I Vini del Giro d’Italia 2011: 5. etappe — inn i Toscana og sangiovesebeltet

Så er vi i gang på ordentlig. Gårsdagens etappe ble som ventet et samlet felt og en massespurt. I dag skal syklistene ut på tredje etappe. Det er ca 90 km med stigning fra ca 40 til ca 130 km, før det bærer utfor og det igjen blir en liten stigning ca en mil før mål. Det er kanskje en etappe hvor noen kan komme løs i et brudd som holder til mål. Men vi skal hoppe fram til femte etappe, som sykles på onsdag.

5. etappe går fra Piombino til Orvieto. Syklistene skal krysse Toscana og ender i Umbria. De skal over noen fjell, men fortsatt er det ganske moderate fjell. Den høyeste toppen de skal over er 930 meter. Du kan se profilen her. Orvieto var et av de kulturelle sentrene i den etruskiske sivilisasjonen. Romerne kalte etruskerne for tusci eller etrusci, og området hvor tuscerne bodde kalte de Toscana, eller i alle fall det som i dag har blitt til Toscana. Så Toscana er området der tuscnere bodde. Etruskerne etterlot seg ingen litteratur og ingen religiøse tekster, så det man vet om dem er basert på arkeologiske utgravinger. Slik sett kan de ligne på våre forfedre her oppe i nord.

Vis større kart.

I dag skal vi inn i hjertet av Toscana, før vi ender i Umbria.

Startbyen Piombino ligger i området Val di Cornia. Produksjonen her har økt ganske mye de senere årene, og særlig rødvinen fra området er ganske høyt respektert. Vi er like syd for det enda mer kjente området Bolgheri, men vinene ligger ikke langt etter se som kommer fra den mer kjente nabo i nord. I Bolgheri produseres en av de mest kjente “supertoscanere” Sassicaia, men den får være til en annen gang.

Vi er i det som gjerne kalles sangiovese-beltet, altså området hvor druen sangiovese dominerer. Dette er bl.a. hoveddruen i Chianti. Men de mest anerkjente vinene fra det området vi nå er inne i er laget på druene Cabernet Sauvignon og Merlot. Pioneren i utviklingen av området var Gualdo del Re. Men den som særlig gjorde området kjent var Tua Rita, med sine viner Redigaffi laget på Merlot, og Guisto di Notri laget på Cabernet Sauvignon og Merlot. Montepelosos er en annen topprodusent i området, med vinene Gabbro av Cabernet Sauvignon og Nardo laget på Sangiovese og Cabernet. Så langt jeg kan se er ingen av disse vinene tilgjengelige på Vinmonopolet.

Før vi forlater Piombino bør vi ta med at øya Elba, hvor Napoleon satt i eksil i 300 dager til han rømte 26. februar 1815 og gjeninntok Frankrike i 20. mars 1815, ligger like syd for Piombino. Her dyrkes det også vin, men det meste av den drikkes av alle turistene som besøker øya.

Når syklistene svinger av fra kysten og setter kursen inn i landet, sykler de først gjennom området Monteregio di Massa Maritima. Dette er en område som ganske nylig har fått DOC klassifisering. Det meste som produseres er Rosso laget på Savngiovese. Men i området produseres det også noe god hvitvin, noe det ellers ikke produseres så mye av i Toscana. De produsenter som omtales som de beste er I Campetti, Serraiola, Suveraia, Montebelli, Moris Farms, Coliberto og Botrona.

Hos Vinmonoplet fant jeg én rødvin fra Monteregio, en Moris Monteregio di Massa Marittima 2004 fra Moris Farms til 240 kr.

Rytterne fortsetter inn i området Montecucco. Det er et også en ganske ny DOC. Området blir spådd en lysende vinfremtid, men har ennå ikke fått fram de helt store vinene. Vinene er for det meste laget på Sangiovese. Tre viner herfra fant jeg hos Vinmonopolet.

Traséen passerer like syd for Montalcino, kjent for sin Brunello di Montalcino. Det er synd å bare passere en av Italias beste viner på denne måten. Men når det står så mye annen vin på menyen til dagens etappe, får den vinen vente til en annen gang. Brunello er en lagringssterk vin, så den tåler nok å vente. Men vil du ha noen å legge i kjelleren til en gang Giroen går gjennom området, så kunne Vinmonopolet by på 62 viner som koster fra 150 til 1290 kr pr flaske herfra.

Turen fortsetter inn i Bianco di Pitigliano og Orcia før man krysser over i regionen Umbria og avlsutter i Orvieto. Om jeg har forstått det rett er Bianco di Pitigliano en DOC hvor det bare produseres hvitvin. Tidligere tillot man relativt mye hvite druer i Chianti. Det gjør man ikke lenger, og i stedet produseres det hvite viner som Bianco di Pitigliano. Orcia ligger mellom de kjente vinområdene Montalcino og Montepulciano, og spås en lys fremtid. Hos Vinmonopolet fant jeg én slik vin, en Ildebrando Bianco di Pitigliano Superiore 2008 til 120 kr.

Størstedelen av vinområdet Orvieto ligger i Umbria, men det strekker seg også over i Lazio. Den produseres for det meste  hvitvin av trebbiano toscano, som man lokalt kaller procanico. I Frankrike er denne druen kjent som Ugni Blanc, og er den viktigste druen for produksjon av Cognac og Armagnac.

Tradisjonelt ble det laget søte og søtlige viner i området, og noen gjør det fortsatt. Det forekommer “edelråte”, og da skrives det gjerne “Muffa Nobile” på etiketten. Men man kan ikke drikke alt på en vinøs etappe som dette. Selv vil jeg foretrekke en av toscanerne fremfor en orvietovin i en slik sammenheng. Seks Orvieto-viner var det jeg fant hos Vinmonopolet.

Se TV2 vintips.

Om Oriveto som reisemål, se ViaMichelin.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

Jeg nevner også boken “The Finest Wines of Tuscany and Central Italy” når vi nå krysser Toscana.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly