I Vini di Giro d’Italia 2011: 13. etappe — fra vin til høyfjell

Så ble det en spurt, og ikke over­ras­ken­de var det Mark Caven­dish som var ras­kest på de sis­te hund­re meter­ne og der­med vant “17.-mai toget”. Men 9. plass til Alex­an­der Kristoff i Giro­en og 3. plass til Thor Hus­hovd i Tour of Cali­for­nia var slett ikke dår­lig på en 17. mai, og en fin burs­dags­hil­sen til Edvald Boa­sson Hagen. Men i dag vin­ner nep­pe Mark Caven­dish, og han vin­ner defi­ni­tivt ikke den etap­pen vi nå skal se på.

13. etap­pe star­ter i Spil­im­bergo og ender på Gross­glock­ner i Øster­rike. Vei­en går opp i 2572 meters høy­de. Jeg mener å hus­ke at Dag Erik Peder­sen en gang på et spørs­mål svar­te at han ikke vil­le snak­ke om Gross­glock­ner, ut over å si at det var det ver­ste han had­de vært med på og at han kom over. Men ut fra løype­pro­fi­len ser det ut til at de ikke skal helt opp, for høy­es­te punkt der viser 1908 meter. Men det er sik­kert hardt nok.

Vis stør­re kart.

Vi har for­flyt­tet oss et godt styk­ke nord­over, og vi star­ter i Fri­uli. Man lærer noe om mer enn vin ved å for­be­re­de slikt som det­te, og det som var nytt for meg er at fri­ulisk er et eget språk som snak­kes av ca 800.000 men­nes­ker i regio­nen. Det er et språk i den reto-romans­ke fami­li­en, reto-romansk er et språk de i alle fall snak­ker i deler av Sveits. Språ­ket kal­les, i føl­ge Wiki­pe­dia, også Øst-Ladinsk, for­di det har ladins­ke røt­ter — som om det sa meg noe som helst. Men ladinsk er et annet språk i den sam­me fami­li­en, som som snak­kes i den­ne delen Dolo­mit­te­ne. På fri­ulisk heter start­byen Spil­im­berc. Men nok prat om prat, og til­ba­ke til vinen.

Vi star­ter i regio­nen Fri­uli-Vene­zia Giulia. Ita­lia er ofte for­vir­ren­de. For Vene­zia lig­ger i regio­nen Vene­to, ikke i Fri­uli-Ven­zia Giulia. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­ans­ke repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Vene­zia-Giulia, etter Juli­us Cæa­sar. Den delen som lå i Vene­to ble kalt Vene­zia-Euganea og delen i Tren­ti­no ble kalt Vene­zia-Tri­den­ti­na. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kal­le regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvit­vins­re­gion.

I føl­ge Vino Ita­li­a­no er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia. Igjen kan vi min­ne om at Ita­lia er et ungt land, som fei­rer sitt 150-års­ju­bi­le­um i år. Fri­uli er nær Øster­rike, hvor også dagens etap­pe ender. Det var et rekrea­sjons­om­rå­de for Øste­riksk adel og kon­ge­li­ge, og det var også en leve­ran­dør av vin til dis­se gans­ke kres­ne kun­de­ne. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også gans­ke sterk påvir­ket fra Frank­ri­ke, og det dyr­kes gans­ke mye “frans­ke” dru­er.

Dagens etap­pe star­ter helt nord i vin­re­gio­nen, der de kar­nis­ke og julis­ke alper begyn­ner. Høye fjell egner seg ikke til vin­pro­duk­sjon. Så vi star­ter i grense­om­rå­det for vin­pro­duk­sjon og beve­ger oss raskt ut av det. Vi er i vin­om­rå­det Fri­uli Gra­ve. Det er stort. De øst­li­ge områ­det beskri­ves som mer inter­es­sant enn det vest­li­ge. Vi er i nord, omtrent midt mel­lom øst og vest. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke vet så mye om den loka­le vin­pro­duk­sjo­nen.

Den bes­te Fri­uli-vinen kom­mer fra de øst­li­ge dele­ne av regio­nen, nær gren­sen til Slo­ve­nia. Col­lio Gorzia­no, Pico­lit, Raman­dolo og Fri­ulu Ison­zo er noen av de bes­te områ­de­ne. Viner laget på Pinot Gri­gio er de mest popu­læ­re. Lokalt er viner basert på Fri­ula­no popu­læ­re, men man skal kan­skje være lokal­pa­triot for å ha dis­se som favo­rit­ter.

Mitt valg for dagen vil nok være en Pinot Gri­gio. For en opera­in­ter­es­sert per­son som meg kan Don Gio­van­ni Pinot Gri­gio 2008 se ut som et inter­es­sant alter­na­tiv. Det lages også noen søte viner av Ver­duz­zo Fri­ula­no. Jeg liker søte des­sert­vi­ner (et glass til des­sert), så Sdric­ca Ved­ruz­zo Fri­ula­no vir­ker også fris­ten­de.

Når det­te er sagt, så er det Vin­ta­ge Tuni­na fra pro­du­sen­ten Jere­man som sies å være refe­ran­sen for super­hvit­vin fra områ­det. Den kan kjø­pes på Vin­mono­po­let for 422,60 kr pr flas­ke. Det er fris­ten­de å sma­ke den­ne, men så langt kjen­ner jeg den bare av omta­le.

Vi har vært inn­om ita­li­ensk geo­lo­gi tid­li­ge­re. I Cam­pa­nia sky­ves den Afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten under den euro­pe­is­ke. Det kun­ne være fris­ten­de å leke med meta­fo­rer her. I Syd-Ita­lia er pres­set fra Afri­ka noe som sky­ves under tep­pet. Men det for­år­sa­ker utbrudd og rys­tel­ser fra tid til annen. I nord møter det mer mot­stand og Alpe­ne tår­ner seg opp. For 100 mil­lio­ner år siden lå Fri­ulia under havet. Gam­mel hav­bunn har fått nye avlei­rin­ger fra fjel­le­ne. Og isti­den har gjort mye for å for­me land­ska­pet. Men mot­stand ska­per også spen­nin­ger. Det var i alle fall et stort jord­skjelv i 1348 og et annet i 1976. Og det har sik­kert vært fler. Skjel­vet i 1976 mål­te 6,9 på Rich­ters ska­la. 989 men­nes­ker ble drept, 2400 ska­det og 150.000 ble hjem­løse. Om noen skul­le være mer inter­es­sert i detal­jer om 1976-jord­skjel­vet kan man f.eks. lese “Map of iso­seis­mals of the main Fri­uli eart­hqua­ke of 6 May 1976” eller The 1976 Fri­uli (NE Italy) eart­hqua­ke”.

Jord­smon­net er pre­get av den­ne blan­din­gen av gam­mel hav­bunn og avset­nin­ger etter isti­den. Gra­ve betyr grus, akku­rat som Gra­ves i Bor­deaux, som jeg var inn­om i kom­men­ta­ren til 18. etap­pe av Tour de Fran­ce 2010. Fri­uli Gra­ve betyr noe slikt som Fri­uli grus, eller kan­skje man kun­ne bru­ke et ord som moréne hel­ler enn grus. Det er for­øv­rig det sam­me ordet som det engels­ke gra­vel.

Det­te er Vin­mono­po­lets utvalg av hvi­te og røde viner fra Fri­uli-Vene­zia Giulia.

Så har jeg noen syn­der å bekjen­ne: I omta­len av cali­for­nisk vin under gjen­nom­gan­gen av 11. etap­pe var jeg litt for raskt. Mine hode­reg­nings­fer­dig­he­ter er kan­skje ikke helt hva de en gang var, og det var litt for arro­gant å sam­men­lig­ne pro­duk­sjons­tall opp­gitt i hekto­li­ter og gal­lon basert på hode­reg­ning. Så i ste­det for 1,5 gan­ger så stor pro­duk­sjon i Abruz­zo som i Cali­for­nia, det skul­le vært 0,15. Alt­så er pro­duk­sjo­nen i cali­for­nia 6–7 gan­ger så stor som i Abruz­zo. Pro­duk­sjo­nen i Ita­lia er 3–4 gan­ger så stor som pro­duk­sjo­nen i Cali­for­nia.

Men det står fast at ca 3/4 av pro­duk­sjo­nen i Cali­for­nia er gans­ke uin­ter­es­sant vin fra Cen­tral Val­ley. Blant den res­te­ren­de 1/4 er det noen meget gode pro­du­sen­ter. Det er gans­ke vans­ke­lig å få over­sikt over cali­for­nisk vin. Men syk­lis­te­ne skal ikke inn­om noen av de mest inter­es­san­te områ­de­ne. Jeg skal avstå fra fle­re kom­men­ta­rer om den­ne vinen.

Italiensk vin

Jeg ble nett­opp opp­merk­som på at André Domi­né “Vin” er på salg hos Bok­kil­den for 150 kr. Det er gans­ke enkelt et røver­kjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-for­mat, den er grun­dig i inn­hold og har meget gode illust­ra­sjo­ner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er det­te en av de bøke­ne jeg oftest benyt­ter som et gene­relt refe­ranse­verk om vin fra hele ver­den. Den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele ver­den er det Frank­ri­ke som for størst plass. Men den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin, og bru­ker ca 100 sider på det­te. Den er her­ved anbe­falt.

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email