Les Vins du Tour de France 2014 — 9. etappe: Gerardmer – Mulhouse

TdF_2014_00_09Tysk­land fes­ter gre­pet også i Tour de Fran­ce. Så ble det bare nes­ten for Alex­an­der Kristoff i får også. I dag er det gans­ke kupert, og nep­pe noen Kristoff-etap­pe.

Vi har kom­met til 9.etappe. Det fort­set­ter med en del fjell i dag også, men ikke de aller har­des­te.

TdF_2014_09Om for­ri­ge etap­pe var gans­ke kje­de­lig i et vin­per­spek­tiv, skal vi i dag gjen­nom et av de områ­de­ne jeg len­ge har ven­tet på at touren skal inn­om: Alsa­ce.

Alsa­ce er også et områ­de om som gjen­nom his­to­ri­en delt har vært en del av Tysk­land, dels en del av Frank­ri­ke. Her er det en blan­ding av tysk og franks kul­tur. Vine­ne i Alsa­ce min­ner om viner vi for­bin­der med Tysk­land.

alsace-grand-cru-mapHol­der vi oss til de klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­de­ne, utgjør dis­se en rela­tivt smal stri­pe på øst­si­den av Vos­ges-mas­si­vet. Vin­mar­ke­ne lig­ger i en regn­skyg­ge i le av Vos­ges. Fuk­tig luft som kom­mer inn fra Atlan­ter­ha­vet slip­per det mes­te av ned­bø­ren på vest­si­den av Vos­ges.

Jeg er glad i Ries­ling, og hol­der den for å være den bes­te av hvit­vins­dru­ene — når den har fått vokse på rett sted. I Alsa­ce utvik­let man kuns­ten å pro­du­se­re en tørr Ries­ling tid­li­ge­re enn i Tysk­land. I min ung­dom drakk jeg en del halv­tørr tysk hvit­vin, som vel så ofte var laget på Syl­va­ner eller Mul­ler-Thur­gau som på Ries­ling. Kva­li­tets­vin var det ikke. Pri­sen betyd­de nok langt mer enn kva­li­te­ten den gan­gen.

Jeg har druk­ket en del tysk vin. Fra den halv­tør­re hvit­vi­nen som jeg etter en stund ble gans­ke lei av, til mer moder­ne tørr hvit­vin. Men jeg inn­ser at mine kunn­ska­per om den vinen ikke er så gode som de bur­de være. Her jeg nå sit­ter har jeg god til­gang til kil­der om fransk vin, men har ikke til­gang til mye om tysk vin utover det jeg fin­ner på net­tet.

Para­dok­salt nok er det det lave suk­ker­inn­hol­det i tys­ke dru­er som har gjort det vans­ke­lig å pro­du­se­re tørr vin. Når dru­ene vokser så langt nord, bli de ikke like mod­ne som sine mer syd­li­ge arts­fren­der. Det er suk­ke­ret som omdan­nes til alko­hol under gjæ­rin­gen. Når mos­ten har gjæ­ret ut, er det lite eller ikke noe suk­ker igjen. Lite suk­ker i dru­ene gir en gans­ke alko­hol­svak vin, som er gans­ke typisk for tys­ke viner.

Alko­hol har en viss søt­lig­het. Den sma­ker ikke som suk­ker, men den balan­se­rer syren i vinen og bidrar til å gi vinen “kropp” og fyl­de. En utgjæ­ret vin med lite alko­hol vil typisk være tynn og sma­ke surt. Det er også der­for “alko­hol­fri vin” stort sett er noe surt, udrik­ke­lig skvip. Kjøp hel­ler en av de utmer­ke­de eple­juice­ne som har kom­met på mar­ke­det, om du vil ha et godt, alko­hol­fritt alter­na­tiv.

For å kom­pen­se­re for mang­len­de alko­hol, stop­pet man gjæ­rin­gen for å behol­de noe av suk­ke­ret i vinen, og pro­du­ser­te halv­tør­re viner. Det er her jeg mer­ker at mine kunn­ska­per svik­ter. For jeg er ikke sik­ker på hvor­dan man stop­pet den­ne gjæ­rin­gen. Det var i alle fall ikke ved å til­set­te drue­sprit, slik man f.eks. gjør i port­vin.

Tysk vin­re­gu­le­ring vir­ker gans­ke håp­løs, og er kon­tra­pro­duk­tiv når det gjel­der å få fram god vin. Man har “kva­li­tets­be­teg­nel­ser” som bare knyt­ter seg til suk­ker­inn­hol­det i mos­ten. Det kan være høyst uli­ke drue­sor­ter som har vokst omtrent hvor som helst, som får sam­me kva­li­tets­be­teg­nel­se. Så dagens offi­si­el­le kva­li­tets­be­teg­nel­ser på tysk vin sier omtrent ingen ting om vinens kva­li­tet. Men vi er i Frank­ri­ke, ikke i Tysk­land, så jeg går ikke mer inn i detal­je­ne her.

Alsa­ce lig­ger len­ger syd en de bes­te tys­ke vin­om­rå­de­ne, og dru­ene blir mer mod­ne. Dess­uten er chap­ta­li­se­ring, hvil­ket vil si å til­set­te suk­ker i mos­ten, til­latt i Alsa­ce. Det er ikke til­latt i Tysk­land. Alt det­te bidrar nok til at man i Alsa­ce kla­rer å pro­du­se­re tør­re ries­ling­vi­ner med til­strek­ke­lig alk­holo­styr­ke.

Det var ikke bare jeg som ble lei av den halv­tør­re tys­ke hvit­vi­nen. Mar­ke­det vil­le ikke len­ger ha den. Man har også i Tysk­land gått over til å pro­du­se­re tør­re viner. Men det er bare de bes­te som får det ordent­lig til, og da gjer­ne med dru­er som er “spät­lese” eller “aus­le­se”, alt­så dru­er som er høs­tet sent og som har mer suk­ker (og som tid­li­ge­re gjer­ne beteg­net søte­re viner, frem­stilt på tra­di­sjo­nelt tysk vis).

På øst­si­den av Rhi­nen fra Alsa­ce, på den tys­ke siden, lig­ger vin­om­rå­det Baden, og litt len­ger øst Schwartz­wald. Det som for meg vir­ker litt påfal­len­de, er at man i Baden dyr­ker gans­ke lite Ries­ling. Hvor­for man her, som er det var­mes­te vin­om­rå­det i Tysk­land, dyr­ker så lite av den dru­en som gir så utmer­ke­de resul­ta­ter på den and­re siden av elven, vet jeg ikke.

Det er mye jeg gjer­ne skul­le ha visst mer om, som f.eks. geo­gra­fi og geo­lo­gi. Ikke en sånn quiz-geo­gra­fi om høyste, laves­te, størs­te og mins­te osv. Men om land­om­rå­der. Noe har jeg etter hvert fått med meg på mine vir­tu­el­le rei­ser langs syk­kel­e­tap­per. Jeg gjen­tar det jeg har sagt man­ge gan­ger før: Det er ingen som lærer mer av dis­se blogg­inn­leg­ge­ne enn meg. Den øvre del av Rhi­nen går gjen­nom en rift­dal, som ble skapt i de geo­lo­gis­ke tumul­te­ne ved dan­nel­sen av Alpe­ne. Alpe­ne (og Pyre­ne­ene) dan­nes ved at den afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten kol­li­de­rer med den euro­pe­is­ke. Afri­ka sky­ver Spania/Portugal og Ita­lia foran seg.

Jeg er vant til å ten­ke på daler som de nors­ke, som is og i noen grad vann har slipt ut av fjel­let. Da blir geo­lo­gi­en gans­ke lik på beg­ge sider av dalen. Når dalen er en sprekk mel­lom to geo­lo­gis­ke for­ma­sjo­ner, blir bil­det et annet. Da kan de to side­ne av dalen geo­lo­gisk være gans­ke for­skjel­li­ge. Rhon­da­len er også en rift­dal. På øst­si­den er det i geo­lo­gisk for­stand gans­ke nytt fjell, som en utlø­per fra Alpe­ne. mens Mas­sif Cen­tral på vest­si­den er mye eld­re fjell. Om det er til­sva­ren­de ulik­he­ter mel­lom de to side­ne av Rhi­nen, vet jeg ikke.

Uan­sett: For å få det bes­te fra Alsa­ce, kjøp en Ries­ling. Ries­ling som har fått litt mer sol og var­me i vekst­pe­rioden, som i Alsa­ce, får gjer­ne et preg av ekso­tisk frukt, og ikke så utpre­get sitrus- og eple­syr­lig­het som den mer nord­li­ge ries­lin­gen. Les Geir Salve­sens Alsa­ce-viner som gjør susen for å få noen anbe­fa­lin­ger. Selv vil jeg leg­ge vine­ne fra Oster­tag med blant anbe­fa­lin­ge­ne. Her er de av Oster­tags viner som er å få på vin­mono­po­let, både av ries­ling og and­re dru­er.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email