Da ble det nok en maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar på søndagens etappe. Pogacar var mer enn 3 min raskere enn Marco Pantanis gamle, uoffisielle rekord opp til Plateu de Beille. 3 min 5 sek er ikke en sikker ledelse, så Tadej Pogacar har ikke vunnet Touren ennå. Det var sterkt av Tobias Halland Johannesen å komme inn til 11. plass på en så hard etappe.

Første dag etter andre hviledag starter med en 188,6 km lang, flat etappe. Dette er siste sjanse for spurterne. Mark Cavendish, Fernando Gaviria og Arnaud Demare klarte så vidt å komme innenfor tidsgrensen. Mark Cavendish ble hjulpet av tre andre fra sitt lag. Det viktigste målet for Astana er tydeligvis å hjelpe Mark Canedish til å vinne etapper. Fernando Gaviria og Arnaud Demare måtte visst klare seg selv. For spurterne er det viktigste å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Om de har en margin på 30 sekunder eller 15 minutter spiller ingen rolle, og det er ingen grunn til å bruke mer krefter enn nødvendig. Bram Welten kom utenfor tidsgrensen, og er ute. Jeg må erkjenne at det er en syklist jeg ikke hadde hørt om før jeg sjekket listen over hvem som var ute av rittet, så jeg vet ikke stort om ham.

Denne etappen går gjennom mitt hjemmeområde i Frankrike, Languedoc. Geologene beskriver dette området som et dinosaurparadis, og skriver om dinosaurer. De viser også til et dinosaurmuseum, som jeg så langt ikke har besøkt.

Jeg kommer dessverre ikke til å være i området når etappen sykles. Fra den virtuelle starten sykler de utenfor området La Clape. De sykler rundt dette området, og runder det på en måte når den reelle starten går.

Vi fortsetter til Béziers. Canal du Midi som fobinder Middelhavet og Atlanterhavet, går gjennom Béziers. Her er det et sluseanlegg. Disse kanalene var viktige for varetransport, men har ikke lenger like stor betydning som de en gang hadde. Nå synes det å være mest turister som har leid båter. Ikke alle er like vant til å håndtere båter. Det er ikke helt enkelt å holde en båt på plass mens slusen fylles opp med vann. Det er ganske typisk at mannen er i båten, mens kona står på land og skal holde den på plass med et tau. Hvis man bare holder tauet, uten å surre den noen ganger rundt en pullert for å få hjelp av friksjonen, går det ikke særlig bra.

Vi kan ikke stoppe alle steder. Men den franske skuespillforfatteren Molliere drev et teater i Pezenas. Rent vinmessig er imidlertid ikke det området så veldig interessant.

En av de viktige vinpionerene i Languedoc, Aimé Guibert og hans kone Veronique, etablerte seg i Aniane. Han var en hanskefabrikant som ville gjøre noe annet med livet. Han kjøpte en eiendom i Aniane, til seg og sin familie. Professor Henri Enjalbert ved Universitetet i Bordeaux, spesialist i geologi for vinproduksjon, mente at området var meget godt egnet til produksjon av god vin. Han var overbevist om at det var mulig å produsere en Grand Cru vin her, men de måtte regne med å vente en stund før den ville bli anerkjent. Kanskje noen hundre år.

Eiendommen lå like ved ruinene av et gammelt kloster, hvor det visstnok var blitt produsert vin fra rundt år 780. Jeg har gjentatt mange ganger at vindruer blir best om de må kjempe litt for sin tilværelse. Klostrene hadde dyrket vindruer der de fikk best kvalitet. Da området ble tilplantet på nytt etter phylloxeraen, ble druer i stor grad plantet i fruktbare områder — områder som gir stor avling, men ganske dårlig kvalitet. Noe av kvalitetsutviklingen har bestått i at produsentene har begynt å dyrke druer der det fra gammelt av ble dyrket druer, ikke i de fruktbare områdene som egentlig er bedre egnet for annen landbruksproduksjon.

Tanken om Grand Cru fikk Amié og Veronique til å satse. De gjorde som så mange gjorde som ville produsere rødvin av god kvalitet på 1970-tallet: De plantet, i alle fall i hovedsak, bordeaux-druen cabernet sauvignon. Årgang 1978 ble lagret på fat, og tappet på flasker i 1980. Men de hadde store problemer med å få solgt vinen. Det dårlige ryktet som vin fra Languedoc hadde, gjorde at distributørene ikke ville ha vin herfra. Vi kan ikke ta med hele historien, men Mas Daumas Gassac fikk gode omtaler og ble anerkjent. De fikk vist at det er mulig å lage kvalitetsvin i Languedoc.

Deres hovedvin består av 80% cabernet sauvignon, og de resterende 20% utgjøres av 20 andre druer. Hvorfor de har valgt å bruke så mange ulike druer, har jeg ikke forstått.

Jeg pleier å ta med en annen pioner når jeg omtaler viner herfra, Olivier Jullien og hans Mas Jullien. Han holder til i Jonquière, i området Terrasses-du-Larzac, en knapp mil vest for Mas Daumas Gassac. Han vokste opp på en vingård i området. Han så hvordan foreldrene slet, og tjente lite penger. De dyrket druer som ble levert til et kooperativ. Han kjøpte sin egen vingård, og etter noen år begynte han å produsere sin egen vin i stedet for å levere druer til et kooperativ. Som han en gang sa i et intervju: “Når du har gjort alt du kan for å få best mulig druer, liker du ikke å se at de blir blandet med druer fra andre produsenter.” Olivier Jullien satset på druer som tradisjonelt har vært dyrket i Languedoc, og på å få best mulig kvalitet fra de druene. Han har lyktes med det. En gang vi besøkte Mas Jullien, ble vi møtt med at vi gjerne kunne få smake på vinen, men vi kunne ikke kjøpe noe. For all vinen var allerede solgt.

Herfra beveger vi oss videre østover til Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er et fjell litt nord for der etappen går. Da vi kjøpte leilighet i Languedoc i 2005, var Pic Saint Loup et av de første områdene for kvalitetsvin som vi oppdaget. Hvis jeg spiser på en ganske god restaurant i et vinproduserende område, ber jeg dem gjerne om å anbefale en god vin fra området. Vi merket oss at flere av de gode vinene vi drakk kom fra Pic Saint Loup. Det vil si: De kom fra områdene nedenfor fjellet, ikke fra selve fjellet.

Vi kan også ta med Saint-Drézéry, litt syd for Pic Saint Loup området. Siden har vi besøkt en del produsenter i området, og viner herfra har blitt blant våre favoritter. Vi oppdaget først hvitvinene fra Château Puech-Haut på en restaurant der hvor vi har leilighet. Det er en hvitvin laget i hovedsak av Marsanne og Rousanne, men også med litt Grenache blanc og Viognier. Det er en aromatisk hvitvin, som jeg synes passer godt til grillet fisk. Siden har vi besøkt Château Puech-Haut noen ganger, og selv om vi først ble kjent med deres hvitvin, har vi lært at rødvin er deres hovedprodukt. Det er i det hele tatt et rødvindsområde, hvor Syrah og Grenache dominerer, men hvor det også dyrkes en del Mourvedre, Cinsault og Carignan. Château Puech-Haut lager god vin, og det er et hyggelig sted å besøke.

Languedoc slet lenge med et velfortjent, dårlig rykte. Det var et område hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Det var uinteressant vin, som for en stor del ble solgt i bulk. Kvaliteten har økt dramatisk. Inntil for ikke så mange år siden, kunne man få meget god vin fra Languedoc for en billig penge. Slik er det ikke lenger. Den er fortsatt rimelig i forhold til kvaliteten, men billig er den ikke lenger, i alle fall ikke om man vil ha god vin. Vin fra gode produsenter koster lokalt gjerne fra rundt 20 euro og oppover, og de beste koster godt over 100 euro for en flaske. Flere produsenter har også andre- og tredjeviner som er rimeligere. Mange steder kan man fortsatt ta med egen emballasje og kjøpe vin fra tank, om målet er billig vin.

Målbyen Nîmes er ikke så spennende rent vinmessig. Likevel sier ikke dette skiltet noen om vinkvaliteten.

Nîmes er en by som det er verdt å besøk av andre grunner. Det er i utgangspunktet en romersk by. Jeg pleier gjerne å si at i Roma finner man en ruin av det som en gang var Collosseum. I Nîmes finner vi en intakt romersk arena, som fortsatt er i bruk til konserter, tyrefekting (både spansk og fransk/camarguesisk). I den siste blir ikke oksen drept. Den har bånd surret rundt hornene, og razzeteurene skal rive av disse båndene. At oksen overlever betyr også at oksene får trening i løpet av sesongen.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2024: 16. etappe: Gruissan — Nîmes