meter dyp på det dypeste. Gardasjøen har en gjennomsnittsdybde på 136 meter, mens Mjøsas gjennomsnittsdybe oppgis til 150-153 meter. Det betyr også at det er mer vann i Mjøsa enn i Gardasjøen. 56,24 km3 i Mjøsa, mot 50,35 km3 i Gardasjøen. Men fjellene rundt Gardasjøen gjør den nok likevel mer spektakulær enn Mjøsa.
Gardasjøen er et stort og temperaturstabiliserende varmemagasin. Om vinteren gjør sjøen at det ikke blir altfor kaldt, og om sommeren virker den avkjølende.
Gardasjøen utgjør grensen mellom Lombardia og Veneto, og i nord kommer den inn i Trento. Dagens etappe holder seg i Trento. Etappen gjør bare en kort visitt nede i lavereliggende områder nær sjøen, før den klatrer opp igjen i fjellene. Vi er innom DOC Garda, som er en slags oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i de andre klassifiserte områdene rundt Gardasjøen. Det tilsier en ikke spesielt interessant vin, og ingen signaturvin som det er verdt å lete etter om man ikke er i området. Gardasjøen er et populært turistområde, og det meste av vinen drikkes lokalt. Når jeg er i et vinproduserende område, drikker jeg alltid lokal vin, selv om vinen ikke alltid i seg selv er den mest interessante.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så var det en annen danske, Kasper Asgreen, som tok seieren i dag, og det var en flott seier med god margin, på en tappe hvor jeg hadde ventet en massespurt. I den spurten som fulgte bak, var Kaden Groves og Olav Kooij. Men det blir ikke helt det samme å spurte om andre å tredjeplassen, som å spurte om seieren. Det var ingen endringer når det gjelder trøyene.
I dag er det en 219 km lang fjelletappe. Det går nedover mot mål, men de skal opp en 16,4 km lang stigning med 5,4% i snitt når det gjenstår rundt 45 km. Jeg vil tro at en del blir kjørt av i den bakken, og at de ikke vil klare å kjøre det inn igjen mot mål. Kanskje kan et brudd med klatresterke ryttere gå inn.
Jeg skrev til forrige etappe at navnet Friuli-Venezia-Guilia er forvirrende, da Venezia ligger i Veneto og ikke i Friuli. Det er egentlig ikke noe mindre forvirrende at dagnes startby, Fiume Veneto, ligger i Friuli, og ikke i Veneto. Men slik er det: Etappen starter i Friuli. Starten er i Friuli Grave, og jeg har ikke stort å legge til når det gjelder denne. Den har ikke blitt mer interessant siden i går.
Vi fortsetter inn i Veneto, og da litt lenger nord enn sist vi var i denne regioenen. Når vi kommer inn i Veneto, er Prosecco ikke til å unngå. Men nå kommer vi inn i det som regnes som det beste området for Prosecco: Conegliano-Valdobbiadene-Prosecco. Under omorganiseringen av Prosecco-klassifiseringen i 2009, ble Conegliano-Valdobbiadene-Prosecco oppgraderet til DOCG-status. Jeg minner om at Coengliano var byen den italienske landbruksministeren kom fra, da prosecco-områdene ble omklassifisert. Jeg henter fram igjen karetet over Prosecco, for å vise hvor vi er nå.
De beste vinene fra Conegliano-Valdobbuadene kommer med betegnelsene Rive eller Cartizze.
Vi fortsetter inn i området som er klassifisert som DOCG Asolo Prosecco, DOCG Motello Rosso og DOC Montello-Colli Asolani. Områdene ligger rundt byen Asolo. Jeg fester meg ved DOCG Asolo Prosecco, for den vinen vinnerne pleier å få på podiet er Asolo Prosecco. Det er fristende å si at det er godt at de ikke søler med en finere vin enn Prosecco. I en del sammenhenger får vinnerne champagne på podiet, som de spruter på hverandre og på publikum. Den er selvfølgelig levert at sponsorer, som vil ha mediedekning. Men noen, jeg har glemt hvem, har sagt at det er synd å se folk riste på flaskene og sprute ut boblene som de har lagt så mye arbeid i å få i flaskene. Jeg er enig. Hvis man vil vite litt mer om forskjellene mellom prosecco og champagne, kan man høre på Vinmonopolets podkast episode 7 Prosecco og champagne – hva er forskjellen?
Det er flere steder i Italia som heter noe med Grappa. Hver gang giroen har vært innom et slikt sted, har jeg forsøkt å finne en sammenheng mellom stedet og brennevinet grappa, men så langt uten hell. Men ved dette stedet fikk jeg imidlertid et slags napp. Ifølge den engelske utgaven av Wikipedia, er det en legende om om at en romersk soldat var den første som destillerte grappa nettopp i byen Bassano del Grappa, som rytterne passerer like før de skal opp på Monte Grappa, i det andre århundret i vår tidsregning. Han skal ha brukt destillasjonsutstyr som han hadde stjålet i Egypt. Men ifølge den samme artikkelen kan man ikke stole på den historien. Det utstyret som fantes den gangen, kunne ikke brukes til å destillere grappa. Men her har jeg ikke hele historien, Destillasjonsutstyr som kunne brukes til å produsere brennevin ble først oppfunnet i det åttende århundre, og det tok et par hundre år før teknologien spredte seg fra Persia og Midtøsten til Italia, antalgeligvis i forbindelse med korstogene. På 13-1400-tallet tok man i bruk vann for å kjøle ned destillatet, som gjorde at man ble i stand til å produsere langt større mengder av brennevin.
Rundt 1600 studerte jesuittene i Spania, Italia og Tyskland (eller helst det som senere ble til Tyskland Tyskland fantes ikke på 1600-tallet), destillasjonsteknikken og beskrev den. Deres metoder har blitt brukt inntil nylig. Alle som setter pris på alkoholholdig drikke kan takke munkeordner for mye. Jesuittene var en orden som kombinerte religion og vitenskap på måter som, så vidt jeg vet, ingen andre munkeordner gjorde. Det finnes ganske mange jesuittuniversiteter. De har ofte navn etter grunnleggeren, Ignacio de Loyola, eller som han het på sitt eget språk, baskisk: Ignazio Loiolakoa. Jeg har ikke oversikt over alle disse universitetene, men ganske mange universiteter heter noe med Loyola, og de er så vidt jeg vet jesuittuniversiteter. Jeg tror ikke andre munkeordner har etablert noe tilsvarene.
Grappa er en type brennevin som lages i de fleste områder hvor det produseres vin. Den lages på det som er igjen når man har presset druene. Dette kalles pomace eller marc. Om jeg har forstått det rett, er det ganske mye væske igjen i restene etter at man har laget god vin, slik at det kan bli til ganske mye brennevin. Ved produksjon av billigere vin, blir druene gjerne presset så hardt at det er lite igjen som kan destilleres. Vi var så vidt innom albansk raki til tredje etappe.
Smaken kan variere etter hva slags druer den er laget på. Men stort sett er den ganske rå i smaken. Grappa har blitt ganske populært, og jeg sitter med et inntrykk av at mange synes det er mer macho å drikke Grappa enn annet druebrennevin. Grappa er en beskyttet betegnelse i Europa. For å kunne kalles Grappa må det være
Laget i Italia, den italiensktalende delen av Sveits eller San Marino.
Laget på restene etter vinproduksjon.
Gjæring og destillasjon må være basert på disse restene etter vinproduksjonen, det er ikke tillatt å tilsette vann.
Jeg må innrømme at Grappa ikke er min favoritt. Skal jeg ha et druebrennevin foretrekker jeg Cognac eller Armagnac. Men jeg drikker uansett så lite brennevin at det bare blir beskjedne mengder.
I morgen er det den tredje og siste hviledagen, før det som er helvetesuka i Giro d’Italia.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg pleier ikke være så flink til å plukke mulige etappevinnere. Men jeg er rimelig fornøyd med at jeg i går fremhevet Mads Pedersen og Wout van Aert som kandidater, og det ble en kamp mellom de to, med Mads Pedersen som den raskeste. Den mexicanske oksen Isaac del Toro kom inn som nummer tre, og sikret da selvfølgelig den rosa ledertrøyen.
I dag er det en 186 km lang, ganske flat etappe med noen små “knotter” mot slutten. Avslutningen er helt flat, så her er det igjen grunn til å vente et spurtoppgjør. Jeg har ikke helt god oversikt over spurterne feltet, men Kaden Groves om Olav Kooij har vunnet en spurtetappe hver, og kanskje klarer en av dem en til.
Etappen starter i Veneto og fortsetter i Friuli-Venezia-Guilia, som vi for enkelhtes skyld kaller Friuli. Det fulle navnet er ganske forvirrende. Venezia ligger i Veneto, ikke langt fra dagens startby. Regionnavnet skriver seg fra den gamle republikken Venezia. Vi går ikke nærmere inn i historien her. Mot slutten er etappen et par småturer innom Slovenia.
Også her kan vi starte med Prosecco, om vi vil. Den kan produseres i det meste av området, både i Veneto og Friuli. Men jeg gjentar ikke det jeg skrev i går. Vi kommer deretter inn i DOC Piave og DOCG Piave Malanotte. Disse ligger på flatene. I DOC Piave dyrkes for en stor del Merlot. DOCG Piave Malanotte skal være basert på Raboso Veronese og Raboso Piave. Vinene beskrives som ganske ordinære. Igjen er det viner man drikker om man er der, men ellers ikke leter etter.
Vi fortsetter inn i DOC Lison og DOCG Lison-Parmaggiore. Dette er et område som krysser grensen til Friuli, men det meste er i Veneto. Under DOCG Lison lages vin av Tai, som tigligere ble kalt Tocai-Friulano. I DOC Lison-Parmaggiore kan det lages vin av de fleste druetyper, men ikke Tai. Heller ikke dette fremstår som et særlig interessant område.
Vi kan fortsette med en stor “paraply-DOC”: DOC Friuli. Det omfatter alle vinproduserende områder i Friuli. Slike områder har som regel ikke noen klar identitet, og derfor ikke veldig interessante.
Et stort område i Friuli er DOC Grave del Friuli. Som navnet Grave antyder, som Graves i Bordeaux, er dette et område med mye grus. Om etappen går i dette området, eller om etappen går i vinområder litt lenger syd, er ikke helt klart. Heller ikke dette er et område med noen klar identiet.
Holder vi oss syd for DOC Graves del Friuli, kommer vi først inn i DOC Latisana og deretter DOC Annia. De nordlige delene minner om DOC Graves del Friuli. Det er, ifølge Italiensk vin, ingen berømte produsenter i området. Det dyrkes mange druesorter og produseres mange typer vin, uten at man kan finne noen klar regional identitet. Det meste av vinen drikkes lokalt, ikke minst av turister ved Adriaterhavet. Lite av vinen eksporteres.
Beveger vi oss litt lenger østover, kommer vi inn i DOC Friuli Aquileia. Romerne etablerte en koloni i byen Aquileia i år 181 før vår tidsregning. Området har derfor stor historisk betydning. Romerne brakte med seg organisert vindyrking, som de gjorde til så mange andre steder. Romerne, og senere kriken og ikke minst klostervesenet har hatt stor betdyning for utviklingen og utbredelsen av vinkultur i Europa. Det er funnet tusenvis av amforaer i havnen i Aqueileia. I dag er ikke vinproduksjonen i området særlig interessant. Vi bør holde oss til vann, eventuelt Prosecco, inntil vi kommer litt videre.
Det neste området langs etappen er DOC Isonzo del Friuli. Isonzo ligger på 46. breddegrad. Det er omtrent som den sydlige delen av Burgund, og er lenger nord enn hva de fleste forestiller seg. Nærheten til Adriaterhavet virker tempererende, og området er varmere og mindre regnfullt enn vinområdene lenger nord i Friuli. De beste vinene produseres i den nordøstlige delen av Isonzo. Området deles gjerne inn i to subsoner, Rive Alte, som er på høyresiden av elven Isonzo, i praksis nordsiden. Når man, på fransk vis angir høyre- og venstrebredden på en elv, er det elvebredden i den retningen elven renner. Den beste vinen kommer fra dette området. Rive Giare, venstrebredden, ligner geologisk og kvalitetsmessig mer på DOC Grave del Friuli. Det dyrkes mange druesorter. Men Chardonnay, Pinot Griogio og Sauvignon Blanc er de som gir best resultater.
Vi nærmer oss finalen, og kommer inn i DOC Collio. Collio betyr bakke, og det er et ganske lite distrikt mellom Isonzo og grensen mot Slovenia. Målbyen er provinshovedstaden Gorizia. Som nevnt innledningsvis krysser etappen grensen mot Slovenia et par ganger mot slutten. Det er i disse bakkete grenseområdene her, og litt lenger nord at vi finner den beste vinen. DOC Collio omfatter 12 hvite og 4 røde endrueviner, i tillegg til Collio Bianco og Collio Rosso. Pinot Grigio er den dominerende druen, etterfulgt av Sauvignon Blanc og Friulano. Vinene fra området er typisk rene og mineraliske, og blir regnet som noen av Italias beste hvitviner.
Selv om området ikke er særlig stort, er det markante forskjeller mellom de fem viktigste kommunene.
Dolenga del Collio
Cormons
Capriva del Friuli
San Floriano
Farra d’Isonzo
I Dolenga skal vinen ha litt mer fylde enn vinene som produseres bare litt lenger syd.
Cormons er større i areal, og omfatter både små og større produsenter, samt et kooperativ. Vinene beskrives som rene, sprø og friske.
Capriva del Friuli minner om Cormons, men gir noen av de mest mineraliske og krystallinsk klare vinene i Friuli.
San Fiorano ligger lengst mot øst.
Det produseres også en del oransjevin både i Friuli, og over grensen til Slovenia. Jeg er gift med en som ikke er noe glad i øl. Derfor har vi lett etter vin som passer til norsk julemat, en mat som øl passer godt til. Oransjevin passer godt til pinnekjøtt. Vi har ofte hatt oransjevin fra Friuli, og noen ganger fra den andre siden av grensen, Slovenia. Min evne til å huske smaksopplevelser er ikke god nok til at jeg kan sammenligne det jeg drikker til jul med det jeg drakk forrige jul. Så jeg kan ikke si mer enn at oransjevin både fra Friuli og fra Slovenia har fungert utmerket.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
