Portugal, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2024. 1. etappe: Lisboa > Oeiras

Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Årets Vuelta starter med en 12 km lang tempoetappe rundt Lisboa. Den er helt flat. Etappen starter 6 meter over havet, og ender på 14 meter. I dag er det ingen klatrepoeng å hente. Remco Evenepoel vant klatrekonkurransen i fjor. Kanskje vil det være han som sykler i klatretrøyen inntil noen har tatt noen klatrepoeng, forutsatt at han deltar. Jeg kjenner ikke reglene på dette punktet.

Jeg har ikke god nok oversikt til å peke ut noen favoritter til årets Vuelta. Et spenningsmoment er hvordan fjorårsvinneren Sepp Kuss kommer til å markere seg. I fjor var han hjelperytteren som ble kaptein, i år starter han som kaptein. Det blir et spørsmål hvordan han håndterer den rollen.

Også i år forsøker jeg å finne vin langs etappene i La Vuelta. Igjen understreker jeg at dette først og fremst er fordi jeg selv vil lære mer om spansk og i år også portugisik vin. Og de som måtte være interessert er invitert med på ferden. Jeg pretenderer ikke å være noen ekspert på disse vinene.

Jeg velger også i år å starte med dette topgrafiske kartet over den iberiske halvøy, som er Spania og Portugal. Vi har ofte ganske fordomsfulle bilder av land som vi ikke kjenner veldig godt. Det tok tid før det gikk opp for meg hvor mye fjell det er i Spania.

Jeg tar med en oversikt over etappene i årets Vuelta. Som vi ser går de fleste etappene i nord, hvor det er fjell og klimaet er preget av Atlanterhavet.

Geologkollekitvet bak bloggen Geo-Sports.org har skrevet om Geologien til Vuelta a España. Den er riktignok fra i fjor. Men i et geologisk perspektiv er et år knapt som et mikrosekund å regne.

Årets Vuelta starter i Portugal. Jeg har (dessverre) bare vært i Portugal en gang. Det var i 1975, året etter den såkalte “Nellikrevolusjonen”. Vi var på Interrail, og kom med tog fra Spania. Franco styrte fortsatt i Spania, og der var det en nervøs stemning, med Guardia Civil på annenhvert gatehjørnet. Vi ble fortalt skrekkhistorier om hvor farlig det var i Portugal, men vi dro nå dit likevel. En portugisisk toller ga oss førsteinntrykket av Portugal. Han satte seg ned hos oss, og begynte å fortelle om hvor mye bedre det var blitt i Portugal. Det fortsatte han med inntil vi begynte å nærme oss Lisboa, og han forlot oss og sa han måtte gjøre ferdig jobben sin. Det var ikke mange turister i Portugal det året. Men alle portugisere vi møtte var veldig åpne og ivrige etter å fortelle hvor mye bedre det var blitt i Portugal etter at de hadde blitt kvitt Caetano-regimet. Jeg må komme meg tilbake dit, selv om jeg er litt redd for at det kan forstyrre de gode minnene. Men vi skal over til vin.

Jeg har fått en påminnelse om at mine kunnskaper om Portugal generelt og portugisik vin spesielt, er temmelig overfladiske og mangelfulle. Det er et spennende vinland, med mange lokale druer.

Jeg har flere ganger beklaget meg over at Tour de France offentliggjør kartene for etappene så sent. Det samme gjør Vuelta. Kartene ble tilgjengelige 30. juli, og det gir liten tid til forberedelse når det da bare er ca 2,5 uke til Vueltaen starter. Dessuten er jeg i øyeblikket i Frankrike. Her har jeg en del vinlitteratur om fransk fin, men ikke noe om portugisisk eller spansk vin. Utvalget av spansk og portugisisk vin i butikkene er mildt sagt begrenset. En start kan være å lytte til Vinmonpolets podkast episode 285 Portugal på 60 minutter. Jeg hørte på denne på nytt da jeg skrev denne kommentaren. De starter i nord, og går sørover. Og de hopper over sterkvinene, så det er ikke noe om portvin i denne podkasten. Da ble jeg minnet om at Portugal er et land med Atlanterhavsklima. Det er et spennende vinland, med mange lokale og for de fleste av oss ukjente druer.

Opprinnelsesklassifiseringen for vin er basert på EU-regulering, og som EU-land har Portugal en regulering som i hovedsak tilsvarer det vi finner i Frankrike, Italia og Spania.

Denominação de Origem Controlada (DOC) tilsvarer det franske AOP (tidligere AOC) og det italienske DOC. Den skal være laget av bestemte druer dyrket i en bestemt region, osv.

Indicação de Proveniência Regulamentada (IPR) tilsvarer det franske IGP og det italienske IGT. Kravene er av samme type som for DOC, men er mindre strenge.

Vinho Regional (VR) tilsvarer det franske Vin de Pays, landvin.

Vinho de Mesa er uklassifisert vin.

Det kan visst ta litt tid før nye vinbetegnelser blir innarbeidet. Det begynner å bli noen år siden AOC forsvant fra fransk vinklassifisering, og det er nå AOP. I omtaler av portugisisk vin finner jeg en del referanser til betegnelser som jeg antar er gamle klassifiseringer, men som jeg ikke kjenner. Jeg har ikke gjort noe seriøst forsøk på å lære meg andre portugisiske klassifiseringer enn de som i dag er de offisielle, selv om noen kanskje fortsatt bruker noen av de gamle.

Det sies at enkelte portugisiske produsenter har bygget opp merkevarer som i praksis har betydd mer enn geografisk opprinnelse, i alle fall om vi ser bort fra portvin. Den første portugisiske vinen jeg drakk var, så vidt jeg husker, den litt perlende rosévinen Mateus, som kom på en flaske som var populær som lysestake etter at vinen var drukket. Flasken er visst ikke den samme i dag. I “min tid” var flasken grønn. Senere ble jeg kjent med hvitvinen Vinho Verde, “grønn vin”. Jeg tror det var Casal Garcia, men jeg er ikke sikker. Rødvinen Periquita er også en ganske kjent merkevare. Skjønt den finnes visst som hvitvin og rosévin også. På slutten av 1980-tallet var det en portugiser som drev en vinhandel i Århus, og han spesialiserte seg på portugisisk vin. Jeg ble litt bedre kjent med noen porutgisiske viner etter å ha besøkt denne vinhandleren. Men det er lenge siden, og jeg har ingen notater om de vinene jeg smakte den gangen.

Jeg kommer til å stille meg litt fritt til geografien for de tre etappene i Portugal. Jeg vil omtale viner fra den sydlige delen av Portugal rundt Lisboa til denne første etappen. Selv om etappen går fra Lisboa og vestover langs kysten, går vi sørover over fjorden/elven, og et stykke østover.

Andre etappe går for en stor del i det som på kartet ovenfor kalles Estremadura, men som i dag heter Lisboa. Jeg har ikke funnet noe nyere kart over vinområdene i Portugal som jeg kan bruke fritt. Vi strekker området rundt andre etappe opp til Dão, og vi tar den nordre til delen med Duoro til etappe tre. Det er fristende å gå helt til nordgrensen mot Spania. På den annen side: 10. etappe går omtrent langs denne grensen. Riktignok går den på spansk side av grensen, men vi kan nok hente litt vin fra Portugal når vi kommer så langt. Da får vi et overblikk over de viktigste vinområdene, så får vi bli mer lojale mot etappene om Vueltaen skulle komme tilbake til Portugal et senere år.

Jeg har allerede nevnt Periquita, som kommer fra området Setúbal. Det er en halvøy syd-øst for Lisboa, et IPR-klassifiert område. Vinmonopolet har 27 viner fra Setúbal i sine lister.

Området er mest kjent for sterkvinen Moscatel de Setúbal. Vinen skal være laget av druene Alexandria Muscat eller Moscatel Roxo, uten at jeg kjenner detaljene. Den lagres på fat før den tappes på flaske. Jeg drikker lite sterkvin, og må bare erkjenne at jeg ikke har smakt Moscatel de Setúbal. Av Vinmonopolets 27 viner fra Setúbal er tre Moscato de Setúbal.

Øst for Lisboa finner vi et stor område, Alentejo, det geografisk største vinområdet i Portugal. Den er delt inn i åtte subregioner. Dette er et område hvor vinproduksjonen øker, mens den går tilbake i de øvrige regioner i Portugal. Det er store variasjoner i klima, og dermed også store variasjoner i vin. I nord er det vinmarker på 800 meters høyde. I et av områdene produseres vinen i amforaer. Det er veldig mange tillatte druesorter og vanskelig å orientere seg — alt ifølge Vinmonopolets podkast. Vinmonopolet har i øyeblikket 61 viner fra denne regionen i sine lister.

I Alentejo produseres også noe annet som er viktig for vinproduksjon: Kork. Portugal er, så langt jeg har klart å finne ut, den største leverandøren av kork. Kork (naturkork) er barken fra en bestemt type eik. Den skjæres løs fra treet. Den må vokse 25-30 år før den kan “høstes”. Fjerning av barken skal ikke gi varig skade på treet. Som så ofte har naturprodukter egenskaper som det er vanskelig å kopiere. Kork er tett, men ikke helt tett. Tenk på den perfekte emballasjen fruktskall. Fjern skallet fra en frukt, og den blir ganske fort dårlig, enten det er oksydering eller noe annet. Erstatt det med noe som er helt tett, som plast, og frukten blir også dårlig. Naturen har skapt noe som menneskene ennå ikke har klart å kopiere.

Kork har noen av de samme egenskaper som treet i trebåter: Den trutner, det er i alle fall det dette heter i båtsammenheng. Når treet blir fuktig, sveller det og blir tett. Hvis det er helt tørt, er det ikke lenger tett. Setter man en trebåt på vannet etter at den har ligget i vinteropplag på land, vil det en stund lekke inn vann til treet har trutnet. Det er en grunn til at vin skal lagres liggende, i alle fall når den skal lagres over tid: Da holdes korken fuktig. Hvis korken tørker, kan det komme inn for mye luft. Men likevel kan det slippe inn litt, men ikke mye luft. Om jeg har forstått det rett, og her er jeg på tynn is, leveres varianter av kunstkorker gradert etter hvor mye luft de slipper inn, slik at de ikke blir for tette.

De som har fulgt mine skriverier om vin og sykkel tidligere, kan ikke ha unngått å merke at jeg er mer enn normalt opptatt av musikk. Jeg forsøker gjerne å smugle inn litt musikk til vinen. Den musikken som Portugal er særlig kjent for, er Fado. Jeg kjenner dessverre ikke Fado-musikken så godt som jeg burde gjøre, og da jeg var i Portugal i 1975 kjente jeg ikke til denne musikken — så jeg fikk ikke hørt den live. Neste gang jeg måtte komme til Portugal står Fado høyt oppe på listen over hva jeg skal få med meg.

Fado anses for en av de eldste formene for urban folkemusikk. Opprinnelsen er uklar. Noen mener den kom som en dans fra Afrika på begynnelsen av 1800-tallet, og at den ble adoptert av fattigfolk på gatene i Lisboa. Eller kanskje startet det på sjøen, hvor den ble sunget av sjømenn og fiskere med hjemlengsel. Uansett opprinnelse, har temaene mye til felles med annen folkesang som blues, country, osv: Sjebne, bedratt kjærlighet, lengsel, smerte og død. Fado ble sunget i de fattige bydelene i Lisboa, på gatehjørner, kroer og bordeller. Diktatoren Salazar tvang fadoartisene til å bli profesjonelle, og de kunne bare fremføre musikken i egne fadohus, kalt Revistas. Diktatorer er ofte redde for kraften i folkelige bevegelser. Kanskje var det en slik frykt som lå bak. Jeg kjenner ikke detaljer i den historien. Her er fadosangeren Mariza:

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.