I vini del Giro d’Italia 2021. 6. etappe: Grotte di Frasassi — Ascoli Piceno (San Giacomo)

Det ble som ven­tet et spurt­opp­gjør i går. Jeg synes det er vans­ke­lig å spå vin­ne­re av sli­ke etap­per. Det er så små mar­gi­ner. Men det var ingen over­ras­kel­se at Caleb Ewan skul­le vin­ne. Det var trist at Mikel Lan­da kræ­sjet ut slik han gjorde. 

Vi fort­set­ter syd­over og litt inn i lan­det. Ryt­ter­ne skal nå inn i Appen­ni­ne­ne, fjell­kje­den som er lår­be­net, legg­be­net eller hva man vel­ger å kal­le det i den Ita­li­ens­ke stø­ve­len. Ana­to­mi­en er litt uklar. Uan­sett. I dag er det fjell, om enn ikke like har­de som de man møter mot slut­ten av giro­en. Etap­pen er 160 km lang, og har tre kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger: En tred­je- og to andre­ka­te­go­ri. Etap­pen avslut­ter på top­pen av en andre­ka­te­go­ri. Man vin­ner ikke giro­en på en slik etap­pe, men det er fullt mulig å tape rit­tet. Men de hol­der vel nep­pe så stor fart opp den bak­ken at det blir en ordent­lig himmefart.

Vi er i regio­nen Mar­che. Men vi er litt for langt inne i fjel­le­ne for å fin­ne inter­es­sant vin. Start­om­rå­det er mest kjent for vann, Acqua Fras­as­si. Det er et vann som eks­por­te­res til sto­re deler av ver­den. Man bør all­tid ser­ve­re vann når man ser­ve­rer vin. Man drik­ker vann for tørs­ten, vin for sma­ken. Jeg har mer­ket meg at på res­tau­ran­ter i Ita­lia får man typisk to glass. Hvis man fyl­ler vin i de sto­re glas­se­ne og vann i de små, er det gjer­ne nord­menn. Ita­lie­ne­re fyl­ler gjer­ne vin i det lil­le glas­set og vann i det sto­re. Men uan­sett: Det er menings­løst å kjø­pe ita­li­ensk flaske­vann i Nor­ge. De fles­te i Nor­ge har godt nok vann i sprin­gen, og behø­ver ikke kjø­pe flaske­vann. Noen har av hen­syn til bære­kraft og mil­jø tatt til orde for at man ikke skal få lov til å sel­ge vann på flas­ke. Noen gan­ger er man gans­ke enkelt tørst, og må kjø­pe et eller annet å drik­ke. Jeg vil­le pro­te­ste­re vilt og hef­tig om vi da bare skul­le få lov til å kjø­pe søtt kliss, og ikke en flas­ke vann. Er det noen områ­der hvor drikke­van­net er så dår­lig at man vil drik­ke flaske­vann, er det unød­ven­dig å impor­te­re det fra Ita­lia. Vi har godt norsk flaske­vann. Det er ikke bære­kraf­tig å trans­por­te­re vann på glass­flas­ker over lan­ge avstander. 

Vi må litt nær­me­re kys­ten for å fin­ne vin. Mar­che er mest kjent for sine hvit­vi­ner laget av dru­en ver­dicchio. Ver­dicchio dei Cas­tel­li di Jesi er et DOC-klas­si­fi­sert områ­de. En del områ­der i Ita­lia had­de tid­li­ge­re sine sær­eg­ne flas­ker. I alle fall de av oss som ikke er helt unge, hus­ker Chi­an­ti som vinen på bast­flas­ker. I Mar­che fikk Stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia i 1954 desig­net en spei­sell amfor­aflas­ke, og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn. Det kan være effek­ti­ve mar­keds­fø­rings­gim­mick. Men det kan også være et tve­eg­get sverd. Vine­ne ble hus­ket for flas­ke­ne, ikke for inn­hol­det i flas­ke­ne. Man øns­ket å kvit­te seg med stem­pel­et som en bil­lig turist­vin på sær­eg­ne flas­ker. Nå tap­pes vinen stort sett på van­li­ge flasker. 

Iføl­ge Ita­li­ensk vin bru­kes nå dru­en pecco­ri­no i øken­de grad, gjer­ne blan­det med and­re druer. 

Selv om de hvi­te ver­dicchio­vi­ner er de mest kjen­te vine­ne fra Mar­che, dyr­kes det mest blå san­giove­se og mon­te­pul­cia­no-dru­er. Hol­der vi oss igjen til Ita­li­ensk vin, pro­du­se­res noen av de bes­te mon­te­pul­cia­no-vine­ne i Mar­che, selv om det er nabo­re­gio­nen i syd, Abruz­zo, som er mest kjent for dis­se vine­ne. Vi skal dit i morgen.

Dagens etap­pe avslut­tes i rødvins­om­rå­det DOC Ros­so Pice­no. Det er geo­gra­fisk det størs­te klas­si­fi­ser­te områ­det i Mar­che, men lig­ger for det mes­te nær­me­re kys­ten enn dagens etap­pe. Etap­pen svin­ger inn­om det­te områ­det mot slut­ten. Den lages av en blan­ding med san­giove­se og abruz­zo. For­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin er skep­tis­ke til noen end­rin­ger som er gjort de sene­re år, og spør om det ikke had­de vært bed­re for det bes­te av det­te områ­de å lage Mar­ches bes­te san­giovese­vin, frem­for å lage den nest­bes­te abruzzo­vi­nen (etter Cònero). Jeg kjen­ner ikke dis­se vine­ne godt nok til å ha noen mening om det spørsmålet.

Vi kom­mer fle­re gan­ger til å kom­me til­ba­ke til at ita­li­ens­ke vin­be­teg­nel­ser ofte kan være enk­le, men noen gan­ger også tem­me­lig for­vir­ren­de. Jeg hen­ter fram en hen­del­se for seks år siden, som knyt­ter den­ne for­vir­rin­gen først og fremst til Mar­che. På en res­tau­rant i Oslo var vin­kel­ne­ren i det rau­se hjør­net. Vi fikk sma­ke på et par viner i til­legg til de som sto på vin­me­ny­en. Kan­skje fikk vi en bonus for å ha kom­met gans­ke sent og fikk sma­ke noen av de flas­ke­ne de alle­re­de had­de åpnet. 

W20130412_223956

Etter å ha druk­ket meg gjen­nom Tour de Fran­ce og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt man­ge viner jeg ellers ikke vil­le ha hatt fan­ta­si nok til å kjø­pe. Det er det­te som gjør at dis­se vin­blog­ge­ne stort sett er mer inter­es­sant for meg enn for der som måt­te lese dem. Ikke minst har jeg opp­da­get man­ge gode des­sert­vi­ner. Etter først å ha ser­vert en Recioto di Soave, kom vin­kel­ne­ren med Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to, som hun sa var fra Mar­che. Jeg så på flas­ken, og pro­te­ster­te: “Alba, det er da i Pie­mon­te, ikke i Mar­che?” Jeg skul­le selv­føl­ge­lig ikke ha pro­te­stert mot det hun sa. Gode vin­keln­de­re kan mer om de vine­ne de ser­ve­rer enn hva jeg gjør. På den annen side: Da had­de vi gått glipp av for­tel­lin­gen om vinen.

Alle som kan litt om ita­li­ensk vin, vet at Alba lig­ger i Pie­mon­te, kjent for bl.a. Bar­be­ra d’Alba. Men det fin­nes også en liten by i Mar­che som heter Alba. Der dyr­ker de dru­en Lacri­ma, og pro­du­se­rer vinen Lacri­ma di Mor­ro d’Alba. Vi kan gi ordet til for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin, og ta med et lite utdrag av det de skrev i andreutgaven:

En av Mar­ches — ja, hele Ita­lias — mer spe­si­el­le viner har mot alle odds vokst seg stør­re de sene­re åre­ne. … i en vin­ver­den pre­get av sta­dig fle­re ens­ret­te­de “desig­ner­vi­ner” og kjønns­løse bag-in-box­er, er viner som er litt anner­le­des et til­trengt friskt pust. … Resul­ta­tet er meget spe­si­elt, men til vel­valgt mat som for eksem­pel sala­mi eller stekt patte­gris fun­ge­rer den vel­dig bra. Ste­fa­no Man­ci­nel­li er områ­dets selv­be­stal­te­de ambas­sa­dør, og hans viner er også blan de bes­te med en rela­tivt fyl­dig og aro­ma­tisk stil. Han lager også litt av den sjeld­ne passitova­ri­ant, hvor dru­ene hen­ger til tørk i måneds­vis og siden lag­rer i fly­ten­de form på bar­ri­ques og tonneaux.”

Det var den­ne sjel­den­he­ten vi fikk ser­vert den gan­gen. Vi fikk en vin som sto svært godt til den delen av des­ser­ten som var laget av sjo­ko­la­de. Men som hun sa: Den dre­per sor­be­ten (banan og kiwi, om jeg hus­ker rett). Vi fikk et utmer­ket mål­tid, en hyg­ge­lig kveld, fikk sma­ke noen for oss ukjen­te viner, og vi lær­te litt mer om ita­li­ensk vin. I tred­je utgav­re av Ita­li­ensk vin kan vi lese at pro­duk­sjons­om­rå­det for Lacri­ma di Mor­ro d’Alba var 7 ha da de fikk DOC-sta­tus i 1985, det var utvi­det til 61 ha i 1999 og nå er ca 250 ha. De skri­ver nå mest om tør­re viner fra det­te områ­det, som jeg ikke kjen­ner. Områ­det lig­ger len­ger nord enn dagens etap­pe, og jeg tar det­te med som en illust­ra­sjon på de til tider for­vir­ren­de beteg­nel­se­ne på ita­li­ensk vin, som at det fin­nes fle­re Alba. De and­re vine­ne fra det­te områ­det får jeg even­tu­elt kom­me til­ba­ke til om en frem­ti­dig giro­e­tap­pe skul­le gå inn­om området. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email