I vini del Giro d’Italia 2022. 10. etappe: Pescara — Jesi

Det ble en hef­tig avslut­ning søn­dag. Jeg had­de ikke ven­tet et spurt­opp­gjør opp Block­haus og det ble en flott sei­er til Jai Hind­ley. Det gjor­de nok godt med en hvile­dag etter dette. 

Det er en real­tivt myk start etter hvile­da­gen. Det er en etap­pe som star­ter helt flatt, og som er små­kupert på slut­ten. Også det­te er en etap­pe hvor et brudd kan stik­ke av og gå inn. Det kan kan­skje star­te som et rolig 17. mai-tog, før det går over til mer hef­ti­ge 17. mai-leker. Skjønt tren­den har blitt at noen angri­per og for­sø­ker å gå i brudd gans­ke umid­del­bart etter start, og det kan godt skje i dag også. På 17. mai-etap­pen må det være lov å håpe på en god plas­se­ring til årets enes­te nors­ke del­ta­ker: Tobias Foss. 

Vi star­ter i Abruz­zo, og fort­set­ter inn i Mar­che. En stor del av etap­pen går i de sam­me vin­om­rå­de­ne som vi var inn­om på søn­da­gens etap­pe, selv om etap­pen nå går langs kys­ten. Rela­tivt kort tid etter start kom­mer vi inn i områ­det DOCG Col­line Ter­ra­ma­ne Montpel­cia­no d’A­bruz­zo. Det­te er det enes­te DOCG-klas­si­fier­te områ­det i Abruz­zo. Det­te er det bes­te områ­det for Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. Men pro­duk­sjo­nen er i alle fall fore­lø­pig liten. I 2015 utgjor­de pro­duk­sjo­nen av DOCG Col­line Ter­ra­ma­ne Montpel­cia­no d’A­bruz­zo bare 0,4% av den tota­le pro­duk­sjo­nen av Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. Vin­mono­po­let har ikke skilt ut som et eget områ­de i sine lis­ter, slik at alt er lis­tet som Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo. 

Vi krys­ser så over til Mar­che. Vi kan star­te med Mar­ches størs­te klas­si­fi­ser­te områ­de: DOC Ros­so Pice­no. Hele den delen av dagens etap­pe som går i Mar­che, går innen­for områ­det DOC Ros­so Piceno.

Det bes­te områ­det for Ros­so Pice­no, superio­re-områ­det, lig­ger nær gren­sen til Abruz­zo. Ros­so Pice­no kan lages med 35–85% mon­te­pul­cia­no, og 15–50% san­giove­se. San­giove­se mod­ner gans­ke tid­lig i det mil­de kyst­kli­ma­et i Mar­che, og når der­for ikke sitt ful­le kva­li­tets­po­ten­sia­le. Noe jeg har begynt å lære litt om, men for lite til å for­kla­re det for and­re, er at dru­ene har man­ge mod­nings­pro­ses­ser som må skje til sam­me tid for at de skal få best kva­li­tet. I et mildt kli­ma får en del dru­er tid­lig suk­ker­mod­ning, mens de and­re smaks­kom­po­nen­te­ne ikke er ordent­lig utvik­let. Og som alle som liker nors­ke jord­bær vet: Frukt som mod­ner lang­somt blir god, selv­sagt for­ut­satt at det er en type som pas­ser for kli­ma­et. Jeg spi­ser ofte utmer­ke­de jord­bær i Syd-Frank­ri­ke, men det er en annen jord­bær­sort enn den som dyr­kes i Norge. 

Vi får la jord­bær være jord­bær, og gå til­ba­ke til vin. Den bes­te Ros­so Pice­no lages med 70–85% montepulciano. 

Mar­che er mest kjent for sine hvit­vi­ner laget av dru­en ver­dicchio. En del områ­der i Ita­lia had­de tid­li­ge­re sine sær­eg­ne flas­ker. I alle fall de av oss som ikke er helt unge, hus­ker Chi­an­ti som vinen på bast­flas­ker. I Mar­che fikk Stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia i 1954 desig­net en spei­sell amfor­aflas­ke, og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn. Det kan være effek­ti­ve mar­keds­fø­rings­gim­mick. Men det kan også være et tve­eg­get sverd. Vine­ne ble hus­ket for flas­ke­ne, ikke for inn­hol­det i flas­ke­ne. Man øns­ket å kvit­te seg med stem­pel­et som en bil­lig turist­vin på sær­eg­ne flas­ker. Nå tap­pes vinen stort sett på van­li­ge flas­ker. Iføl­ge Ita­li­ensk vin bru­kes nå dru­en pecco­ri­no i øken­de grad, gjer­ne blan­det med and­re druer. 

De bes­te hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger rundt dagens mål­by Jesi. Det er to klas­si­fi­ka­sjo­ner: DOCG Cestel­li di Jesi Ver­dicchio Riser­va og DOC Ver­dicchio del Casel­li di Jesi. Van­lig­vis plei­er en riser­va-klas­si­fi­se­ring å inne­bære krav om fat­lag­ring. Vine­ne DOCG Cestel­li di Jesi Ver­dicchio Riser­va blir gjer­ne lag­ret noe på fat, men jeg har ikke fun­net noen krav om fat­lag­ring. Men de kom­mer fra de bes­te områ­de­ne rundt Jesi. Det er ikke all­tid enkelt å for­stå ita­li­ensk vinklassifisering.

W20130412_223956

Jeg avslut­ter med en vin som pro­du­se­res i et lite områ­de litt nord for dagens mål­by. Det er mulig etap­pen gjør en liten sving inn­om det­te områ­det, før mål­gang. Jeg skal til­ba­ke til en hyg­ge­lig kveld på en utmer­ket res­tau­rant i Oslo for noen år siden, en res­tau­rant som dess­ver­re ikke fin­nes mer. Det var et gans­ke spon­tant påfunn at vi gikk dit for så spi­se den­ne kvel­den, det var vel jeg som ikke gadd å lage mat. Vi kom gans­ke sent. Vin­kel­ne­ren var i det gode lunet. Vi fikk sma­ke en del viner, anta­ge­lig var det åpne­de flas­ker som ikke kun­ne bli stå­en­de åpne til dagen etter. Vi fikk to viner til des­ser­ten. Etter først å ha ser­vert en Recioto di Soave, kom vin­kel­ne­ren med Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to, som hun sa var fra Mar­che. Jeg så på flas­ken, og pro­te­ster­te: “Alba, det er da i Pie­mon­te, ikke i Mar­che?” Jeg skul­le selv­føl­ge­lig ikke ha pro­te­stert mot det hun sa. Gode vin­keln­de­re kan mer om de vine­ne de ser­ve­rer enn hva jeg gjør. På den annen side: Da had­de vi gått glipp av for­tel­lin­gen om vinen.

Alle som kan litt om ita­li­ensk vin, vet at Alba lig­ger i Pie­mon­te, kjent for bl.a. Bar­be­ra d’Alba. Men det fin­nes også en liten by i Mar­che som heter Alba. Der dyr­ker de dru­en Lacri­ma, og pro­du­se­rer vinen Lacri­ma di Mor­ro d’Alba. Vi kan gi ordet til for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin, og ta med et lite utdrag av det de skrev i andreutgaven:

En av Mar­ches — ja, hele Ita­lias — mer spe­si­el­le viner har mot alle odds vokst seg stør­re de sene­re åre­ne. … i en vin­ver­den pre­get av sta­dig fle­re ens­ret­te­de “desig­ner­vi­ner” og kjønns­løse bag-in-box­er, er viner som er litt anner­le­des et til­trengt friskt pust. … Resul­ta­tet er meget spe­si­elt, men til vel­valgt mat som for eksem­pel sala­mi eller stekt patte­gris fun­ge­rer den vel­dig bra. Ste­fa­no Man­ci­nel­li er områ­dets selv­be­stal­te­de ambas­sa­dør, og hans viner er også blan de bes­te med en rela­tivt fyl­dig og aro­ma­tisk stil. Han lager også litt av den sjeld­ne passitova­ri­ant, hvor dru­ene hen­ger til tørk i måneds­vis og siden lag­rer i fly­ten­de form på bar­ri­ques og tonneaux.”

Det var den­ne sjel­den­he­ten vi fikk ser­vert den gan­gen. Vi fikk en vin som sto svært godt til den delen av des­ser­ten som var laget av sjo­ko­la­de. Men som hun sa: Den dre­per sor­be­ten (banan og kiwi, om jeg hus­ker rett). Vi fikk et utmer­ket mål­tid, en hyg­ge­lig kveld, fikk sma­ke noen for oss ukjen­te viner, og vi lær­te litt mer om ita­li­ensk vin. I tred­je utgav­re av Ita­li­ensk vin kan vi lese at pro­duk­sjons­om­rå­det for Lacri­ma di Mor­ro d’Alba var 7 ha da de fikk DOC-sta­tus i 1985, det var utvi­det til 61 ha i 1999 og i 2017 var ca 250 ha.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email