Klimameldingen – vil den bety noe for syklister?

Regjeringen har lagt fram sin klimamelding, Meld St. 21 (2011-2012): Norsk klimapolitikk. Jeg hadde lest om den, og det var ikke med store forventninger jeg leste den med sykkelbriller. Men jeg ble ble likevel grundig skuffet.

Vi kan først ta noen utgangspunkter. Det er stor forskjell mellom planpenger ordentlige penger, som de sier i bladet “Samferdsel”. Løfter som det ikke følger penger med er lite verdt. I Norge er det gjerne slit at i vårsesjonen kommer det mange stortingsmeldinger med løfte om dette og hint. Når høsten kommer og budsjettet legges fram, er det meste glemt. Vi får forsikringer om at det ikke er glemt eller droppet, man har bare utsatt det litt. Når løftene først skal oppfylles om flere år, da kan man stort sett glemme dem.

Vi har blitt lovet dette så mange ganger før. Få vet mer om dette enn Ove Bengt Berg Nord­se­ter. Han har skrevet mas­ter­opp­gave om iverk­set­ting av ved­tatt poli­tikk med sykkelpolitikk som case. I et innlegg i Dagens Nærings­liv 11. juni 2010 skriver han om hovedfunnene:

“I 1977 ble det gjen­nom sta­tens veg­plan II (nå nasjo­nale trans­port­pla­ner) ved­tatt at det innen 1985 skulle være et sam­men­hen­gende syk­kel­veg­nett i 72 norske byer og tettsteder.”

Siden har løftene blitt gjentatt og gjentatt, men har aldri blitt gjennomført.

Continue reading Klimameldingen – vil den bety noe for syklister?

Arne Strand begynner å bli en gammel mann

Arne Strand skriver i dagens utgave av Dagsavisen at klimameldingen er “En seier for Solhjell og Lysbakken”. Han avslutter sin kommentar på denne måten:

Satsingen på at folk skal bruke sykkel i stedet for å kjøre bil er forslag av den mer kuriøse sorten. Selv er statsministeren en ivrig syklist. Men det er i skog og mark. Her i hovedstaden ville det bli kaos om mange flere skulle ta sykkelen fatt. Det er knapt noen hovedstad i verden som er så dårlig tilrettelagt for sykling som Oslo. Det ville blitt kaos om alle skulle kastet seg på sykkelen i rushtrafikken. I Oslo er buss, trikk og bane å foretrekke. Det er et godt, trafikksikkert og klimavennlig tilbud. Og bedre skal det bli, ifølge regjeringen.”

Dette er gamle tanker fra en mann som har gått ut på dato. Arne Strand gjør seg selv til et kuiøst monument over foreldede tanker.

Continue reading Arne Strand begynner å bli en gammel mann

Manglende skilting, vegarbeidsulykker, myke trafikanter — en oppfølging

I et innlegg i går spurte jeg hvor mange drepte og skadde bryåkratene i Vegdirektoratet har på samvittigheten. Utgangspunktet var et NRK-oppslag om 23 drepte syklister og fotgjengere i forbindelse med vegarbeid, og at mange av disse kunne vært unngått. Saken var basert på rapporten “Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid”, utarbeidet av Vegvesenet.

Særlig reagerte jeg på en uttalelse til NRK fra Senior­råd­gi­ver Ann Karin Midt­gaard i Sta­tens veg­ve­sen, Region sør om at det var vanskelig å sikre fordi man ikke skilter på fortau eller gang- og sykkelveier. Noe av dette var i følge en twitterkommentar fra Vegvesenets presseavdeling, vanskelig å svelge.

Continue reading Manglende skilting, vegarbeidsulykker, myke trafikanter — en oppfølging

Hvor mange drepte og skadde har byråkratene i Vegdirektoratet på samvittigheten?

NRK skriver i dag at minst 23 personer har omkommet i trafikkulykker som skyldtes vegarbeid. De omtaler ulykken hvor fjerdeklassingen Thomas ble påkjørt av en betongbil og drept på gang- og sykkelveien da han syklet hjem fra SFO. Statens vegvesen innrømmer at ulykkene kunne ha vært unngått. Men de vil visst likevel ikke gjøre det som er nødvendig for å unngå dem. Seniorrådgiver Ann Karin Midtgaard i Statens vegvesen, Region sør sier til NRK:

“– Vi har tradisjonelt sikret gående og syklende dårligere enn bilene. Det er mer komplisert å sikre dem fordi vi ikke skilter på fortau eller gang- og sykkelvei. “

Slikt gjør meg opprørt. Vegdirektoratet og vegvesenet (som vel bare er to hoder på det samme trollet) kan ikke bruke egen svikt som unnskylding for at de ikke gjør noe.

Continue reading Hvor mange drepte og skadde har byråkratene i Vegdirektoratet på samvittigheten?

Har Vegvesenet også gått på miljøgatebløffen?

“Starter bygging av miljøgate og rundkjøring på Bjørkelangen” melder Statens VegvesenTwitter. Etter at Oslo kommune kalte Thor Olsens gt og et tilsvarende prosjekt i Arendalsgt Sagene for “miljøgater”, har jeg blitt dypt skeptisk til betegnelsen “miljøgate”. Å kalle en gate “miljøgate” hvor man har plantet to trær, pyntet parkeringsplasser med brosten, men ellers latt gjennomgangstrafikken gå som før uten noen tanke på bl.a. syklister, er en ren bløff. Ja, Stian Berger Røsland, det er en bløff. Fagetaten mente at Thor Olsens gt burde stenges, et råd som burde ha vært fulgt, men bilglade politkerne overstyrte dette og ville ha fortatt gjennomkjøring for bil.

I alle fall i Oslo har politikerne tømt betegnelsen “miljøgate” for ethvert innhold. Det er bløff og tom politisk retorikk som ytterligere bidrar til å undergrave tilliten til Oslo-politikerne. En gate med gjennomgangstrafikk av biler er ikke og kan aldri bli en “miljøgate”!

Continue reading Har Vegvesenet også gått på miljøgatebløffen?

Sykkelruter i Oslo. E18 fra Lysaker til Aker brygge

[section_title title=Innledning]Jeg starter min tur på Lysaker, rett utenfor bygrensen. Jeg må innrømme at jeg synes Bærum er forvirrende. Det var et av de verste stedene å kjøre da jeg for etter hvert ganske mange år siden kjørte taxi, og det er et forvirrende område å sykle i. Men jeg holder Bærum utenfor — dette handler om sykkelruter i Oslo. Sykkelruten inn mot Oslo parallelt med E18 fra vest er antageligvis Norges mest trafikkerte sykkelrute. Den er kanskje det klareste eksempelet i Norge på at der det legges til rette for sykling, der sykler folk. Sykkelruten er fin ved at den går helt inn til sentrum, og at det er forbindelser til andre ruter. Som jeg skal komme tilbake til, er det virkelig bråstopp ved Aker Brygge. (Klikk på bildet for å få GPS-spor/kart).

Problemet med ruten er generelt at den er for smal og har for liten kapasitet. Kapasitetsproblemet forsterkes av at det er så langt til nærmeste alternative rute — så langt at det for de fleste ikke finnes noe alternativ. Men i alle fall sist noen uttalte seg om dette var man klar over problemet, men hadde ingen konkrete planer om å gjøre noe med det. Et annet problem som vi vil se her, er at kvaliteten er ujevn.

Continue reading Sykkelruter i Oslo. E18 fra Lysaker til Aker brygge

Sykkelsko til å gå med

Det er mye bedre å sykle med “klikkpedaler” enn pedaler hvor foten er løs. Jeg tenker at forskjellen må være omtrent som om man sammenligner tåstropper på ski med ordentlige bindinger. Skien henger på og man kan gå med tåstropper — tror jeg. Jeg har aldri prøvd. Men noe særlig fraspark kan det ikke bli når føttene ikke er festet ordentlig til sikene. Slik er det også med sykkel. Når føttene er festet til pedalene trår man rundt. Det blir ikke bare et hakkete tråkk når man tråkker det ene benet ned.

Når man har vennet seg til klikkpedaler ender det fort med at man løfter foten av pedalen når man sykler med tradisjonelle pedaler. Særlig skjer det ved akselerasjon og når man skal trå til litt i en motbakke. Vi kan gi ordet til statsminister Jens Stoltenberg:

“– Da jeg kjøpte meg klikkpedaler, begynte en ny epoke i sykkeltilværelsen, sier Stoltenberg, som har vært ivrig syklist de siste sju årene.

– Før var jeg ikke så fokusert på utstyr. Nå har jeg blitt litt mer opptatt av det fordi jeg har skjønt at greit utstyr gir større treningsglede, sier Stoltenberg til NTB.”

Continue reading Sykkelsko til å gå med

Nye trikkelinjer i Montpellier

I Frankrike er laïcite et viktig begrep. Det betyr noe slikt som verdslighet, eller adskillelse av kirke og stat. Staten har ingen religion og markerer ingen religiøse høytidsdager. Påskeuken er som uker flest. Butikker er åpne og arbeidet går som normalt (men andre påskedag er fridag, uten at jeg helt forstår hvorfor). Skolens “påskeferie” er uken etter påske. Langfredag var det stor festivitas i Montpellier, og ingen så ut til å mene at det var noe galt i å velge nettopp denne dagen for å feire åpningen av to nye trikkelinjer: Linje 3 og 4.

Continue reading Nye trikkelinjer i Montpellier

Makroner

Makroner. Lekre små bakverk i mange farger og med mange smaker. Hvis du er vant til at det lages kokosmakroner til jul, så glem dem. De har bare navnet til felles, i tillegg til at de begge er småkaker. Makroner lages av det jeg pleier å kalle mandelmarengs, men jeg vet ikke om det er en korrekt betegnelse. Marengs er stivpisket eggehvite og sukker, makroner er stivpisket eggehvite, sukker og finmalte mandler. Ingrediensene er som i kranskekake, men de lages på helt ulike måter.

Continue reading Makroner

På sykkel i Paris og Oslo

Jeg har igjen tilbrakt et par dager i Paris og har beveget meg rundt i byen med deres utmerkede bysykler (som jeg skrev om i fjor). For ikke veldig mange år siden ville jeg ikke ha drømt om å sykle i Paris. Det var ingen tilrettelegging og alt for mange biler. Men veldig mye har skjedd de senere årene, og i dag er sykkel min førstevalg også i Paris. Paris er et interessant eksempel på hva det er mulig å få til, om det bare er politisk vilje. Dermed blir den også en skarp kontrast til Oslo.

Det jeg skriver om Paris gjelder Paris by. Trafikkmessig må vi sammenligne med Oslo innenfor Kirkeveiringen (Ring 2). I sentrumsområder går ikke trafikken spesielt fort. Det gjelder kollektivtransport, biler og selvfølgelig sykkel. Det må legges til rette for at syklister kommer greit og sikkert fram, men det er ikke i selve sentrum det er behov for en tilrettelegging som gjør at transportsyklister kan holde en (for syklister) relativt høy hastighet. Hvordan det er å sykle i Paris-området, utenfor selve byen, vet jeg ikke. Jeg har ikke syklet der.

Vi får ofte høre at det er lite plass i Oslo. Det er tull. I Paris bor det ca 2,2 mill mennesker på et område som omtrent tilsvarer Oslo innenfor Store ringvei. Tidligere har det vært særlig en ting jeg har mislikt med Paris: Biltrafikken. Bilen var prioritert i alle gater. Det var fortau, men ingen plass til syklister. Utgangspunktet for å kunne bli en sykkelby var mye dårligere enn i Oslo. Men om Paris har hatt lite plass, så har de hatt mye mer av det Oslo virkelig mangler: Politisk vilje.

Continue reading På sykkel i Paris og Oslo