Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2024. 9. etappe: Avezzano – Napoli

Leave a comment

Dagens etappe er 214 km lang. Den starter nedover, er litt småkupert mot slutten, men avslutter helt flatt inne i Napoli. Sammenlagtkandidatene kan ta det som en slags restitusjonsdag og overlate jobben til spurtlagene og spurterne. Siste del av etappen går langs sjøen, og da kan alltid sidevind komme til å få betydning. Det er noen krappe svinger ca 1 km før mål, så her gjelder det å ha posisjonert seg godt før spurten.

Startbyen er i Abruzzo, i provinsen L’Aquila. Provinsen L’Aquila er nok mer kjent for jordskjelv enn for vin. Den afrikanske kontinentalplaten skyver Italia foran seg der den kolliderer med den eurasiatiske kontinentalplaten. I kollisjonssonen oppstår det store spenninger, og de topper seg der Alpene reiser seg. Men det gjør at det er mye urolig geologi i Italia, med vulkaner og ganske mange jordskjelv. Startbyen ble rammet av et kraftig jordskjelv med styrken 7.0 i 1915. Det siste kraftige jordskjelvet i regionen var i 2009, med styrke 6,3, som særlig rammet byen Aquila. 308 personer ble drept og ca 1.500 skadet. Vi var innom vinene fra Terre Aquilane i går, og de har nok ikke skjedd noe interessant siden da. Etter jorskjelv i Japan nylig, kunne vi se bilder av høye hus som sto på skakke, men som ikke hadde rast sammen. Skadene i Italia synes ofte å være mye større. En grunn er at det er gamle hus som ikke er bygget jordskjelvsikre. En annen grunn sies å være at mafiaen kontrollerer mye av bygningsindustrien, og de jukser for å bygge billig — sitte igjen med mer av pengene selv.

Etappen ender i Napoli. Vi er i regionen Campania, som er en av de mer interessante vinregioner i Italia. Etappen går i det vinområdet som heter DOC Campi Flegrei, og ut fra en rent vinmessig vurdering er ikke dette den mest interessante delen av Campania.

Campi Flegrei betyr “de brennende markene”. Under hele dette området bobler og koker det i en såkalt supervulkan. Vulkanen Vesuv, vulkanen som i sin tid begravde Pompeii og Herkulanum er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet, og den mest kjente i området. Selv om Campi Flegrei ikke har hatt utbrudd siden 1538, virker denne på mange måter mer skummel en Vesuv. Om en vulkan er aktiv eller ikke, skal man ikke helt stole på. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Det har flere ganger hendt at lanområdene i Campi Flegrei har blitt løftet opp av presset under bakken. I perioden 1982-1984 løftet bakken seg ca 3,5 meter. Jeg var nylig på Island, og gjorde et forsøk på å besøke Grindavik. Men det var helt avsperret. Vi kunne stadig lese om at bakken hadde hevet seg noe, og at det var tegn på at det kunne komme nye utbrudd. Tilbake til Napoli og Campi Flegrei. Det er stadig mindre jordskjelv i området. Se mer om Campi Flegrei her.

Noe av det som gjør dette vinområdet interessant er at vinlusen phylloxera ikke liker seg i den type vulkansk jord som det er i dette området. Her er det derfor i stor grad gamle vinstokker fra før vinlusen phylloxera ødela det meste av Europas vinstokker. Noen av vinstokkene i dette området skal være flere hundre år gamle. Det er visse jordtyper som pylloxeraen ikke liker. Den liker f.eks. ikke sandjord, så i deler av Languedoc i Frankrike produseres “sandvin”, vin de sable, på gamle vinstokker som ikke ble rammet av phylloxera. Men jeg kan ikke huske å ha lest om at andre områder med vulkansk jord, som Sicilia, slapp unna denne vinlusen.

Når det dyrkes vindruer poder man den aktuelle druetypen på druestokken. Så roten kan være fra en druesort, mens den druen som dyrkes er en helt annen. De fleste druestokkene i Europa i deg kommer fra Nord-Amerika. Disse er resistente mot phylloxera. Det var slike druestokker som tok med seg vinlusen til Europa, og som først bidro til å ødelegge det meste av europeiske vinstokker, og som deretter ble redningen. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg gjør, så er det ikke uten betydning hva slags vinstokk det er. Vi leser mye om druer som f.eks. merlot og cabernet sauvignon, men det står sjelden hva slags vinstokk de er podet på. De snakket om dette i en eller annen episode av Vinmonopolets podkast. Men jeg har ikke gått tilbake for å sjekke hvilken episode dette var. De hadde noen veldig tekniske og kjedelige betegnelser, som jeg ikke husker.

De druene som dyrkes i området er stort sett den grønne Falanghina. Druen gir lette, slanke ,lett syrlige med mineralske elementer i duften. Jeg finner ikke noen viner herfra hos Vinmonopolet.

Kilde: https://www.flickr.com/photos/stuart_spivack/3630876286 Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic

Ellers regnes Napoli som pizza-hovedstaden i Italia. Pizza Margherita med basilikum, tomat og mozarella skal være den klassiske. Det er flere historier om opprinnelsen. Noen sier at den ble laget til ære for Margherita av Savoie en gang på 1300-tallet. Men den mest populære versjonen synes å være at den ble laget da kong Umberto I og dronning Margherita besøkte Napoli i 1889. Dronning Margherita skal ha vært lei av den franske gourmetmaten, og bestilte tre pizzaer fra Napolis mest kjente pizzakokk, Raffaele Esposito. De to første, pizza marinara med hvitløk og pizza Napoli med ansjons, falt ikke i smak. Den tredje, som var inspirert av fargene i det italienske flagget, likte dronningen. Raffaele Esposito ga da pizzaen navn etter dronningen.

Pizza er en enkel måte å ta hånd om rester. Man baker en tynn brødbunn, legger på ost og noen rester. Tomater har man vel stort sett alltid for hånden. Napoli var fattig, og mange ulike varianter av pizza ble tilbudt som billig mat.

Kaffe er også en klassisk drikk i Napoli. Å tilby, eller kanskje bare å drikke en kopp kaffe anses som en vennlighets og vennskapsgest. Man drikker gjerne en kaffe stående ved bardisken. I Italia koster kaffen gjerne mer hvis man setter seg ved et bord. Det er tradisjon for å kjøpe en “caffè sospeso”. Man betaler for en kaffe i tillegg til den man drikker selv, og den gis til noen som ber om den. Gjerne folk som ikke har penger til å kjøpe en kaffe selv. Den tradisjonelle metoden for å lage kaffe i Napoli er med en “cuccuma”. Det kan sies å være en kaffekanne i flere etasjer. Den nedre delen fylles med vann. I midten er det et filter og kaffe. Når vannet koker, snur man cuccumaen på hodet, slik at det varme vannet renner gjennom filteret og ned i det som var den øverste delen, som nå har blitt den nederste. Hvis jeg nå skal være kjedelig, så ser det for meg ut som en enkel form for kaffetrakter. Men det er åpenbart mer sjarmerende enn en kaffetrakter. Hvis vi skal tro denne artikkelen om denne metoden for å lage kaffe, brukes det mye robusta-kaffe når man lager slik kaffe på tradisjonelt, napolitansk vis. Det er to hovedtyper kaffe: Robusta og Arabica. Arabica regnes for den fineste kaffen, og det står ofte på kaffepakkene at det er ren Arabica. Vi ser ikke så ofte at det står at det er Robusta. Robusta brukes blant annet mye i pulverkaffe. Og altså til tradisjonell napolitansk kaffe.

Etter denne etappen er det hviledag, og vi tar også en pause fram til tirsdag.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.