Les vins du Tour de France 2024: 11. etappe: Évaeux-les-Bains — Le Lioran

Så ble det som ventet i går: En ganske kjedelig etappe som endte i en spurt. Jasper Philipsen var raskest, og klarte å bryte rekken av andreplasser, slik at han ikke endte som en evig toer. Det ble nok en gang bare nesten for UnoX.

Dagens etappe betegnes som en fjelletappe, og er 211 km lang. Det er ikke en etappe som byr på de aller hardeste klatringene. Det er fem katgoriserte og en del utkategoriserte stigninger. Den hardeste stigningen er første kategori. Det er mulig å hente 25 klatrepoeng på dagens etappe. Jonas Abrahamsen leder med 13 poeng foran Pogacar, og det er 25 poeng ned til Ion Izagirre på 9. plass. Det kan hende at noen vil melde seg på i konkurransen om klatretrøyen og angripe på denne etappen.

Men det er definitivt ikke en etappe for spurterne. Et brudd kan gå inn. Kanskje kan Jonas Abrahamsen mobilisere slik at han forsvarer klatretrøyen, eller kanskje til og med styrke sin posisjon i den konkurransen. Man vet aldri hva han kan finne på. Vi har sett at ryttere har fått uante krefter når de har skullet forsvare en trøye, og Jonas Abrahamsen har mange gang vist at han har uante krefter. Jeg vil anta at de som kjemper om sammenlagtseieren venter med å angripe hverandre til de kommer inn i Pyreneene.

Vi er på vei inn i Massif Central, og vulkantoppene der, de som gjerne kalles Puy. Massif Central har veldig mange utdødde vulkaner. Jeg er litt skeptisk til dette med at vulkaner er utdødd. Vulkanen på Vestmannaeyer ble også ansett for å være utdødd, før den hadde utbrudd i 1973. Vestmannaeyar er et sted det er verdt å besøke om man er på Island. Men holder vi oss til geologene var det utbrudd i Massif Central for mellom 90 000 og 8 500 år siden, og disse vulkanene er visst slik at de tar livet av seg selv når de har utbrudd, nærmest noen slags selvmordsvulkaner. Så de har bare utbrudd en gang. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å forklare hvorfor det er slik, det overlater jeg til geologene.

Frankrike er et stort land, og det produseres vin i store deler av landet. Men det er også ganske store deler av landet hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke vin som det er verdt å lete etter. Dette er ikke et område hvor et produseres mye vin, i alle fall ikke interessant vin.

Jeg har noen ganger forsøkt å lete etter øl når Touren har vært inne i områder hvor det ikke produseres vin. Også i Frankrike merkes at øl er trendy, og det har dukket opp veldig mange små bryggerier. Men når det gjelder øl er min erfaring at smått ikke alltid betyr godt. Mikrobryggerier som har sine varianter at IPA og andre kjente ølsorter, og som sjelden distribueres utenfor sitt lokalområde, er ikke særlig interessante. I noen områder, særlig i nord og i Alsace er det lange tradisjoner for ølbrygging. Så når vi er innom der, tar jeg gjerne med øl. Akkurat som noen norske “mikrobryggerier” har vokst seg ut av mikrokategorien, har også noen franske bryggerier gjort det. De kan det være verdt å omtale, selv om de ikke ligger i områder som har lange øltradisjoner. Men jeg kjenner ikke til noen slike bryggerier i det området hvor vi er nå. I Alsace lager de også god vin, og jeg prioriterer stort sett vin når vi kan få begge deler. Men jeg legger ut på en liten omvei her, om Alsace og Paris.

Brasserie er det franske ordet for bryggeri, men har også i Frankrike blitt en begenelse på en vanligvis ikke veldig formell restaurant. Det eldste brasseriet i Paris er Bofinger, som ligger like ved Bastilleplassen. Det er en alsacisk restaurant som ble etablert i 1864 av Frédéric Bofinger, som kom fra Colmar i Alsace. Jeg har ikke studert stedets historie veldig grundig. Men jeg forstår det slik at det opprinnelig var det vi i dag ville kalle en bryggeripub som serverte mat. Stedet har et flott interiør, og er absolutt verdt et besøk om man er i Paris. Ser man en forestilling på Opera Bastille, kan man spise på Bofinger etterpå. Det er en fordel å bestille bord, for det blir gjerne kø når operaen slutter.

De ha mange alsaciske retter på menyen, som choucroute (surkål), diverse pølser, røkt svinekjøtt osv. Maten i Alsace er perget av at området i lange perioder har vært en del av Tyskland. De har også andre retter. Men tilbake til dagens etappe.

Vi ender i departementet Cantal. Cantal er i kulinarisk sammenheng kjent for osten Cantal. Det er en av de eldste ostetypene i Frankrike, og har blitt produsert helt fra gallernes tid. Man fornærmer kanskje franskmenn ved å si at det er en Cheddar-type ost, for en del av dem vil nok heller si at Cheddar er en Cantal-type eller noe tilsvarende. I alle fall skal engelskmenn ha lært osteproduksjon her (eller kanskje var det noen herfra som tok med seg kunnskapen til England). Skjønt også i franske ostebøker klassifiseres den som en ost i Cheddar-familien.

Noen ganger er det ikke de som først utvikler produktet, men de som er flinkest til å markedsføre og selge det, som vinner markedet, slik at det er Cheddar og ikke Cantal som er kjent internasjonalt. Et eksempel fra drikkeverden, men ikke fra Frankrike, er genever og gin. Nå er gin veldig trendy, og mange produserer gin. Gin er egentlig engelskmennenes forsøk på å lage en billig versjon av Genever. De som vil vite mer om genever kan høre på Vinmonopolets podkast episode 324 Genever – Jeg vet en gammel dram. Vil man også ha mer om gin, anbefales episode 206 Gin – det du trenger å vite.

Jeg lar meg falle for fristelsen til å nevne at noen av mine venner er involvert i produksjon av whisky og gin på øya Myken i Nordland. En utfordring når man produserer whisky, er at den må lagres på fat i mange år, før den kan selges. Den som vil starte whiskyproduksjon må derfor enten ha mye kapital å tære på, eller ha andre produkter som de kan selge mens whiskyen ligger til modning på sine fat. Gin trenger ikke å lagres. På Myken produserer de også gin, blant annet en sommergin som er smaksatt kun med urter mm funnet på en av øyene.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg