Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2012: 12. etappe: Fra fjell til vin

Leave a comment

Etter en hviledag skal rytterne inn i Alpene. Sky har et klart overtak nå, med Chris Froome, Edvald og andre som kan forsvare Bardley Wiggins mot de angrep som må komme om Cadel Evans og de andre ikke allerede har gitt opp.

Dessverre kom det også opp en ny dopingsak i går. Men det var i alle fall ikke en som var tatt under TdF, uten at det gjør saken særlig mye bedre. Vi får håpe det er sant at dette er noe denne rytteren har gjort på egenhånd.

Vi er på vei ut av Alpene, som har kommet til 12. etappe, som skal sykles på fredag den 13., går fra Saint-Jean-de-Maurienne til Annonay Davézieux.

Syklistene skal ut av Alpene. Mot slutten krysser de nordre del av Rhône og ender i Ardeche. Det betyr at vi velger vin fra slutten av etappen.Vi ender i vinområdet Saint-Joseph.

Det er vanlig å dele Rhône i to deler: Nordlig og sydlig Rhône, eller Rhône septentrional og Rhône méridional, som franskmenn kaller det. Det er ikke helt fransk stil å gjøre det enkelt.

Vi kan ikke forstå Rhône uten litt elementær geologi. De som også fulgte I Vini del Giro d’Italia husker kanskje at jeg har vært innom at Afrika presser mot Europa. Det er dette som gir vulkansk aktivitet og det er det som gir jordskjelv i bl.a. Italia. Tilsvarende skyver Afrika den Iberiske halvøy foran seg. Men jeg har ikke satt meg inn i geologien i Spania og Portugal, så den vet jeg lite om. I kollisjonssonene reiser Alpene og Pyreneene seg. Begge fjellkjedene er unge, og de vokser. Mellom disse ligger Massif Central, som er noen hundre millioner år eldre. Uten å gå mer inn i detaljene, så er Rhônedalen riften mellom Alpene og Massif Central. Det er altså en rift-dal, ikke en dal som er laget av is eller vann — selv om vannet selvsagt også har vært med på å forme dalen. Men denne riften er i stor grad fylt opp.

Dette betyr at grunnen er ganske forskjellig på de to sidene, selv om det har blitt rotet en del sammen i løpet av noen hundre millioner år. I nord er vestsiden, eller høyrebredden som man liker å kalle det i Frankrike, gammelt fjell som stort sett er granitt og gneis. Dette er riftkanten av Massif Central. På østsiden er det for det meste avsetninger etter gammel sjøbunn. For 20-30  millioner år siden gikk havet langt opp i Rhônedalen.

Jeg har noen ganger vært innom at vindruer vokser best i dårlig jord, der lite annet trives. Skjønt om vindruene trives er vel ikke spørsmålet. Det kan godt hende at de også gjerne ville hatt det gode liv uten å måtte prestere noe. Men de gir i alle fall best resultat i ganske skrinn jord. Den gode jorden kan med fordel brukes til annet, noe den også gjør. I Rhônedalen dyrkes mye frukt, ikke minst fersken. Markene øst for Rhônen er et flott syn når ferskentrærne blomstrer om våren. Vin dyrkes mest på vestsiden.

Starter vi nordfra, rett syd for der Beaujolais slutter, har vi først Côte Rotie. Der lager de en nydelig vin, men vi får komme tilbake til den en gang touren går gjennom det området. Vi fortsetter inn i Condrieu og innenfor dette igjen det jeg tror er Frankrikes minste område med egen klassifisering: Château-Grillet. Château-Grillet er én vingård som har fått sin egen AOP. Videre sydover er noen områder klassifisert som Condrieu, noen som Saint-Joseph, men Saint-Joseph tar etter hver over. På vestsiden avsluttes det nordlige Rhône med Cornas og Saint-Péray. Vi skal komme tilbake til Saint-Joseph.

Men vi får ta en liten tur på østsiden også. Der finner vi nemlig Hermitage ved den lille byen Tain-Hermitage. Hermitage er en høyde rett bak byen, og her dyrkes en av Frankrikes beste viner. Denne høyden hører geologisk til på vestsiden av Rhônen, men det har blitt en sprekk vest for Hermitage som elven har valgt. Rundt Hermitage finner vi Crozes-Hermitage, som ikke helt når opp til Hermitage. Som om ikke vinen Hermitage kunne være nok for en liten by, så produserer man også sjokoladen Valrhona i Tain-Hermitage. 12. etappe i Tour de France 2010 gikk gjennom Tain-Hermitage, og da hadde jeg en mer fyldig omtale. Vi kommer sikkert tilbake hit et senere år, og da får vi repetere detaljene. Men jeg nevner at jeg i 2006 hadde gleden av å være på et fire-dagers sjokoladekurs hos Valrhona, og at jeg har lagt ut en billedserie fra dette på Facebook. Da var vi også på vinsmaking hos Chapoutier, og jeg hadde inntrykk av at de hentet fram noen litt edlere dråper når Valrhona booket smaking for sine kursdeltakere enn de gjorde for vanlige vinturister.

I dag krysser rytterne litt lenger nord og kommer inn omtrent midt i Saint-Joseph. De svinger sydover og sykler ca 13 km langs elven og dermed gjennom vinområdet, før de svinger opp i høyden mot mål.

Klimaet i den nordlige delen av Rhône er en overgangssone mellom kontinentalt klima som man finner i Burgund, og middelhavsklima. Om vinteren og et stykke ut på våren kan Mistral-vinden være ganske kraftig. Det er en kald vind fra nord. De beste vinområdene er sydvendt og ligger i le for denne vinden.

Saint-Joseph er et langstrakt område — ca 60 km langt. Opprinnelig besto Saint-Joseph av seks kommuner rundt Tournon. Området ble utvidet med 20 nye kommuner i 1969, men på begynnelsen av 80-tallet ble området redusert. Mange vinmarker er bratte og krevende for vinbøndene. Det er den neststørste appelasjonen i det nordlige Rhône — etter Crozes-Hermitage. Dette gir ganske stor variasjon. I nord kan vinene minne om Côte Rotie og Condrieu. I syd kan de minne om viner fra Cornas. De beste og mest typiske vinene kommer fra det historiske Saint-Joseph i syd.

90% av vinen som produseres er rødvin basert på Syrah. Det er typiske Syrah-viner, men karakter av røde bær (særlig kirsebær) og krydder. Men den kan være noe lettere enn annen vin fra området. De sydvendte skråningene gjør at markene får inntil to timer mer sol per dag sammenlignet med Hermitage. Det gjør at druene modner fortere, og i sin tur gjør det at vinene utvikler seg raskere. Det sies at man drikker Saint-Joseph mens man venter på at Hermitage skal bli drikkemoden. Det er tillatt med inntil 10% hvite druer, Roussanne og Marsanne, i rødvinen. Hvor vanlig det er å benytte seg av dette, vet jeg ikke.

Det produseres også noe hvitvin på druene Roussanne og Marsanne. Jeg skal komme litt tilbake til vin laget på disse druene i morgen.

Den som vil vite mer om viner fra det nordlige Rhône vil finne mye i boken The Wines of the Northern Rhone. Boken er fra 2005, men jeg har ikke inntrykk av at det har skjedd så veldig store endringer i dette området siden den gang.

Vinmonopolet har 20 røde og en hvit Saint Joseph i sine lister.

Den hvite er laget på 100% Marsanne, som jeg må innrømme at jeg foreløpig ikke kjenner så godt — i alle fall ikke som annet enn en drue som inngår i viner laget med flere druer. Men nettopp derfor er det kanskje grunn til å smake denne.

Jeg griper denne muligheten til å si litt om en-drueviner kontra blandingsviner. Vi var en liten tur i Burgund på hviledagen. Der er det bare en-drueviner. De røde er laget på Pinot Noir, de hvite på Chardonnay. Men i Champagne og Bordeaux lages det mest blandingsviner. Ulike druer kan utfylle hverandre. Noen hvite druer har kanskje “kropp” og fylde, men mangler syre. Andre kan ha mye syre men gi litt spinkle viner. Beveger vi oss over i rødvin kan f.eks. en drue som gir harde viner mens en annen kan gi bløte viner. Cabernet Sauvignon og Merlot er eksempler på dette. Ulike druer kan utfylle hverandre og balansere hverandre på andre måter.

En-drueviner har vært en motesak, kanskje særlig i USA. På 90-tallet var “a house-chardonnay” en ganske vanlig bestilling på restauranter i USA, og kanskje er det slik fortsatt. Det er ikke uten grunn at mange produsenter blander flere druer, og at det i en del områder er krav om at vinen skal lages av flere druer. Men hvis man vil lære om vin, da er det alltid interessant å smake noen en-dureviner for å isolere det som er det karakteristiske for nettopp den druen. Da kan man kanskje også lettere identifisere hva den bidrar med i en blanding.

I boken Kjøtt og vin anbefaler Trond Moi og Toralf Bølgen en St Joseph til en entrecôte med klassisk pepersaus. Jeg tillater meg å sitere hele begrunnelsen for dette vinvalget:

“Entrcôte er er en del av storfeet med mye deilig innmarmorert fett, og harmonerer derfor godt med relativt kraftige og tanninrike rødviner, som i møtet med dette fettet mykner til en uimotståelig fruktrus. Den milde peppersausen vil stå seg godt med en klassisk vin fra Rhône, men kanskje ikke de aller kraftigste utgavene. La oss gå til appellasjonen St. Joseph i det nordlige Rhône. Her lages det flotte viner på druen syrah som besitter akkurat den faste karakteren vi er ute etter, og dessuten har fruktigheten i disse vinene et lite snev pepper. Rett og slett hånd i hanske.”

Det blir nok grillet entreôte med en St. Joseph til middag etter den etappen!

Vil man ha noe lettere presenterer de samme to herrer sprøstekt kyllinglår på hviløkscouscous. Til denne anbefaler de en hvitvin uten for mye syrlighet, gjerne en vin laget på druen Viognier. Dens hovedområdet er omtrent her, eller egentlig litt lenger nord, i Condrieu. Man forbinder Rhône så sterkt med rødvin at det kan være greit å bli minnet om at de også produserer utmerket hvitvin i dette området. Men Bløgen & Moi anbefaler en syd-fransk landvin i dette tilfellet, så da kan vi nok gå til en av de rimeligere Vioginer-vinene fra Languedoc.

Vi reiser litt sydover i Rhône-dalen for å møte dagens komponist, den store orgelkomponisten Olivier Messiaen. Han ble født i Avignon i 1908 og døde i Paris i 1992. Han utviklet sitt eget tonespråk. De som kjenner orgelmusikk generelt og Messiaen spesielt bedre enn hva jeg gjør, sier at de kan identifisere en komposisjon av Messiaen umiddelbart. Men vi skal starte med fløyte og piano. Messiaen var komponist, organist og ornitolog. Det bør ikke overraske noen at en fugleinteressert komponist lar seg inspirere av fuglesang.

I 1952 ble Messiaen spurt om han kunne komponere et stykke for de som skulle prøvespille på fløyte for å komme inn på musikkonservatoriet i Paris. Resultatet ble “Le merle noir” for piano og fløyte. Le Merle Noir er stær, eller blackbird som denne fuglen heter på engelsk. Mange i min generasjon knytter Blackbird musikalsk til Paul McCartney. Men her har Olivier Messiaen basert hele komposisjonen på stærens sang.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=lyaev0kabtg[/youtube]

Vi må selvfølgelig også ha orgelmusikk av Olivier Messiaen. Og hva er vel da bedre enn å slippe til mesteren selv? Da vi var innom Cesar Franck til prologen, nevnte jeg at mange komponister var kjent som fantastiske improvisatører. Men uten opptaksteknologi var deres improvisasjoner kun tilgjengelig for de som var til stede. Vi får aldri høre improvisasjonene til Johann Sebastian Bach, Ludwig van Beethoven eller Cesar Franck.. Men men nyere komponister er det mulig. Her improviserer Olivier Messiaen på orgel i Église de la sainte Trinité i Paris, hvor han var organist i mer enn 60 år.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=SY7g0ULVl2I[/youtube]

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.