Les vins du Tour de France 2024: 19. etappe: Embrun — Isola 2000

Det er trist når noen faller ut av kampen om etappen på grunn av fall, og ekstra kjedelig er det når et er en nordmann som blir satt ut på den måten. Vi får bare håpe at Tobias Halland Johannessen ikke ble alvorlig skadet. Det er i alle fall ikke konstatert noen brudd. Ellers er dette osgå en etappe som jeg ikke har kunnet se, slik at jeg har måttet basere meg på oppdateringer på nettet og noen klipp som er tilgjengelig her hvor jeg er nå.

Dagens etappe er en 144,6 km lang fjelletappe med toppavslutning. Underveis skal rytterne over to utenforkategori stigninger. Den ene av toppene de skal over, La Bonette, er den høyestliggende veien i Frankrike, med 2802 meter. Her kan det igjen bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Dette blir en ny kamp mellom gigantene. På en lignende etappe i fjort, etappe 17, slo Jonas Vingegaard Tadej Pogacar med rundt seks minutter (jeg har ikke funnet preise tall), så alt håpe er kanskje ikke ute for Vingegaard. På de annen side: Det var dagen etter at Pogacar ble grundig slått av Vingegaard på en hard tempoetappe, nesten som årets avslutningsetappe, men en del kortere. Kanskje Pogacar var litt mentalt utslått etter tapet på tempoetappen da han innså at han neppe ville vinne Touren, jeg vet ikke. Det kan i alle fall bli en spennende duell i dag.

En relativt kort etappe med så mye fjell som skal besykles, pleier å være en utfordring for spurterne. Det er ikke noen lange og flate transportstrekninger hvor de kan hente inn noe av det de taper i stigningene. De spurterne som ikke konkurrerer om den grønne poengtrøyen har uansett ikke noe mer å hente i årets Tour. Så kanskje vil de ikke ofre så mye for å klare tidsgrensen på denne etappen. På en realtivt kort etappe blir tidsgrensen ofte ganske stram. Phil Bauhaus startet ikke, og Sam Bennett og Fernando Gaviria brøt i går. Så får vi se hvor mange som er igjen etter dagens etappe.

Etappe starter ved Lac de Serre-Ponçon, som vi var innom i går. Siden går det meste av etappen i høyder på 900 meter eller mer. Etappen går over Cime de la Bonette, det høyest punktet i Touren. Tour de France oppgir høyden til 2802 meter, og det samme gjør plaketten på toppen. Men det er visst ikke så enkelt. I innlegget “Hvor høyt er høyt”, skriver geologene:

“Likevel har Strava-segmentene som ender på toppen, maksimale høyder på mellom 2750 og 2802 meter. Google Earth har en høyde på ca. 2806 meter.”

De gjennomgår hvordan man måler høyden, og de konkluderer med at Cime de la Bonette er 2802 meter.

Vinen fra områdene rundt Lac de Serre-Ponçon som starbyen Embrun er ikke så interessant at det er noen grunn til å hente den fram på nytt i dag. Mere vin klarer ikke jeg å finne langs denne etappen.

Navnet på målstedet, Isola 2000, vekket min nysgjerrighet. Jeg er fra Porsgrunn. Går vi tilbake til før kommunesammenslåingen i 1966, er jeg fra Eidanger. Porsgrunn er en industriby. Eller det var egentlig slik at Eidanger var en industrikommune. Det fantes noe industri i Porsgrunn, som Porsgrund Porselæn og Norrøna fabrikker hvor de laget slipestein. Men det meste av industrien, som Hydro, Metallurgen (nå Elkem), Dalen Portland (nå Norcem), Heistad fabrikker og Isola lå alle i Eidanger. Eidanger var en rik kommune, så det var ikke særlig overraskende at den langt fattigere Porsgrunn gjerne ville “gifte seg” med Eidanger. Isola fabrikker produserer takkpapp. Kanskje produserer de annet også, men jeg forbinder dem med takpapp.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg