Frankrike, Languedoc, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2012: 13. etappe: Flatt, men mye interessant vin.

1 Comment

Thomas Voeckler er Frankrikes yndling så det var en populær seier i går. Han og Sylvain Chavanel er to ryttere som alltid satser friskt og ofte gjør nokså håpløse forsøk. Men som Thomas Voeckler sa i et eller annet intervju etter nok et forsøk som ikke førte til noe: Jeg vet jo at det sannsynligvis ikke går, men jeg må jo bare forsøke. Og noen ganger går det. I går gikk det. Når han ikke lykkes er han nesten like blid. Derfor er han så populær.

Jeg har også stor sans for Jens Voigt. Etter 8. etappe skrev han at han håpet at de andre kanskje kunne glemme ham noen minutter, slik at hans solobrudd kunne lykkes. I går så det nesten ut til at de hadde glemt ham til han dukket opp fra intet på slutten og kom inn som nr 3. Les hans beskrivelse av bruddet her. Det er alltid morsomt å lese Jens Voigt.

I dag skal rytterne ut på årets store alpeetappe. Men vi er ute av fjellene og skal ut på mellometappen mellom Alpene og Pyreneene. 13. etappe sykles på Frankrikes nasjonaldag, så det er etappen alle franske syklister drømmer om å vinne. Den går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Le Cap d’Agde.

I fjor startet 16. etappe samme sted, men da gikk den østover til Gap. Det er en etappe få sykkelinteresserte nordmenn glemmer. Tre syklister kom sammen mot mål: Thor Hushovd, Ryder Hesjedal og Edvald Boasson Hagen. Thor Hushovd vant, med Edvald Boasson Hagen på andre. Vi tillater oss å ta med denne setningen fra den offisielle omtalen av dagens etappe:

“During the 2011 Tour, the Norwegian riders were inspired by this start in Drôme, as Thor Hushovd finished first ahead of his fellow countryman Edvald Boasson Hagen, a unique double success.”

Vi kan tåle å friske opp minnene fra 16. etappe i 2011. Dette er et sammendrag fra  britiske ITV4, så det er uten lett sjåvinistiske norske kommentatorer. Det er greit å bli minnet om at det ikke bare er vi nordmenn som er imponert over innsatsen til Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=xyv4u4kLwU4[/youtube]

Som man vil huske, så fikk Edvald Boasson Hagen sin revansje og vant dagen etter. Det var på den etappen Thomas Voeckler og en del andre syklister kunne være glade for at det ikke var parkerte biler eller andre hindre på den lille plassen foran huset som lå ved en litt vanskelig sving. Jeg tok med en video fra denne etappen til 17. etappe i årets Giro d’Italia (det var målgang i Italia). Vi bør ha lov til å mimre litt her. Det var etter dette at den franske sportsavisen l’Equipe gikk over fra å skrive begeistret om rovdyret Thor Hushovd (etter at han hadde vunnet etappen inn til Lourdes), til å klage over at nordmennene var uhøflige som forsynte seg med alt av seiere, damer og annet som de mente franskmenn burde få litt mer av. Jeg klipper inn et avsnitt fra det jeg skrev etter den etappen:

“De [de franske TV-kommentatorene] gjen­tar sta­dig at Norge har to del­ta­kere og fire etappe­seire. I gårs­da­gens L’Equipe hadde man reg­net seg fram til at Frank­rike med sine 45 del­ta­kere burde hatt 67,5 etappe­seire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suk­sess­fak­tor som Norge. Det var før Edvalds seier. Leg­ger man den inn i bereg­nin­gen burde Frank­rike hatt 90 etappe­seire. Det er ikke sjå­vi­nis­tiske norske kom­men­ta­to­rer som skri­ver slikt, det er Frank­ri­kes største sports­avis. Jeg er spent på hva de har fun­net på i dag, selv om de nå har flyt­tet fokus til sammenlagtkandidatene.”

Men denne gangen er det en flat etappe, som sannsynligvis ender i en massespurt. Vind kan imidlertid spille en betydelig rolle her. Uansett vil vi nok ikke få noen ny norsk seier på denne etappen. Dette er en etappe for Mark Cavendish, og Edvald Boasson Hagens jobb vil bli å hjelpe Cavendish.

Cap d’Agde er en av badebyene som ble bygget opp langs Languedoc-kysten etter initiativ fra Charles de Gaulle. Det var ikke nok plass på den klassiske Côte d’Azur. Og han var nok ikke så veldig begeistret for at mange franskmenn brukte feriepengene sine i Spania i stedet for i Frankrike.

Rytterne kommer inn fra Sete, og hele veien fra Sete til Cap d’Agde er det strand — en av de beste langs en kyst med nesten sammenhengende strand fra Marseille til Pyreneene. Etter Dag Otto Lauritzens nakenstunt i 2009 vet vel alle sykkelinteresserte nordmenn at her er det også en nakenstrand.

Vinmessig er dette en interessant etappe. I går var vi i den nordlige delen av Rhône. I dag starter vi i den nordligste delen av den sydlige delen av Rhône.

Som nevnt i går deles Rhône vinmessig i to deler. Den sydlige delen er en trekant med Costiere de Nîmes i syd-vest, Côtes-du -Luberon i syd-øst og Grignan-Les Adhemar (Coteaux du Tricastin) i nord. Dette er et mye større område enn det nordlige Rhône. Variasjonen er større og det er vanskeligere å peke på felles karakter. Men nå er det middelhavsklima og druen Grenache har fått en viktig rolle. Det er blant annet en viktig drue i Chateauneuf-du-Pape, men brukes også i mye annen middelhavsvin.

Jeg nevnte i fjor at det som var AOP Coteaux du Tricastin fra og med årgang 2010 har skiftet navn til Grignan-Les Adhemar. I Frankrike forbindes Tricastin med atomkraftverk, og etter en mindre ulykke i atomkraftverket i 2008 ønsket ikke vinprodusentene lenger å bli forbundet med navnet Tricastin. Jeg skrev ellers en del om Grignan-Les Adhemar (Coteaux du Tricastin) til 16. etappe i fjor, så jeg gjentar ikke det i år. Det er nok av andre viner å velg blant langs dagens etappe.

Vi kan starte med et lite blikk tilbake i vinhistorien. Et stykke syd for Avignon, i Beaucaire, har man startet å produsere vin slik de gamle romerne gjorde det. Er er et innslag om dette som ble laget for TV2 til TdF 2007.

[vimeo]http://vimeo.com/991072[/vimeo]

Jens Voigt har bragt geocaching inn i TdF ved å si at å finne en cache var prioritet 1 på hviledagen, og siden rapportere mission completed. Så da kan jeg vel rapportere at det er en fin trail i Beaucaire, der de altså lager denne historiske vinen. En gammel jernbanetrasé har blitt gjort til turvei. Dette er den første cachen i serien. Den er fin å sykle, og vi nordmenn kan til og med se med en viss stolthet på at en vei heter Allée de Narvik. Jeg har også latt geocacher være premier et et lite treningsprogram på sykkel, men det er nok et veldig slapt program i forhold til hva de som sykler aktivt holder på med.

Syklistene krysser Rhône rett etter start og vi kommer inn i det som i stor grad er et Côtes du Rhône Village område. I Rhône er det, som så mange andre steder, et hierarkisk klassifiseringssystem. På det laveste nivået i dette hierarkiet er Côtes du Rhône, som kan benyttes i alle klassifiserte områder. På nivået over er det noen områder som har rett til betegnelsen Côtes du Rhône Village. Det er områder som gjerne gir litt bedre kvalitet. Ytterligere et trinn opp på klassifiseringsstigen finner vi områder som kan sette kommunenavnet etter Côtes du Rhône Village, f.eks. Côtes du Rhône Village Chusclan og Côtes du Rhône Village Laudun, som dagens etappe går gjennom etter at syklistene har krysset Rhônen. I den første av de to produseres først og fremst rødvin og rosévin, mens det i den andre også produseres mye hvitvin av druene Clairette, Rousanne og Bourboulenc. Vi forbinder gjerne Rhône med rødvin, med det produseres også utmerket hvitvin i området, om enn ikke like mye som rødvin.

Når vi har syklet ut av Côtes du Rhône Village etter ca 40 km, er det en ganske vinfattig strekning på 50-60 km. Deretter kommer vi inn i Languedoc-Roussillon.

Languedoc var en gang et område kjent som storprodusent av billig bordvin, hvor kvantitet var prioritert foran kvalitet. Som i så mange andre områder satses det nå på kvalitet. Men som Henning Kvitnes synger: Evig eies kun et dårlig rykte. Derfor benytter jeg enhver anledning til å understreke at det nå produseres mye god vin i dette området. Den som nærmer seg vinene fra Languedoc med forutinntatte meninger om at man der bare produserer billig og uinteressant konsumvin, vil nok kunne gjøre tilsvarende erfaring som når Vinmonopolets produktsjef Trond Otrebski beskriver sitt møte med Languedoc-Roussillon i Vinbladet 4/09, da Vinomonopolet valgte Languedoc-Roussillon som fokusområde:

“- Det folk forbinder med vin fra Languedoc-Roussillon er først og fremst kvantitet, sier Otrebski. Ja, han innrømmer at det nok var det han først tenkte selv også da han gikk i gang med arbeidet. Dette er tross alt verdens største vinområde!

Han var på jakt etter viner av høyere kvalitet og i en ny og annerledes stil enn det som fantes i sortimentet fra før – ikke så varm fruktkarakter og mer preg av jorda druene har vokst i.

– Men vi fikk litt av en overraskelse da vi kom hit og så hvor fantastisk høy kvaliteten var. Og plutselig endret målet vårt seg. Istendenfor å lete etter gode viner til moderate priser, ønsket vi nå å finne toppviner i alle prisklasser — virkelig seriøse viner som tåler sammenlikning med vin fra de beste vinområdene i Frankrike.

(…)

Her finnes “Grand Cru-er” på høyde med dem en finner i Burgund. Vinen har en annen stil, men når det gjelder kvalitet, ligger de absolutt ikke tilbake for noe, mener han.”

Vi kan avslutte denne innledende delen med denne uttalelsen i André Dominé “Vin”, etter en gjennomgang av utviklingen i Languedoc-Roussillon (en fremstilling som jeg har hentet en del fra):

“Derfor gir Languedoc og Roussillon i dag verden suverene viner med en helt enestående middelhavskarakter.”

Det dårlige ryktet som vinen hadde var vel fortjent. Men det var for 20-30 år siden. I dag kan de beste vinene herfra måle seg med hva som helst av store viner. Middelvinene holder god kvalitet og gir meget god valuta for pengene.

Omtrent i det rytterne passerer grensen mellom departementene Gard og Herault, ikke så lenge etter at de har fått mat (men neppe vin), kommer de inn i Pic Saint Loup, som etter min mening er et av de beste vinområdene i Languedoc. Jeg drikker ganske mye vin herfra når jeg er i dette området. Når rytterne kommer inn i dette området passerer de ikke langt syd for det som er en av de beste produsentene i området: Clos Marie.

Pic Saint Loup har navn etter en av to karakteristiske topper. Den til venstre på bildet er Pic Saint Loup og den til høyre er Montagne d’ Hortus. Syklistene skal opp i dalen mellom disse.

Etter at rytterne har tatt av fra vei D 17 og begynner å sykle oppover, passerer de Domaine d’Hortus og Bergerie l’Hortus. Det er like før mellomsprinten. Jeg har drukket en god del vin fra disse produsentene. Vinmonopolet har Domaine de l’Hortus Grande Cuvée 2007 til 237,- kr  og Bergerie de l’Hortus 2010 til 162 kr. Det er relativt kraftige rødviner, og ikke typiske sommerviner. Men begge er gode kjøp etter min vurdering. Like ved ligger en annen produsent hvis vin jeg kjøper relativt ofte: Mas Bruguière. Denne vinen er ikke å få på Vinmonopolet. Går det som jeg har tenkt, vil jeg stå omtrent ved innkjøringen til disse vinprodusentene når feltet passerer. Da rekker jeg hjem etterpå tidsnok til at jeg kan se avslutningen på TV.

Pic Saint-Loup er først og fremst et rødvinsområde, med viner laget på Syrah og Grenache. Men jeg har fått stadig mer sans for hvitvinen fra dette området. De gode produsentene bruker gjerne druen Roussanne, ofte sammen med Marsanne. Dette er ikke av de druene man oftest hører om og de går for å være vanskelige å dyrke. De gir en smaksrik og fruktig vin med urtepreg. Den er kanskje litt kraftig som terrassevin, og heller ikke den jeg vil velge til lette sommerretter som reker og blåskjell. Men til sjømat med litt mer kraft er den ypperlig.

Disse druene brukes også mye i hvitvin fra Rhône. Hvit Hermitage og hvit Châteauneuf-du-Pape er blant annet laget med Roussanne. Men Hermitage er dyr, både i rød og hvit utgave. Det er også den hvite Châteauneuf-du-Pape som er listeført på Vinmopolet. Ch. de Beaucastel er meget god, men så dyr at man ikke kan anbefale noen å kjøpe den før man i alle fall vet at man liker stilen. De har to som er litt rimeligere, men vi snakker fortsatt om viner til nesten 300 kr pr flaske.

Hvite viner fra Pic Saint-Loup er dessverre ikke å få på Vinmonopolet. Det er heller ikke viner fra en av mine favoritter like i nærheten, Château Puech–Haut. Det er en dyr vin etter lokal standard 23,50€ pr flaske for Tête de Bélier og 15€ for Prestige var de prisene jeg fant sist jeg sjekket. Den første er laget med 70% Roussanne, 20% Marsanne og 10% Brenache Blanc. Prestige har 40% Roussanne, 40% Marsanne og 10% Grenache Blanc i det jeg har sett. Men her er det noe som ikke stemmer, for jeg er sikker på at også den vinen er laget på 100% druer.

Dom. Clavel Cascaille 2010 er laget med 50% Roussanne og 50% Grenache blanc. Den er å få på Vinmonopolet og koster 160 kr. Den kommer fra vinområdet Mejanelle, som er flatlandet rett øst for Montpellier. Vinmarkene går her omtrent helt inn til byen. Dette er en vin som har noe av den Roussanne-karakterne som i alle fall jeg liker. Skal jeg kjøpe hvitvin her i syd, velger jeg stadig oftere en vin basert på Roussanne. Det er også noen andre viner laget med Roussanne som er å få på Vinmonopolet. Men de har jeg ikke smakt, og siden det alltid er blandinger med Roussanne og andre druer, tør jeg ikke si noen om dem.

Syklistene passerer litt vest for Montpellier, og sykler da gjennom Saint-Georges d’Orques. Jeg må innrømme at akkurat dette området vet jeg ikke så mye om. Men det sies at USAs andre president, Thomas Jefferson, skal ha bedt sin finansminister om å sette ned tollen på vin fra Saint-Georges-d’Orques. Å lære folk å drikke god vin var det beste middelet for å bekjempe alkoholisme, mente Jefferson.

Jeg tar med en drue til som vi finner en del av i Languedoc, men ikke så mye i klassifisert vin: Viognier. Det er en drue som gir en ganske fyldig vin men relativt lite syre. Den har gjerne en viss aprikoskarakter i smaken. Det er ikke den vinen jeg vil velge som en frisk hvitvin på terrassen en varm sommerdag. Den er nok heller ikke førstevalget til sommerlig sjømat. Men til mye annen mat er den et godt valg. Velger du en hvitvin til kylling, svin eller annet lyst kjøtt, kan en viognier-basert vin være aldeles utmerket.

Viognier er en drue som har sitt hjemmeområde nord i Rhône. Den beste Viognier kommer fra Condrieu, men viner derfra koster. De to hvitvinene som Vinmonopolet har herfra koster over 300 kr pr flaske. Prøv heller en vin fra det sydlige Rhône eller Languedoc. De gir god valuta for pengene, og du får et inntrykk av hvordan en Viognier-vin er.

Vi nærmer oss avslutningen på etappen, og kan ta med litt dessertvin. Mellom Montpellier og Sete skal vi gjennom to områder som er kjent for sine søte Muscat-viner: Muscat-de-Mireval og Muscat-de-Frontignan. Begge områdene ligger på sydsiden av åsryggen la Gardiole, som beskytter mot kalde vinder fra nord. Områdene er sydvendte og får mye sol, samtidig som nærheten til sjøen virker tempererende. Druen Muscat gir gode, men relativt enkle, søte viner. Men de passer f.eks. utmerket til jordbær.

I dette området må vi også ta med vermuth. Mellom Sete og Cap d’Agde sykler rytterne på den ganske smale stripen mellom havet og Etang de Thau. I den syd-vestre enden av Etang de Thau ligger Marseillan. Det er her de lager Noilly Prat. Skal man først ha vermuth er det denne man bør ha. Mange leser feil når de ser stedsnavnet Marseillan, og tror det er Marseille — og at Noilly Prat kommer derfa. Men Marseillan er altså et helt annet sted enn Marsielle.

Bare er par kilometer før mål, mens spurterne posisjonerer seg for det avgjørende slaget på denne etappen, passerer de Marseillan Plage, og like på innsiden finner vi en liten vei med dette velklingende navnet. Skulle jeg drive hotell ville jeg neppe lagt det i denne veien, selv om jeg ikke kjenner opprinnelsen til dette gatenavnet.

Marsiellan er også det østlige startpunktet på Canal du Midi. Dette er en kanal hvor man kan reise fra Middelhavet til Atlanterhavet. Den står på UNESCOS verdensarvliste. Den ble bygget på 1600-tallet, og er på de fleste måter et utrolig prosjekt. Men vi får komme tilbake til den en gang vi er tettere på kanalen.

Om noen et øyeblikk skulle lure på hvorfor jeg valgte Olivier Messiaen i går, selv om vi dag er nærmere hans fødeby Avignon, så er det fordi jeg i dag vil ha med en av Frankrikes store visekunstnere: Georges Brassens. Han ble født i Sete 1921 og døde i 1981. Han er begravet i Sete. Georges Brassens er ikke særlig kjent utenfor Frankrike, og sangene hans regnes for å være vanskelig å oversette. Jeg har tatt med “Les Copains D’abord”, som betyr vennene først. Men i sangen er det navnet på en båt. En grunn til å velge denne sangen er at denne sangen er oversatt til engelsk og spilt inn av Asleep At The Wheel under tittelen “Friendship First”. Men jeg har selvfølgelig valgt Georges Brassens egen versjon.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=rslShTbqNbo[/youtube]

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.