Jeg kjenner ikke Morten Goodwin. Men jeg tar det for gitt at han har brukt mye tid på å tilegne seg den kunnskapen som for tiden er etterspurt. Jeg har fulgt utviklingen av kunstig intelligens siden 1980-tallet, om enn på en viss avstand. Jeg trodde ikke på de store vyene til KI-entusiastene den gangen, og jeg gjør det fortsatt ikke. Jeg tror at avanserte dataprogrammer vil kunne gi oss kraftigere verktøy, men det er nettopp dette: Verktøy. En del prosesser vil kunne automatiseres. Ligningsetaten og NAV ville ha vært vanvittig store etater om alle beregningene skulle ha vært gjort av mennesker. Mange portrettmalere så nok at mye av markedet forsvant da vi fikk fotografiet. Jeg tror på den naturlige, menneskelig intelligensen, selv om datamaskinene slår oss på noen områder, som repetitive oppgaver og rå regnekraft.
Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det, skriver jussprofessor Olav Torvund.
Karl Philip Lund mener at vi som skriver lærebøker bør gi dem gratis til Google, OpenAI og andre vil tjene penger på vårt arbeid uten å betale for det. Jeg undersøkte litt, og det ser ikke ut som om Karl Philip Lund har skrevet en eneste lærebok. Jeg har skrevet ganske mange. Det er lett å kreve at andre skal gi bort resultatene av sitt arbeid gratis. Karl Philip Lund synes å tro at lærebøker skrives innenfor arbeidstiden, og slik sett er «betalt av det offentlige». Min erfaring er at lærebøker stort sett skrives på fritiden, i helger og i ferier. Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det.
Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.
Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.
Jeg er en fast lytter og stor fan av Vinmonopolets podkast. Den lages av kunnskapsrike fagpersoner som er seriøse, men på ingen måte selvhøytidelige. De har ofte med gjesteeksperter. Det er mange typer temaer som behandles. Generell vinkunnskap, ulike vintyper og vinstiler, druetyper, kombinasjon av mat og vin, annet drikke som øl, sake og brennevin, og ikke minst alkoholfritt drikke, osv. Det er en egen serie i serien om Vinmonopolets historie. Jeg går tidvis tilbake til gamle episoder for referanse og oppdatering, ikke minst når jeg forbereder min søking etter vin langs etappene i de store sykkelrittene. Jeg pleier å lenke til relevante episoder i mine bloggposter om sykkel og vin. Det er dessverre ikke noen indeks eller noe godt søkesystem. Jeg har derfor satt opp en oversikt episoder som jeg synes det kan være grunn til å gå tilbake til. Jeg laget oversikten til eget bruk, men det er ingen grunn til ikke å dele den med andre.
Dette er “work in continous progress”. Jeg kommer til å legge inn lenker til nye podkastepisoder, og det blir også lenker til flere artikler.
Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.
Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.
Det ungdommelige pågangsmotet holdt ikke helt inn. Chris Harper tok en klar seier. Simon Yates fikk sin revansje i bakken der han tapte for Chris Froome i 2018. Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli Simon Yates som skulle ikle seg den rosa ledertrøyen før siste etappe. Jeg hadde ventet at Richard Carapaz skulle vært en større trussel mot Isaac del Toro.
I dag er det en 143 km lang, flat finaleetappe. Simon Yates leder med 3:56. Bare uhell kan hindre at han vinner årets Giro d’Italia. Mads Pedersen har så solid ledelse i konkurransen om poengtrøyen, så han får nok den. Det deles ikke ut noen klatrepoeng på dagens etappe, så Lorenzo Fortunato trenger bare å komme til mål for å sikre seg klatretrøyen. Det holdt ikke helt for Isaac del Toro, men han får i alle fall med seg ungdomstrøyen.
Alle geocacher har en beskrivelse som står på nettet. De kan være korte eller lange. Hvis cachen er plassert på et sted som har en historie CO gjerne vil fortelle, står historien der. Jeg har lagt ut noen cacher hvor jeg har fortalt litt om personene som har fått gater oppkalt etter seg i omådet hvor jeg bor (Frogner i Oslo). Jeg har også laget noen AdventureLab-serier om stedet hvor jeg arbeider, eller i alle fall hvor jeg arbeidet inntil nylig – jeg er pensjonist fra sommeren 2025: Universitetet i Oslo. For å holde meg i akademia, har jeg også laget en slik serie med gater i Oslo oppkalt etter fremtredende akademikere.
8.2 Vanskelighetsgrad og terreng
Alle har en alle har en angivelse av vanskelighetsgrad og terrenggrad. D=difficulty, T=Terrain. De er gradert i 0,5-intervaller fra 1,0 til 5,0. Det mest vanlige er D/T 1,5/1,5. Vanskelighetesgraden sier noe om hvor vanskelig det er å finne cachen. Men dette kan gjelde mange ting, avhengig av hva slags cache det er snakk om, noe vi kommer tilbake til nedenfor. For en vanlig eller tradisjonell cache, vil vanskelighetsgraden gi antydninger om hvor godt skjult den er og dermed hvor vanskelig den er å finne. Hvis det er en mystery-cache, vil vanskelighetsgraden indikere hvor vanskelig den oppgaven som må løses, er.
Terrenggraden sier noe om hvor vanskelig det er å komme til cachen. Det kan godt være en cache som er lett å lokalisere, men vanskelig å komme til. En godt synlig cache 20 meter oppe i et tre kan ha D/T 1,0/5,0. Andre kan være skjult slik at man må lete lenge, og noen vil kanskje ikke finne den i det hele tatt. Men hvis man først finner den, er den meget enkel å få tak i, og kan da ha D/T 5,0/1,0.
En cache angitt med terreng T=1,0 skal være tilgjengelig for folk i rullestol. Det betyr ikke bare at det skal være mulig å komme til stedet for en som sitter i rullestol. Det skal også være mulig å få tak i cachen mens man sitter i rullestol. Det betyr i praksis at den ikke kan være plassert for høyt oppe, men heller ikke for lavt. I praksis kan man nok ikke alltid stole på at T1,0 geocacher faktisk er tilgjengelig for folk som sitter i rullestol. Dessuten har folk som sitter i rullestol varierende grad av førlighet. Men det vet de nok selv. Det er den som legger ut cachen som bestemmer vanskelighetsgrad og terrenggrad. De fleste som legger ut cacher har ingen erfaring med hvordan det er å være avhengig av rullestol. Godkjenningsprosedyren er som nevnt bare en «dokumentkontroll». Det er ingen som går ut i terrenget for å sjekke cachen. Men vil man legge ut en cache i dag med T1,0, vil man gjerne få spørsmål fra reviewer om den er tilgjengelig med rullestol, og at den da også skal ha en rullestolattributt.
Noen cacher med høyere terrenggrad kan likevel være tilgjengelig med rullestol. Det kan f.eks. være en cache oppe i et tre, som man kan få tak i med teleskopstang mens man sitter i rullestol
En cache som jeg, ut fra beskrivelsen mener må ha fått feil D/T-verdier, er GCF0 Scotland’s First. Den står med D 5.0 og T 1.0. Jeg har ikke funnet den, og må bare holde meg til cachebeskrivelsen. Det står at man må gå 1,5 time ganske bratt oppover fra der man kan parkere, før man finner cachen. Hvordan cachen er når man kommer fram til den, vet jeg ikke noe om. Men å gå 1,5 time bratt oppover, høres for meg ut som en cache som kankjse burde hatt T 5.0, i alle fall ikke T 1.0. Den er nok ganske sikkert ikke tilgjengelig med rullestol.
Den mest utilgjengelige geocachen er som tidligere nevnt GC1BE91 International Space Station, som befinner seg, eller i alle fall befant seg, på den internasjonale romstasjonen.
For challengecacher skal vanskelighetsgraden settes etter hvor vanskelig det er å oppfylle kravene, mens terrenggraden skal settes etter hvor vanskelig det er å komme til cachen. For noen eldre challenger er terrenggraden satt ut fra en vurdering av hva man må gjennom for å oppfylle kravene. Reglene for disse ble strammet inn for noen år siden, men etter den såkalte «bestefarsregelen» ble disse ikke gjort gjeldende for eksisterende challenger.
8.3 Hint
Det står ofte et hint som sier litt om hvordan cachen er og hvor man skal lete. Noen ganger står det hva slags beholder det er, som det står litt mer om ovenfor i avsnitt 7.2 om mikrocacher. Da vet man i alle fall litt om hva man skal se etter. Men det kan også stå annet.
Hvis det f.eks. står at cachen er «magnetisk», må man lete etter cachen et sted hvor man kan feste noe med en magnet: På et gjerde, et rekkverk, en port, en metalltrapp, osv. Men helt sikker kan man ikke være. .Det hender at noen fester noe av metall på et sted som ingen vil tenke på er magnetisk, og så fester cachen med en magnet til dette. Jeg støtte på dette første gang i Frankrike, hvor cachen var plassert på denne måten oppe i et tre. Jeg må bekjenne at jeg også har laget en slik «lurecahce», hvor hintet “magetisk” er helt korrekt, men helt ubrukelig. Det er mer til forvirring enn til hjelp.
Noen ganger er ikke hintet til mye hjelp. Hintet sier «under en stein», og når man kommer til stedet er man midt i en steinrøys med veldig mange steiner som cachen kan være plassert under. Men også slike hint kan være nyttige hvis det ikke er altfor mange steiner cachen kan ligge under. Det kan også være hint som f.eks. «henger», «inni», osv, som hjelper en til å peile seg inn på hva slags cache det er snakk om og dermed hvor man skal lete og hva man skal lete etter.
Ganske mange cacher er hengt opp ved hjelp av teleskopstang, og man trenger en slik for å hente ned (og sette tilbake) cachen. Jeg vet ikke hvor dette startet. Men jeg har merket meg at man i noen land kaller slike cacher for “svenske”. Så om man støter på “Swedish” som hint, da er det gjerne en cache som krever bruk av teleskopstang.
Attributtene kan også gi verdifulle hint. Hvis det står at cachen er tilgjengelig ved snø, da kan man gå ut fra at cachen ikke ligger på eller lavt over bakken. Det kan også være greit å få vite om man må klatre i et tre, eller ikke.
Jeg har inntrykk av at enkelte, kanskje særlig blant veteranene, mener at «hint er feigt». Dem om det. De kan i så fall bare la være å lese det.
Cacheeier kan velge å publisere et hint som skal gjøre det lettere å finne cachen, Hint man ofte kan finne er «pet i gran», magnetisk, under en stein, henger, inni, osv. Noen ganger kan slike hint være nyttige. Med tiden lærer man å forstå dem. Hvis hintet er «henger» kan det være en cache som f.eks. henger i et tre, men det kan også være en cache som henger i en tråd, kanskje et fiskesnøre, nede i et rør, f.eks. et trafikkskilt.
For mystery-cacher kan det være hint for løsning av oppgaven, og/eller for å finne selve cachen etter at oppgaven er løst.
Noen ganger kan man finne noen hint hvis man leser tidligere logger. Når vi har lett en stund uten å finne cachen, begynner vi gjerne å lese eldre logger. Generelt bør man ikke skrive for tydelige hint i loggene. Det er CO som bestemmer hva slags og hvor klare hint det skal være. Men noe kan man likevel finne i logger. Et nyttig hjelpemiddel er også “ring en venn”, hvis noen av ens cachevenner har funnet cachen tidligere. Går man inn på tidligere logger i appen fra geocaching.com, får man en egen kategori med venners logger. Da ser man hvilke av ens venner som allerede har funnet cachen. Ofte vil CO også være behjelpelig om man står fast.
8.4 Favorittpoeng
Som permuimmedlem kan man gi et favorittpoeng til en cache man liker godt. Man får et favorittpoeng som kan deles ut, for hvert 10. cache man har funnet og logget. Det er ingen regler for hvordan man kan bruke sine favorittpoeng. Man gir dem til cacher man liker. Det kan være fine installasjoner, cacher som ligger på fine steder som det er verdt å besøke, cacher som forteller en interessant historie, mystery-cacher med oppgaver man liker, osv. De som har lagt ut cacher setter pris på den anerkjennelsen det er når noen gir dem favorittpoeng.
Mange bruker favorittpoeng for å velge ut hvilke cacher de skal besøke på et nytt sted. Særlig hvis man er et sted hvor det er veldig mange cacher, må man gjøre noen valg. Da kan det være greit å prioritere cacher som andre har likt og har tildelt favorittpoeng.
Bildet til høyre er en cache som selvfølgelig måtte få et favorittpoeng. Legg merke til nummerskiltet! Cachen er fortsatt aktiv, så jeg røper ikke mer enn at den er i Praha.
8.5 Spoiler
Spoiler er et bilde av stedet der cachen er plassert, kanskje også av selve cachen. Noen spoilerbilder viser stedet på litt avstand, andre er ganske detaljerte. Enkelte har både et bilde tatt på litt avstand, og et detaljert bilde.
Det er litt delte meninger om dette. En spoiler er på mange måter et mer presist hint enn det som står under hint. De som ikke liker hint, liker nok heller ikke spoilere. Mitt inntrykk er at praksis kan variere noe fra land til land, i hvor stor grad det publiseres spoilerbilder. Noen ganger vil de heller ikke være til særlig mye hjelp. Hvis hintet er «PET i gran», er det ikke mye hjelp i å se bilde av et petrør som henger i en gran. Det kan gjerne være en hvilken som helst gran.
Det er CO som bestemmer om det skal være spoilerbilde eller ikke. Vi kan laste opp bilder sammen med loggen. Men man skal ikke laste opp bilder som i praksis er spoilerbilder.
8.6 Attributter
Geocacher kan utstyres med en rekke attributter som gir opplysninger om cachen. De kan være positive, som sier noe om hva cachen er, og negative som sier noe om hva cachen ikke er. Attributtene kan gi noen hint, også om at er en cache man ikke vil prøve seg på. For oss med høydeskrekk er det lite fristende å lete etter cacher som krever vanskelig klatring, enten det er i trær eller fjell. Men her må man se det litt i sammenheng med det som er oppgitt som terrenggrad. Det kan være enkle treklatringer. Jeg har funnet cacher med treklatringsattributt hvor man ikke har behøvd å klatre noe særlig mer enn en meter, og da er det ikke noe problem.
Det er nå 70 positive attributter og 41 negative.
Vi jurister bruker noen ganger begrepene positiv og negativ troverdighet Positiv troverdighet vil si at det som er opplyst stemmer, eller i alle fall skal stemme. Negativ troverdighetbetyr at alt som er relevant er med. Det er i alle fall å håpe at attributtene har positiv troverdighet. Men vi har ingen garanti for at alt som kunne ha vært nyttig faktisk er angitt. Mye vil bli ganske meningsløst, f.eks. å markere alle cacher hvor det ikke er en telefonkiosk eller ikke giftige planter. Men noen challenger krever at man har logget cacher med et antall attributter. Det kan være grunnen til at noen velger ganske meningsløse attributter, som at det ikke er telefonkiosk i nærheten av et PET-rør i en gran i skogen, at en cache på et sted hvor det aldri har kommet snø er vintersikker, osv.
Noen attributter er obligatoriske, f.eks. at den skal være tilgjengelig med rullestol hvis man setter terrenggrad 1,0. For slike vil man få spørsmål fra reviewer når man sender en cache inn til publisering.
Går man inn på sin profilside i Project-GC får man en oversikt over hvor mange cacher man har funnet med de ulike attributtene. Slik så min oversikt ut i april 2025.
Negative attributter:
Dette er hva de enkelte attributtene betyr, og litt om hvordan disse kan gi ekstra hint når man leter etter en cache. Her finner du listen over attributter fra Geocaching.com. Den bør være mer oppdatert enn hva jeg kan love å være.
Tilgjengelig/ikke tilgjengelig med rullestol.
Alle cacher som har terrenggrad 1,0 skal være tilgjengelig med rullestol og ha denne attributten. Selv har jeg heldigvis ingen erfaring med å bruke rullestol. Men man kan vel ikke utelukke at også cacher med høyere terrenggrad kan være tilgjengelige med rullestol.
Tilgjengelig/ikke tilgjengelig med barnevogn.
I utgangspunktet skal cacher med terrenggrad 1,5 være tilgjengelige med barnevogn. Men terrenggraden sier ikke nødvendigvis noe om hvor enkelt det er å komme til stedet der cachen er. En cache som ligger langt inne i skogen kan være ganske lett tilgjengelig når man først er der, men veien inn kan være krevende med barnevogn.
Parkering/ikke parkering i nærheten.
Leter man etter en cache i skogen og andre steder hvor det ikke er lov å kjøre bil, da sier det seg selv at det ikke er parkering. Noen ganger angis et eget parkeringssted, f.eks. ved stistart, osv.
Park & grab
Dette er cacher som er lette å finne under en rask stopp når man kjører med bil. Man finner en del slike på rasteplasser.
Egnet for/ikke egnet for barn
Turistvennlig/ikke turistvennlig cache
Jeg vet ikke hva som skal gjøre en cache spesielt turistvennlig, eller gjøre at den ikke er turistvennlig. Kanskje vil man sette en turistvennlig attributt på en cache plassert ved en viktig turistattrakasjon. Det kan hende at cacher med terreng 5,0 er lite egnet for ordinære turister. Men geocachere er ofte ikke “oridnære turister”.
Hunder tillatt/ikke tillatt.
Her er det grunn til å minne om båndtvang. Men det er lokale forskrifter som kan variere fra kommune til kommune.
Skal vi holde oss til det som står på Groundspeaks nettsider, sier disse attributtene om sykling er tillatt eller ikke tillatt Jeg har aldri oppfattet dem slik, og jeg har heller ikke inntrykk av at de brukes slik i praksis. Jeg forstår dem som tilgjengelig eller ikke tilgjengelig med sykkel.
Det er ikke mange steder i Norge det er forbudt å sykle, så lenge vi holder oss borte fra motorveier. Men det ligger noen cacher på rasteplasser langs motorveier, som ofte ikke kan nås på annen måte enn ved å kjøre på motorveien.
Paradoksalt nok ser man oftere forbud mot sykling i land med bedre sykkeltilrettelegging enn i Norge. I Norge blandes gående og syklende. Man kan sykle på fortau, på gangveier, osv. I mange land er det ikke lov, og det er helt OK så lenge det finnes andre veier for folk som sykler.
Offentlig kommunikasjon i nærheten.
Tillatt/ikke tillatt med motorsykkel
Tillatt/ikke tillatt med ATV
I Norge gjelder generelt forbud mot motorferdsel i utmark.
Tillatt/ikke tillatt med terrenggående kjøretøy.
I Norge gjelder generelt forbud mot motorferdsel i utmark.
Tillatt/ikke tillatt med snøscooter
Forbudet mot motorferdsel i utmark gjelder også snøscooter.
Ridning tillatt/ikke tillatt
Kortere enn 1 km.
Dette bør nok kombineres med angivelse av stistart, parkering eller tilsvarende. Ellers vil det avhenge av hvor man starter fra.
Mellom 1 og 10 km.
Lengre enn 10 km.
Tar mindre enn/mer enn en time.
Hvor lang tid det tar å finne en cache, kommer an på så mye. Så slike angivelser skal man nok ta med en klype salt.
Tilgjengelig/ikke tilgjengelig 24/7.
Noen cacher er plassert på områder som i perioder kan være avstengt. Utenfor Norge er det f.eks. ikke uvanlig at parker er stengt om natten.
Fin utsikt/ikke fin utsikt
Noen av de fine cacheopplevelsene er når man kommer til et sted med en flott utsikt, i alle fall om man kommer dit når været er slik at man faktisk kan nyte utsikten. Det er mer enn nok av cacher som er plassert steder hvor det ikke er fin utsikt, f.eks. PET-rør plassert i en gran i tett granskog.
Privat/ikke privat
Noen geocachere har plassert en cache på egen tomt. Men det kan også være på andre private områder. Vi som leter etter cacher bør da kunne gå ut fra at cachen er plassert der med grunneiers tillatelse.
Inngangspenger og/eller betaling for parkering.
Noen cacher kan f.eks. være plassert inne på et museum hvor det kreves inngangspenger. Parkering er det uansett så vanlig at man må betale for, så attributten er nok mindre brukt for dette.
Stealth/diskresjon påkrevd/ikke påkrevd
Noen ganger må man være diskret når man leter etter en cache og plasserer den tilbake. Dette gjelder særlig i byer og andre folksomme områder.
Verktøy kreves
Det kan være mange ulike typer verktøy, som et multiverktøy for å få ut en cache, en magnet for å få tak i den, en “fiskestang” for å få den ned fra et tre, osv.
Kan kreve vassing.
Jeg har funnet cacher hvor man må vasse ut i sjøen, og andre hvor man må krysse en bekk/elv hvor det ikke er andre krysningsmuligheter.
Kan kreve svømming.
Grensen mellom når det kan kreves vassing, svømming eller eventuelt båt kan nok i dobbelt forstand være flytende.
Dykkerutstyr nødvendig
Noen cacher kan være plassert under vann, eller det kan være nødvendig å dykke for å finne nødvendige opplysninger for å løse en multicache.
Båt kan være nøvendig
Igjen kan det nok være flytende overgang mellom når svømming/vassing og når båt vil være nødvendig.
Vintersikker/ikke vintersikker
Til tross for klimaendringene, hender det fortsatt at det er vinter i Norge — i alle fall noen steder. Hvis en cache er vintersikker, kan den ikke ligge på bakken eller være nær bakkenivå.
Truger kan være nødvendige
Ski kan være nødvendig
Sesongmessig/ikke sesongmessig tilgang
Jeg har ikke så mye å si om denne. Men det er vel tilgjengelig/ikkke tilgjengelig i andre sesonger enn vintersesongen.
Treklatring/ikke treklatring
Noen cacher kan være plassert i trær og kan kreve klatring. Hvis cachen har høy terrenggrad og treklatringsattributt, betyr det at vi som verken er ekorn eller klatremus ikke behøver å lete etter den. Men er terrenggraden lav, er det ikke sikkert man må klatre særlig høyt.
Vanskelig/ikke vanskelig klatring
Hva som skal regnes for vanskelig klatring, kan det nok være ulike meninger om. All klatring skjer på egen risiko.
Nødvendig med klatreutstyr
Dette betyr vel i praksis enda vanskeligere klatring enn det som er nevnt ovenfor. Avhengig av klatringen, kan det dreie seg om treklatrings- eller fjellklatringsutstyr.
Forlatt gruve
Forlatte gruver kan være farlige områder. Dels kan det medføre risiko å gå inn i gruven, og det kan være gruvesjakter som man kan falle ned i.
Forlatt/Ikke forlatt bygning
Anbefalt/ikke anbefalt om natten
Det er en egen attributt for nattcacher, så jeg vet ikke helt hva denne attributten sier.
Nattcache/ikke nattcache
Denne ser vi typisk ved refleksløyper, hvor man må følge reflekser fra et startsted til der hvor cachen er gjemt.
Lykt nødvendig
Hvis man vil følge en refleksløype, er det nødvendig med en lykt.
UV-lykt nødvendig.
Noen refleksløper er laget med reflekser som bare reflekterer UV-lys, og da må man ha en UV-lykt. Jeg vet ikke hvor vanlige disse er blant folk som ikke driver med geocaching. Man får i alle fall kjøpt dem der man ellers får kjøpt utstyr til geocachig.
Sjekker
Her er den en sjekker hvor man kan få bekreftet om løsningen på en multi eller mystery er riktig. Nå skal alle slike cacher ha slik sjekker.
Feltpusling.
Dette er ulike oppgaver som må løses i felt.
Wireless beacon
Her der det en liten radiosender som sender ut et radiosignal som brukes for å finne cachen. Man må være i nærheten, så det må være oppgitt koordinater for å finne stedet. Opprinnelig var det visstnok et Garmin-produkt kalt Chirp (Compressed High-Intensity Radiated Pulse). Noen bruker wisst også WIFi eller RFID. Jeg har funnet noen slike, men jeg har ikke lagt ut noen. Jeg vet egentlig ikke hvordan de fungerer.
Bonuscache
Det finnes mange bouscacher, som er en egen type mysterycacher. Man må ha funnet opplysninger i en del andre cacher, som til sammen gir løsningen til en bonus.
Challenge
Challengecacher er også en egen gruppe mysterycacher. Cachen er gjerne på de oppgitte koordinater, men man må oppfylle visse angitte krav for å kunne logge den, som f.eks. å ha funnet et antall cacher i en kommue.
Power Trail
Denne forteller at cachen er en del av en power trail.
Tregner vedlikehold. Når noen poster en “Need maineance” log, kommer denne automatisk, og CO blir varslet. Den bli stådene til CO logger at vedlkehold er utført.
Dette kan tyde på at cachen er i dårlig forfatning. Kanskje en dårlig beholder, våt logg, osv. Hvis dette er kombinert med flere DNF, er det et veldig dårlig tegn. Blir den stående lenge uten at CO utfører vedlikehold, kan en reviewer akrivere den. Men det kan også være falsk alarm, f.eks. hvis noen ikke har lett godt nok og tror at cachen er borte.
Camingvogner og bobiler tillatt/ikkt tillatt.
Camping (teltplass)/ikke camping
Bålplass/ikke bålplass i nærheten.
Her må vi minne om skogbrannfare, og at det i perioder ikke er tillatt å tenne bål.
Drikkevann/ikke drikkevann i nærheten
Mat/ikke mat i nærheten
Picknickbord/ikke picknickbord i nærheten.
Jeg har ingen statistikk. Men jeg vil anta at det ikke er picknickbord i nærheten av de fleste cacher. Men noen samler på attributter, og da kan noen ha markert “ikke picknickbord” for at man skal kunne få den attributten.
Offentlig toalett/ikke offentlig toalett i nærheten
I Norge er det som regel langt mellom offentlige toaletter, i alle fall så lenge cachen ikke er på en rasteplass.
Telefon/ikke telefon i nærheten.
Denne har nærmest bare historisk interesse. Det finnes ikke mange offentlige telefonkiosker. De fleste geocachere bruker en smarttelefon for å navigere etter cacher, og da kan de vel bruke den om de skulle ha behov for å ringe også.
Bensin /ikke bensin tilgjengelig.
Det har fortsatt ikke kommet noen attributt for å angi lader for elbil. Men det kommer nok det også.
Husdyr i nærheten
Giftige planter/ikke giftige planter.
Heldigvis er det ikke giftige planter i nærheten av de fleste cacher. Man kan sikkert diskutere hvor giftige de bør være for å fortjene en attributt om “giftige planter”. Er f.eks. brennenesler giftige nok? Dette kan være sesongavhengig. Brennenesler vokser f.eks. opp i løpet av sommeren, så det kan være greit å lete etter slike cacher litt tidlig på våren, eventuelt sent om høsten.
Farlig område
Hva som avgjør om noe generelt er et farlig område, er ikke godt å si. Mange områder som kan være farlige, har sine egne attributter.
Rasfare
Jaktområde
Her bør man holde seg unna i jaktsesongen.
Farlige dyr
Igjen kan det sikkert diskuteres hvor farlige, og ikke minst hvor nærgående dyr må være for at cachen skal fortjene en slik attributt.
Stikkende insekter.
Dette vil være sesongavhengig. Det er lite veps og mygg i Norge om vinteren, for å si det slik. Jeg har en gang funnet en cache like ved et jordvepsebol. Det var kanskje ikke der da cachen ble lagt ut.
Stikkende planter.
De er vel ikke farlige. Men kan være plagsomme og irriterende, ikke minst hvis man går i shorts og sandaler. Noen er sesongavhengige.
Lost and found. Dell av en “Lost and found” tur.
Dette er en av de jeg mangler. Om jeg har forstått det rett, er dette en attributt som Groundspeak laget for eventer hos dem i Seattle, da man feiret ti år i 2010. Så med mindre den hentes fram igjen, er den ikke lenger mulig å få. Et slikt event var GC24GYW.
Partnership cache
Dette er, om jeg har forstått det rett, en attributt man kan ha på cacher som er laget i samarbeid med Groundspeak.
Geotur
Dette er turer som synes å være organisert i samarbeid med Groundspeak, se 5.18 Geo Tour.
Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.
I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.
Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.
Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.
Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.
Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.
Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.
Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.
Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.
Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.
Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.
Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.
Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.
Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).
Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.
Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.
Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.
Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.
I morgen er det avslutningsetappe i Roma.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg hadde ventet en massespurt i går. Men Nico Denz to innersvingen på alle, og fikk en overbevisende seier.
I dag er det sammenlagtkandidatene og fjellgeitene som skal få vise seg fram. Det er en 166 km lang, brutal etappe med fem kategoriserte stigninger. Isaac del Toros ledelse er på ingen måte trygg.
Vi starter i Piemonte, et av Italias ledende vinområder. Men vi er ikke innom noen av de områdene som virkelig har gjort Piemonte berømt.
Ifølge stedsomtalen hos Giro d’Italia er startbyen Biella kjent for veldig rent vann. Det kan være en grunn til å minne om at man alltid bør servere vann ved siden av vin. Noen ganger kan man få et inntrykk av at noen i Norge er redde for å virke gjerrige om de serverer vann ved siden av vinen, og derfor serverer bare vin. Jeg holder meg til prinsippet om at man drikker vin for smaken og vann for tørsten. Når det er sagt: De fleste steder i Norge har vi så godt vann i springen at det er helt meningsløst å importere vann på flaske fra Italia (eller Frankrike).
Vi hopper over Carema og Caluso, da vi skal følge noe av den samme ruten, om enn motsatt vei, i morgen. Da kommer vi tilbake til disse.
Vi fortsetter inn i Valle d’Aosta. Det er en liten region i grenseområdet mot Frankrike og Italia. I den østlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelen, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.
De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.
Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.
Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flasker i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot (den er ikke lenger listet hos Vinmonopolet). Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som Malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.
Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?
Vinmonopolet har 9 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 9 vinene er en hvitviner og 8 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Den unge oksen Isaac del Toro viste at han fortsatt er å regne med, da han vant en overbevisende seier på gårsdagens etappe. Men giroen er fortsatt ganske åpen, så det blir en spennende siste uke.
I dag er det en etappe med noen, men ikke veldig krevende klatringer rundt midten, med en flat avslutning. Dette er spurternes siste mulighet før Roma, så jeg vil tro det blir et ganske intenst oppgjør mellom spurterne.
Hele etappen går i Lombardia, og som jeg skrev til 17. etappe, er ikke Lompardia en veldig interessant vinregion.
Etappen starter i den vestlige, og dermed den vinmessig mest interesseante delen av dalen Valtellina. I Valtellina, produseres det viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina (som vi var innom i går) og DOC Valtellina Rosso. Vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Den mest interessante vinen produseres i den vestlige enden, altså den motsatte enden av der hvor dagens etappe passerer. Her munner dalen ut mot Comosjøen, som fungerer som et varmemagasin og en temperaturstabilisator, på samme måte som Gardasjøen, som jeg skrev om til 16 etappe. Det gjør at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst.
Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.
Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 41 rødviner fra Valtellina, som koster fra 200 til 880 kr.
Etter å ha passert Lecco i den sydøstlige enden av Comosjøen, kommer vi i alle fall i nærheten av områdene DOC Terre del Colleoni, Sanzo og Valcalepio.
DOC Terre del Colleoni er geografisk det største området. Det ble etablert i 2011, for å fange opp vintyper som ikke er dekket av DOC Valcalepio. Ifølge Italiensk vin er det ingen viner herfra som har gjort seg særlig bemerket. Så det blir igjen viner man velger hvis man er i området, men som det er liten grunn til å lete etter.
I DOC Valcalepio er det 150-200 ha vinmark. Rødvinen beskrives som mest interessant. Den er stort sett laget av Merlot og Cabernet Sauvignon, altså typiske Bordeaux-druer. Jeg har ikke drukket vin herfra. Men det skal være noe spesielt om jeg skal lete etter rødvin med typisk Bordeaux-blanding fra et lite område i Italia. Jeg har så langt ikke funnet noe som tilsier at denne vinen er verdt å lete etter. Det lages også hvitvin av Chardonnay, Pinot Griogio og Pinot Bianco. Heller ikke denne har jeg sett noen grunn til å lete etter.
DOCG Moscato di Sanzo er et av Italias minste DOCG-områder. Det produseres Moscato-viner mange steder i Italia, og også mange steder utenfor Italia. Mange vil gjerne ha en Moscato-vin til jordbær. Jeg foretrekker Brachetto d’Aqui som vin til jordbær. Det produseres mye søt vin av Muscat, som er det franske navnet på druen, i det området hvor vi har en leilighet i Frankrike. Hvis jeg vil ha Muscat-vin, kjøper jeg helst vin derfra.
Vinmonopolet har ingen viner fra disse områdene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
